Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en malteser/bichon frise på ca. ett og et halvt år. Jeg og samboer skaffet han sammen, og det var tydelig fra starten av at han ble sett på som "lederen". Han var veldig streng, og bikkja var redd han i starten. Hunden oppførte seg svært annerledes mot meg når jeg var alene med han enn når vi var sammen alle tre. Når samboer og jeg nå flyttet fra hverandre og jeg beholdt hunden så har denne oppførselen eskalert.

Han begynner først å gå rundt å pipe. Når jeg ignorerer dette så eskalerer det til biting/napping i ben og ermer, ofte jokker han på meg, og bjeffer. Han peser noe voldtsomt også. Føler jeg har forsøkt alt uten at noe har fungert. Kjefting skjønte jeg fort at ikke funker - da får han oppmerksomhet slik han ønsker og oppførselen gjentas. Har forsøkt å ignorere han ved å binde han til bordet eller sette han i bur. Problemet da er at han begynner å bjeffe så høyt at naboene blir plaget av det. Dette pågår fra jeg kommer hjem fra skolen og helt til vi legger oss. Det er spesielt etter tur og på kveldene han blir ekstra slitsom. Han får nok mosjon (30 min om morningen - 1 time på ettermiddagen og 1 time på kvelden), og jeg driver litt lydighetstrening på daglig basis. 

Er hel utslitt av situasjonene slik den er nå og trenger desperat råd for hva jeg skal gjøre. Omplassering er uaktuelt.

 

Skrevet

Jokking og pesing( når det helt klart ikke kommer av varme) er typiske tegn på stress. Pesing kan også være et utrykk for smerte. 

Å binde fast eller sette en slik hund i bur, er ingen løsning. Bur er forøvrig ingen løsning i det hele tatt, forutenom i transportsammenheng. 

Som du forklarer det virker det som hunden er stresset og usikker , var samboer så streng med hunden at hunden var redd samboer, hjalp det nok ikke akkurat på heller. 

Hvor mye er hunden alene hver dag og hvor er han når han er alene hjemme? 

Skrevet

Hunden er alene ca. 5 timer om dagen. Det virker som det går fint (øvde på det fra han var liten), han ligger da og sover det meste av tiden, enten i buret eller på sofaen. Ja det er tydelig at han er stresset, men jeg klarer bare ikke å forsto hvorfor..:(

Skrevet

Jeg synes det høres ut som om han ikke aner hvordan han skal forholde seg når han evt kjeder seg, ikke vet hva han skal gjøre. 
Du må antakeligvis lære ham at han skal legge seg i ro, han lærer ikke det av at du ignorerer ham eller stenger ham bort. Du må aktivt gå inn for å lære ham det. Hunder liker å ha litt rammer rundt livet sitt. 

Hver gang han begynner å stresse, så ber du ham om å gå å legge seg et bestemt sted. I starten må du vise ham stedet, og så be ham om å legge seg ned. Hver gang han forsøker å reise seg, så ber du ham om å legge seg. Det er også lov til å si NEI, men da må du igjen gi han en kommando på at han skal legge seg. HVER gang. Du må være konsekvent og ikke gi opp. Det skal ofte veldig lite til for å snu en sånn stressadferd, men man MÅ altså gjennomføre det skikkelig. Ikke bare gi opp. Og nei, hunden skal ikke få noen belønning for å gå og legge seg. Da får den bare en forventning til at den skal få mer belønning, og da lærer den ikke å slappe av. 

  • Like 4
Skrevet

Vi har en sånn en. Når vi bodde som en familie så var det veldig likt det du beskriver, hun ble veldig stresset av å skulle følge med alle sammen. Det var så mye som skjedde hele tiden. Nå når vi bor alene så er hun en helt annen hund, men det ble verre før det ble bedre. Jeg har prøvd ut litt forskjellig for å se om det kunne hjelpe. 

Jeg hadde henne i nærheten av meg konstant med mindre hun fant på en rolig aktivitet av seg selv, som for eksempel tygge på et bein eller ligge å leke med en sokk. Dette syntes hun enten veldig fint eller fryktelig kjedelig, men hun begynte ikke å hyle eller stresse, hun bare klaget over hvor teit det var at hun måtte ligge på badet menns jeg dusjet. 

Det andre var at jeg prøvde å gjøre dagene så rolig som mulig og dette betydde faktisk at i en periode så gikk jeg kanskje ikke så mye tur som jeg burde og jeg gikk på tider av døgnet hvor vi ikke møtte ting som kunne kave henne opp. Vi var heller ikke på hundetreninger på en god stund fordi selv om hun elsket det så gjorde det henne helt kokt etterpå. Vi var mest på fjellet eller plasser hvor det eneste interessante var å lukte hvor andre hadde vært. hun fikk heller ikke leke noe særlig med ball og andre leker, men en sokk eller annen form for draleke (uten pels og ball) funket ganske fint som belønning i tillegg til godbiter.

Dette var ikke fordi jeg prøvde å unngå stressende situasjoner fordi jeg syntes det var så slitsomt, jeg gjorde det fordi hun pga sin travle hverdag med alt for mye aktivitet og bråk og stimulering rett og slett tippet over og dette hadde pågått over så lang tid at hunden var konstant stresset. Hun spiste ikke, var syltynn, klarte ikke sove. Det som vi egentlig trodde kunne være allergi var pga høyt stressnivå. Hun bet seg på potene og lagde stygge sår og skrapte opp ørene. 

Nå i dag er hun veldig flink å ta det piano. Hun ligger å sover så lenge ingenting skjer eller leker litt med sokker og muligens spiser på et tyggeleke/bein. Hun kan være alene løs og driver ikke å kaster rundt alt hun finner. Hun kan også være med på akkurat like mye aktivitet som hun gjorde før, men i det sekundet hun begynner å vise tegn på at det koker over så har vi noen rolige dager for at hun skal få lande litt. 

Skrevet

Hunden greide å være rolig med din samboer som var streng (om hunden ble redd, så er det kanskje ikke helt metoden å velge, men det sier uansett noe om hva hunden trenger for å bli rolig, altså grenser/regler), Når hunden er alene greier den også å slappe av, ergo er det strengt tatt ikke hundens evne til å slappe av som er problemet så lenge den ikke har forventninger til at det skal skje noe. 

Så jeg sier som siri, du må hjelpe hunden å slappe av, vær konsekvent og vær tydelig, vær gjerne streng og i den forstand, men ikke sint eller slem med hunden. Lær hunden "legg deg", og bruk den kommandoen hver gang han blir urolig, gjerne før det eskalerer for mye. I starten kommer du nok til å måtte gjenta deg selv til du blir grønn, men så kommer det til å gå inn og hunden kommer til å bli roligere og heller gå å legge seg. Og som siri også sier, ikke gjør det til en lydighetsøvelse hvor den får godbit eller ros hver gang den går å legger seg, det resulterer ofte bare i at de spretter opp igjen eller ligger spent og venter på mer, ikke legger seg å slapper av som de skal. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...