Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppmerksomhetssyk hund


Maltichon
 Share

Recommended Posts

Jeg har en malteser/bichon frise på ca. ett og et halvt år. Jeg og samboer skaffet han sammen, og det var tydelig fra starten av at han ble sett på som "lederen". Han var veldig streng, og bikkja var redd han i starten. Hunden oppførte seg svært annerledes mot meg når jeg var alene med han enn når vi var sammen alle tre. Når samboer og jeg nå flyttet fra hverandre og jeg beholdt hunden så har denne oppførselen eskalert.

Han begynner først å gå rundt å pipe. Når jeg ignorerer dette så eskalerer det til biting/napping i ben og ermer, ofte jokker han på meg, og bjeffer. Han peser noe voldtsomt også. Føler jeg har forsøkt alt uten at noe har fungert. Kjefting skjønte jeg fort at ikke funker - da får han oppmerksomhet slik han ønsker og oppførselen gjentas. Har forsøkt å ignorere han ved å binde han til bordet eller sette han i bur. Problemet da er at han begynner å bjeffe så høyt at naboene blir plaget av det. Dette pågår fra jeg kommer hjem fra skolen og helt til vi legger oss. Det er spesielt etter tur og på kveldene han blir ekstra slitsom. Han får nok mosjon (30 min om morningen - 1 time på ettermiddagen og 1 time på kvelden), og jeg driver litt lydighetstrening på daglig basis. 

Er hel utslitt av situasjonene slik den er nå og trenger desperat råd for hva jeg skal gjøre. Omplassering er uaktuelt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking og pesing( når det helt klart ikke kommer av varme) er typiske tegn på stress. Pesing kan også være et utrykk for smerte. 

Å binde fast eller sette en slik hund i bur, er ingen løsning. Bur er forøvrig ingen løsning i det hele tatt, forutenom i transportsammenheng. 

Som du forklarer det virker det som hunden er stresset og usikker , var samboer så streng med hunden at hunden var redd samboer, hjalp det nok ikke akkurat på heller. 

Hvor mye er hunden alene hver dag og hvor er han når han er alene hjemme? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som om han ikke aner hvordan han skal forholde seg når han evt kjeder seg, ikke vet hva han skal gjøre. 
Du må antakeligvis lære ham at han skal legge seg i ro, han lærer ikke det av at du ignorerer ham eller stenger ham bort. Du må aktivt gå inn for å lære ham det. Hunder liker å ha litt rammer rundt livet sitt. 

Hver gang han begynner å stresse, så ber du ham om å gå å legge seg et bestemt sted. I starten må du vise ham stedet, og så be ham om å legge seg ned. Hver gang han forsøker å reise seg, så ber du ham om å legge seg. Det er også lov til å si NEI, men da må du igjen gi han en kommando på at han skal legge seg. HVER gang. Du må være konsekvent og ikke gi opp. Det skal ofte veldig lite til for å snu en sånn stressadferd, men man MÅ altså gjennomføre det skikkelig. Ikke bare gi opp. Og nei, hunden skal ikke få noen belønning for å gå og legge seg. Da får den bare en forventning til at den skal få mer belønning, og da lærer den ikke å slappe av. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en sånn en. Når vi bodde som en familie så var det veldig likt det du beskriver, hun ble veldig stresset av å skulle følge med alle sammen. Det var så mye som skjedde hele tiden. Nå når vi bor alene så er hun en helt annen hund, men det ble verre før det ble bedre. Jeg har prøvd ut litt forskjellig for å se om det kunne hjelpe. 

Jeg hadde henne i nærheten av meg konstant med mindre hun fant på en rolig aktivitet av seg selv, som for eksempel tygge på et bein eller ligge å leke med en sokk. Dette syntes hun enten veldig fint eller fryktelig kjedelig, men hun begynte ikke å hyle eller stresse, hun bare klaget over hvor teit det var at hun måtte ligge på badet menns jeg dusjet. 

Det andre var at jeg prøvde å gjøre dagene så rolig som mulig og dette betydde faktisk at i en periode så gikk jeg kanskje ikke så mye tur som jeg burde og jeg gikk på tider av døgnet hvor vi ikke møtte ting som kunne kave henne opp. Vi var heller ikke på hundetreninger på en god stund fordi selv om hun elsket det så gjorde det henne helt kokt etterpå. Vi var mest på fjellet eller plasser hvor det eneste interessante var å lukte hvor andre hadde vært. hun fikk heller ikke leke noe særlig med ball og andre leker, men en sokk eller annen form for draleke (uten pels og ball) funket ganske fint som belønning i tillegg til godbiter.

Dette var ikke fordi jeg prøvde å unngå stressende situasjoner fordi jeg syntes det var så slitsomt, jeg gjorde det fordi hun pga sin travle hverdag med alt for mye aktivitet og bråk og stimulering rett og slett tippet over og dette hadde pågått over så lang tid at hunden var konstant stresset. Hun spiste ikke, var syltynn, klarte ikke sove. Det som vi egentlig trodde kunne være allergi var pga høyt stressnivå. Hun bet seg på potene og lagde stygge sår og skrapte opp ørene. 

Nå i dag er hun veldig flink å ta det piano. Hun ligger å sover så lenge ingenting skjer eller leker litt med sokker og muligens spiser på et tyggeleke/bein. Hun kan være alene løs og driver ikke å kaster rundt alt hun finner. Hun kan også være med på akkurat like mye aktivitet som hun gjorde før, men i det sekundet hun begynner å vise tegn på at det koker over så har vi noen rolige dager for at hun skal få lande litt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden greide å være rolig med din samboer som var streng (om hunden ble redd, så er det kanskje ikke helt metoden å velge, men det sier uansett noe om hva hunden trenger for å bli rolig, altså grenser/regler), Når hunden er alene greier den også å slappe av, ergo er det strengt tatt ikke hundens evne til å slappe av som er problemet så lenge den ikke har forventninger til at det skal skje noe. 

Så jeg sier som siri, du må hjelpe hunden å slappe av, vær konsekvent og vær tydelig, vær gjerne streng og i den forstand, men ikke sint eller slem med hunden. Lær hunden "legg deg", og bruk den kommandoen hver gang han blir urolig, gjerne før det eskalerer for mye. I starten kommer du nok til å måtte gjenta deg selv til du blir grønn, men så kommer det til å gå inn og hunden kommer til å bli roligere og heller gå å legge seg. Og som siri også sier, ikke gjør det til en lydighetsøvelse hvor den får godbit eller ros hver gang den går å legger seg, det resulterer ofte bare i at de spretter opp igjen eller ligger spent og venter på mer, ikke legger seg å slapper av som de skal. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...