Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en malteser/bichon frise på ca. ett og et halvt år. Jeg og samboer skaffet han sammen, og det var tydelig fra starten av at han ble sett på som "lederen". Han var veldig streng, og bikkja var redd han i starten. Hunden oppførte seg svært annerledes mot meg når jeg var alene med han enn når vi var sammen alle tre. Når samboer og jeg nå flyttet fra hverandre og jeg beholdt hunden så har denne oppførselen eskalert.

Han begynner først å gå rundt å pipe. Når jeg ignorerer dette så eskalerer det til biting/napping i ben og ermer, ofte jokker han på meg, og bjeffer. Han peser noe voldtsomt også. Føler jeg har forsøkt alt uten at noe har fungert. Kjefting skjønte jeg fort at ikke funker - da får han oppmerksomhet slik han ønsker og oppførselen gjentas. Har forsøkt å ignorere han ved å binde han til bordet eller sette han i bur. Problemet da er at han begynner å bjeffe så høyt at naboene blir plaget av det. Dette pågår fra jeg kommer hjem fra skolen og helt til vi legger oss. Det er spesielt etter tur og på kveldene han blir ekstra slitsom. Han får nok mosjon (30 min om morningen - 1 time på ettermiddagen og 1 time på kvelden), og jeg driver litt lydighetstrening på daglig basis. 

Er hel utslitt av situasjonene slik den er nå og trenger desperat råd for hva jeg skal gjøre. Omplassering er uaktuelt.

 

Skrevet

Jokking og pesing( når det helt klart ikke kommer av varme) er typiske tegn på stress. Pesing kan også være et utrykk for smerte. 

Å binde fast eller sette en slik hund i bur, er ingen løsning. Bur er forøvrig ingen løsning i det hele tatt, forutenom i transportsammenheng. 

Som du forklarer det virker det som hunden er stresset og usikker , var samboer så streng med hunden at hunden var redd samboer, hjalp det nok ikke akkurat på heller. 

Hvor mye er hunden alene hver dag og hvor er han når han er alene hjemme? 

Skrevet

Hunden er alene ca. 5 timer om dagen. Det virker som det går fint (øvde på det fra han var liten), han ligger da og sover det meste av tiden, enten i buret eller på sofaen. Ja det er tydelig at han er stresset, men jeg klarer bare ikke å forsto hvorfor..:(

Skrevet

Jeg synes det høres ut som om han ikke aner hvordan han skal forholde seg når han evt kjeder seg, ikke vet hva han skal gjøre. 
Du må antakeligvis lære ham at han skal legge seg i ro, han lærer ikke det av at du ignorerer ham eller stenger ham bort. Du må aktivt gå inn for å lære ham det. Hunder liker å ha litt rammer rundt livet sitt. 

Hver gang han begynner å stresse, så ber du ham om å gå å legge seg et bestemt sted. I starten må du vise ham stedet, og så be ham om å legge seg ned. Hver gang han forsøker å reise seg, så ber du ham om å legge seg. Det er også lov til å si NEI, men da må du igjen gi han en kommando på at han skal legge seg. HVER gang. Du må være konsekvent og ikke gi opp. Det skal ofte veldig lite til for å snu en sånn stressadferd, men man MÅ altså gjennomføre det skikkelig. Ikke bare gi opp. Og nei, hunden skal ikke få noen belønning for å gå og legge seg. Da får den bare en forventning til at den skal få mer belønning, og da lærer den ikke å slappe av. 

  • Like 4
Skrevet

Vi har en sånn en. Når vi bodde som en familie så var det veldig likt det du beskriver, hun ble veldig stresset av å skulle følge med alle sammen. Det var så mye som skjedde hele tiden. Nå når vi bor alene så er hun en helt annen hund, men det ble verre før det ble bedre. Jeg har prøvd ut litt forskjellig for å se om det kunne hjelpe. 

Jeg hadde henne i nærheten av meg konstant med mindre hun fant på en rolig aktivitet av seg selv, som for eksempel tygge på et bein eller ligge å leke med en sokk. Dette syntes hun enten veldig fint eller fryktelig kjedelig, men hun begynte ikke å hyle eller stresse, hun bare klaget over hvor teit det var at hun måtte ligge på badet menns jeg dusjet. 

Det andre var at jeg prøvde å gjøre dagene så rolig som mulig og dette betydde faktisk at i en periode så gikk jeg kanskje ikke så mye tur som jeg burde og jeg gikk på tider av døgnet hvor vi ikke møtte ting som kunne kave henne opp. Vi var heller ikke på hundetreninger på en god stund fordi selv om hun elsket det så gjorde det henne helt kokt etterpå. Vi var mest på fjellet eller plasser hvor det eneste interessante var å lukte hvor andre hadde vært. hun fikk heller ikke leke noe særlig med ball og andre leker, men en sokk eller annen form for draleke (uten pels og ball) funket ganske fint som belønning i tillegg til godbiter.

Dette var ikke fordi jeg prøvde å unngå stressende situasjoner fordi jeg syntes det var så slitsomt, jeg gjorde det fordi hun pga sin travle hverdag med alt for mye aktivitet og bråk og stimulering rett og slett tippet over og dette hadde pågått over så lang tid at hunden var konstant stresset. Hun spiste ikke, var syltynn, klarte ikke sove. Det som vi egentlig trodde kunne være allergi var pga høyt stressnivå. Hun bet seg på potene og lagde stygge sår og skrapte opp ørene. 

Nå i dag er hun veldig flink å ta det piano. Hun ligger å sover så lenge ingenting skjer eller leker litt med sokker og muligens spiser på et tyggeleke/bein. Hun kan være alene løs og driver ikke å kaster rundt alt hun finner. Hun kan også være med på akkurat like mye aktivitet som hun gjorde før, men i det sekundet hun begynner å vise tegn på at det koker over så har vi noen rolige dager for at hun skal få lande litt. 

Skrevet

Hunden greide å være rolig med din samboer som var streng (om hunden ble redd, så er det kanskje ikke helt metoden å velge, men det sier uansett noe om hva hunden trenger for å bli rolig, altså grenser/regler), Når hunden er alene greier den også å slappe av, ergo er det strengt tatt ikke hundens evne til å slappe av som er problemet så lenge den ikke har forventninger til at det skal skje noe. 

Så jeg sier som siri, du må hjelpe hunden å slappe av, vær konsekvent og vær tydelig, vær gjerne streng og i den forstand, men ikke sint eller slem med hunden. Lær hunden "legg deg", og bruk den kommandoen hver gang han blir urolig, gjerne før det eskalerer for mye. I starten kommer du nok til å måtte gjenta deg selv til du blir grønn, men så kommer det til å gå inn og hunden kommer til å bli roligere og heller gå å legge seg. Og som siri også sier, ikke gjør det til en lydighetsøvelse hvor den får godbit eller ros hver gang den går å legger seg, det resulterer ofte bare i at de spretter opp igjen eller ligger spent og venter på mer, ikke legger seg å slapper av som de skal. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...