Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig mye uling og bjeffing når jeg kommer hjem


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Har to voksne hunder på 6 (whippet) og 10 år (blanding dalmatiner/border collie), som plutselig har begynt å ule og bjeffe når jeg kommer hjem etter å ha vært borte noe som er helt uvanlig! Dette har nå skjedd sikkert 10-12 ganger på kanskje 1,5 mnd. Lengre mellom de første gangene og tettere mellom de siste gangene. De har tilgang til vindu hvor de ser hagen og deler av gårdsplassen, men det har de hatt hele tiden. (Vi bor på gård). Kan evt hindre utsyn å se om det hjelper. Jeg hører dem i det jeg går ut av garasjen (de ser meg ikke der). Har nå i det siste gått bort til vinduet og bedt dem legge seg på plassene sine og deretter gått inn. Roer seg med en gang. I dag var jeg borte ca 2 timer og det var et voldsomt leven i det jeg kom hjem! Verre enn tidligere. De får ikke umiddelbart tur/mat eller noe som kan gi forventninger med at jeg kommer hjem. Det er i såfall bare enkelttilfeller. De pleier ikke bry seg til vanlig, de er bak ei grind så ingen hilsing foregår heller. 

Blandingen kan varsle en gang iblandt til vanlig når det banker på døra eller at det kommer besøk når vi er ute. men whippeten har aldri tatt etter, oftest ikke brydd seg med å se fram under dyna en gang om han ligger i senga si inne. Men i det siste har jeg faktisk hørt ham kommet med et bjeff i noen enkeltepisoder hvor den andre har varslet ute. De første gangene jeg hørte uling når jeg kom hjem syntes jeg det var bare whippeten jeg hørte (men usikker, mulig begge bare blandingen lavt), tenkte han kanskje ulte i søvne. Men er bare blitt verre for hver gang og blandingen er nå med på det. Whippeten bjeffet også gjentatte ganger i dag i tillegg til uling. Blandingen bare uler.

Noen som har opplevd lignende? Synes det er rart at så voksne hunder plutselig skal begynne slik.

 

Skrevet

Nei, alt er som vanlig. Hundene er også helt som vanlig utenom disse episodene. Mulig at det er meg/min bil som trigger det men vet ikke enda. For den ene gangen det skjedde var jeg borte en liten tur og min far kom på besøk (hundene kjenner ham godt, hundene var forresten inne som de bruker når de er alene). Han parkerte rett utom hagegjerdet og hadde gått seg en liten runde og sett seg rundt på gården imens han ventet på meg. Han satt i hagen da jeg kom hjem. Han hadde ikke hørt en lyd av hundene før jeg kom kjørende, da satte de igang...

Skrevet

Alt som vanlig ja QUEST. Ja får skaffe webkamera og filme simira. Var hos legen en tur nå og da jeg kom hjem var det uling igjen, men ikke så ille og langvarig som sist. Jeg stod i garasjeporten og lyttet kanskje 7 sekunder så ble det stille. Før jeg dro så hadde de fått mat og vært ute på gården sammen med meg en time, så da vet de egentlig at det ikke kommer til å skje noe mer på ei stund (om det er forventningstress det bunner i). Rare greier..

  • Like 1
Skrevet

Det er nok høyst sannsynlig forventning som er utløsende faktor her, med mindre de står og uler hele tiden. Sjekk med webkamera, og er det stille resten av tiden så hadde jeg bare fortsatt og venta dem ut. La det være stille i minst 20-30 sekunder og gå så inn så brenner det seg nok ut igjen.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Har fått filmet i dag, var borte 30 minutter. Hørte ulinga inne, brukte en time i stallen før jeg gikk inn. Ingen reaksjon på at jeg åpner hageporten, ytterdør o.l. Så på film at de er stille når jeg er borte, ligger rolig. Men når jeg kommer kjørende hjem er det blandingen som starter det hele, whippeten gjesper først og henger seg på men gir seg raskere enn blandingen. Blandingen brukte hele 5 minutter før han ble helt stille og la seg ned, han vandret de femminuttene rundt og stresset og ulte (stoppet og lyttet innimellom) imens whippeten lå/sto i senga. Frykter blandingen har hatt dette gående en god stund uten så mye lyd at vi har hørt ham, og så har whippeten til slutt blitt påvirket av hans stress og dermed tatt etter. Fordi ofte når vi har kommet hjem sitter/står blandingen på gulvet før han går til senga etterhvert, så det kan ha vært dette har begynt i det små og gradvis eskalert. Han har liksom over lang tid ofte vært litt "på" når vi har kommet hjem.. Blandingen har forresten en historikk med nerver/nervøse reaksjoner, bl.a. har min mann sovet nede i 1.etasje sammen med hundene de siste to vintrene fordi blandingen er så redd takras (syter og vandrer, men er roligere når mannen min er der).

Skal til dyrlegen på sjekk med blandingen, kan jo være noe som han kjenner på som er kommet gradvis. Tenker å teste ut å henge for vinduene og hindre utsyn og se om det har bedrende effekt. Samt å få skaffet meg muligheten til å få filmet de over lengre tid (brukte kameraet i dag, filmer maks 30 minutter av gangen) og dermed se om det er mer han reagerer likt på når de er alene. Og bruke god tid fra jeg kommer hjem før jeg går inn i huset som Bjornal nevner, så jeg ikke kommer inn imens de uler, men at roen har lagt seg.

Men jeg har vanskelig for å forstå hvorfor blandingen gjør dette. For som nevnt, regelen er aldri tur, mat og oppmerksomhet når jeg kommer hjem (vi har halve stua avdelt med lang romdeler pga lite barn) Dette pga begge to får økt stressnivå om de vet ting kommer til å skje med en gang jeg kommer inn. Både i går og i dag hadde de vært 1 time ute pluss fått maten sin på forhånd, og da er de vant til at ingenting kommer til å skje med det første. 

Frykter at dette blir vanskelig å få bort siden blandingen nok har noe nervøst stress i seg av en eller annen grunn når han gjør det, ikke ren forventningsglede som i "Jeg vet jeg får tur når hun kommer hjem", "jeg vet jeg får mat når hun kommer hjem" o.l. Om dere skjønner hva jeg mener :)  Og så forferdelig leit av whippeten har blitt "smittet"...  

Skrevet

De har vært sammen i 6 år, så vet ikke helt hvordan det evt blir.. Har vært noen enkelttilfeller alene hver for seg som har vært uproblematisk, men nå når dette stresset har satt seg så blir jeg usikker.. Men er et alternativ å ha de mer med i bilen sammen evt (bare at ingen av dem ikke å kjøre bil, whippeten aller verst..). Og både sommer og vinter er det jo en ekstra utfordring ifht temperaturer i bil. 

Skrevet

Jeg tenker ikke nødvendigvis som en permanent løsning, men som en måte å finne ut mer om problemet på, og evt jobbe med dem separat videre. Sånn sett så er jo nå praktisk temperatur- og værmessig. Personlig tenker jeg jo at de har godt av å lære å være fra hverandre også, men om de ikke har vært det på 6 år så er det kanskje vanskelig å starte nå.

Skrevet

En teori jeg har er at blandingen kanskje føler seg uttrygg inne, noe som jeg vil tro har oppstått gjennom redelsen for når det er takras på vinteren... Og at han derfor blir veldig gira når jeg kommer hjem fordi han vil ut av huset? Kan jo være et eller annet som har trigget denne redelsen nå i sommer.. Nei jeg får filme ham mer framover så jeg får sett mer av hva som foregår når jeg er borte.. 

Litt kort info om takrasredselen : Startet da vi flyttet hit vi bor nå (6 år siden). Men var lite snø/stabile vintre de første årene så var bare enkeltepisoder med noe sutring og uro vi opplevde. Vinteren 2015 var ustabil og mye snø, dermed mye takras. Blandingen ble veldig redd, og det gikk 4 mnd fra første takras til han var stabil rolig igjen gjennom natta. Mannen min hadde da sovet på stua med hundene da det var eneste som roet ham ned til det nivået at han ikke vekte hele huset. Vinteren 2016 var det heldigvis lite takras, men vi safet så mannen min sov nede sammen med hundene hver natt det var snø. Denne vinteren gikk ganske bra.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...