Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig mye uling og bjeffing når jeg kommer hjem


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Har to voksne hunder på 6 (whippet) og 10 år (blanding dalmatiner/border collie), som plutselig har begynt å ule og bjeffe når jeg kommer hjem etter å ha vært borte noe som er helt uvanlig! Dette har nå skjedd sikkert 10-12 ganger på kanskje 1,5 mnd. Lengre mellom de første gangene og tettere mellom de siste gangene. De har tilgang til vindu hvor de ser hagen og deler av gårdsplassen, men det har de hatt hele tiden. (Vi bor på gård). Kan evt hindre utsyn å se om det hjelper. Jeg hører dem i det jeg går ut av garasjen (de ser meg ikke der). Har nå i det siste gått bort til vinduet og bedt dem legge seg på plassene sine og deretter gått inn. Roer seg med en gang. I dag var jeg borte ca 2 timer og det var et voldsomt leven i det jeg kom hjem! Verre enn tidligere. De får ikke umiddelbart tur/mat eller noe som kan gi forventninger med at jeg kommer hjem. Det er i såfall bare enkelttilfeller. De pleier ikke bry seg til vanlig, de er bak ei grind så ingen hilsing foregår heller. 

Blandingen kan varsle en gang iblandt til vanlig når det banker på døra eller at det kommer besøk når vi er ute. men whippeten har aldri tatt etter, oftest ikke brydd seg med å se fram under dyna en gang om han ligger i senga si inne. Men i det siste har jeg faktisk hørt ham kommet med et bjeff i noen enkeltepisoder hvor den andre har varslet ute. De første gangene jeg hørte uling når jeg kom hjem syntes jeg det var bare whippeten jeg hørte (men usikker, mulig begge bare blandingen lavt), tenkte han kanskje ulte i søvne. Men er bare blitt verre for hver gang og blandingen er nå med på det. Whippeten bjeffet også gjentatte ganger i dag i tillegg til uling. Blandingen bare uler.

Noen som har opplevd lignende? Synes det er rart at så voksne hunder plutselig skal begynne slik.

 

Skrevet

Nei, alt er som vanlig. Hundene er også helt som vanlig utenom disse episodene. Mulig at det er meg/min bil som trigger det men vet ikke enda. For den ene gangen det skjedde var jeg borte en liten tur og min far kom på besøk (hundene kjenner ham godt, hundene var forresten inne som de bruker når de er alene). Han parkerte rett utom hagegjerdet og hadde gått seg en liten runde og sett seg rundt på gården imens han ventet på meg. Han satt i hagen da jeg kom hjem. Han hadde ikke hørt en lyd av hundene før jeg kom kjørende, da satte de igang...

Skrevet

Alt som vanlig ja QUEST. Ja får skaffe webkamera og filme simira. Var hos legen en tur nå og da jeg kom hjem var det uling igjen, men ikke så ille og langvarig som sist. Jeg stod i garasjeporten og lyttet kanskje 7 sekunder så ble det stille. Før jeg dro så hadde de fått mat og vært ute på gården sammen med meg en time, så da vet de egentlig at det ikke kommer til å skje noe mer på ei stund (om det er forventningstress det bunner i). Rare greier..

  • Like 1
Skrevet

Det er nok høyst sannsynlig forventning som er utløsende faktor her, med mindre de står og uler hele tiden. Sjekk med webkamera, og er det stille resten av tiden så hadde jeg bare fortsatt og venta dem ut. La det være stille i minst 20-30 sekunder og gå så inn så brenner det seg nok ut igjen.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Har fått filmet i dag, var borte 30 minutter. Hørte ulinga inne, brukte en time i stallen før jeg gikk inn. Ingen reaksjon på at jeg åpner hageporten, ytterdør o.l. Så på film at de er stille når jeg er borte, ligger rolig. Men når jeg kommer kjørende hjem er det blandingen som starter det hele, whippeten gjesper først og henger seg på men gir seg raskere enn blandingen. Blandingen brukte hele 5 minutter før han ble helt stille og la seg ned, han vandret de femminuttene rundt og stresset og ulte (stoppet og lyttet innimellom) imens whippeten lå/sto i senga. Frykter blandingen har hatt dette gående en god stund uten så mye lyd at vi har hørt ham, og så har whippeten til slutt blitt påvirket av hans stress og dermed tatt etter. Fordi ofte når vi har kommet hjem sitter/står blandingen på gulvet før han går til senga etterhvert, så det kan ha vært dette har begynt i det små og gradvis eskalert. Han har liksom over lang tid ofte vært litt "på" når vi har kommet hjem.. Blandingen har forresten en historikk med nerver/nervøse reaksjoner, bl.a. har min mann sovet nede i 1.etasje sammen med hundene de siste to vintrene fordi blandingen er så redd takras (syter og vandrer, men er roligere når mannen min er der).

Skal til dyrlegen på sjekk med blandingen, kan jo være noe som han kjenner på som er kommet gradvis. Tenker å teste ut å henge for vinduene og hindre utsyn og se om det har bedrende effekt. Samt å få skaffet meg muligheten til å få filmet de over lengre tid (brukte kameraet i dag, filmer maks 30 minutter av gangen) og dermed se om det er mer han reagerer likt på når de er alene. Og bruke god tid fra jeg kommer hjem før jeg går inn i huset som Bjornal nevner, så jeg ikke kommer inn imens de uler, men at roen har lagt seg.

Men jeg har vanskelig for å forstå hvorfor blandingen gjør dette. For som nevnt, regelen er aldri tur, mat og oppmerksomhet når jeg kommer hjem (vi har halve stua avdelt med lang romdeler pga lite barn) Dette pga begge to får økt stressnivå om de vet ting kommer til å skje med en gang jeg kommer inn. Både i går og i dag hadde de vært 1 time ute pluss fått maten sin på forhånd, og da er de vant til at ingenting kommer til å skje med det første. 

Frykter at dette blir vanskelig å få bort siden blandingen nok har noe nervøst stress i seg av en eller annen grunn når han gjør det, ikke ren forventningsglede som i "Jeg vet jeg får tur når hun kommer hjem", "jeg vet jeg får mat når hun kommer hjem" o.l. Om dere skjønner hva jeg mener :)  Og så forferdelig leit av whippeten har blitt "smittet"...  

Skrevet

De har vært sammen i 6 år, så vet ikke helt hvordan det evt blir.. Har vært noen enkelttilfeller alene hver for seg som har vært uproblematisk, men nå når dette stresset har satt seg så blir jeg usikker.. Men er et alternativ å ha de mer med i bilen sammen evt (bare at ingen av dem ikke å kjøre bil, whippeten aller verst..). Og både sommer og vinter er det jo en ekstra utfordring ifht temperaturer i bil. 

Skrevet

Jeg tenker ikke nødvendigvis som en permanent løsning, men som en måte å finne ut mer om problemet på, og evt jobbe med dem separat videre. Sånn sett så er jo nå praktisk temperatur- og værmessig. Personlig tenker jeg jo at de har godt av å lære å være fra hverandre også, men om de ikke har vært det på 6 år så er det kanskje vanskelig å starte nå.

Skrevet

En teori jeg har er at blandingen kanskje føler seg uttrygg inne, noe som jeg vil tro har oppstått gjennom redelsen for når det er takras på vinteren... Og at han derfor blir veldig gira når jeg kommer hjem fordi han vil ut av huset? Kan jo være et eller annet som har trigget denne redelsen nå i sommer.. Nei jeg får filme ham mer framover så jeg får sett mer av hva som foregår når jeg er borte.. 

Litt kort info om takrasredselen : Startet da vi flyttet hit vi bor nå (6 år siden). Men var lite snø/stabile vintre de første årene så var bare enkeltepisoder med noe sutring og uro vi opplevde. Vinteren 2015 var ustabil og mye snø, dermed mye takras. Blandingen ble veldig redd, og det gikk 4 mnd fra første takras til han var stabil rolig igjen gjennom natta. Mannen min hadde da sovet på stua med hundene da det var eneste som roet ham ned til det nivået at han ikke vekte hele huset. Vinteren 2016 var det heldigvis lite takras, men vi safet så mannen min sov nede sammen med hundene hver natt det var snø. Denne vinteren gikk ganske bra.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...