Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen forslag på hunderaser som veier rundt 25-40 kilo som selvskapshund og familiehund og turvenn og lydighet på hobbynivå med middels aktivitetsbehov med vaktinstingt men med minst mulig jakt? En følsom hund som elsker eierne sine? Gjerne reservert. Helse er viktig og gjerne en som lever lengst mulig. Helst ikke samkjønnsagresjon. 

Har sett mye på Briard og føler den passer perfekt for meg. Elsker mye pels.

Skrevet
På 14.9.2017 at 10:20 PM, Angelina skrev:

Hvorfor collie? 

Fordi den matcher alle kriteriene du lister opp? Lite/ingen jakt, ikke sammkjønnsagressiv, følsomt elsker familien sin, varsler når det kommer folk, har mye pels, lett å få lydig, middels aktivitetsbehov.

Kjenner ikke til Briard men innbiller meg at det er hakke mere hund, i den forstand at den krever mer og har mer av alt.

Hva legger du i at du ønsker en reservert hund?

  • Like 3
Skrevet
Just now, Angelina said:

En hund som ikke overfaller alle og hopper opp på alle. 

Hvorfor ikke Briard?

 

Uhm, akkurat av den grunn du beskriver over...

 

Skrevet
51 minutter siden, Angelina skrev:

Noen forslag på hunderaser som veier rundt 25-40 kilo som selvskapshund og familiehund og turvenn og lydighet på hobbynivå med middels aktivitetsbehov med vaktinstingt men med minst mulig jakt? En følsom hund som elsker eierne sine? Gjerne reservert. Helse er viktig og gjerne en som lever lengst mulig. Helst ikke samkjønnsagresjon. 

Har sett mye på Briard og føler den passer perfekt for meg. Elsker mye pels.

Briarden er jo en vakt- og gjeterhund, og er således en brukshund som krever både aktivisering og trening fysisk (men absolutt ikke på nivå med maller og denslags). De fleste briarder i Norge i dag lever som familiehunder og turvenner, så sånn sett passer den jo til dine kriterier. Det kan dog være stor forskjell på hvor mye de krever - jeg har pr i dag to stk som ligger på hver sin ende av skalaen. Hannhunden min, Willy, er en aktiv fyr som ga meg grå hår i hodet da han var ung. Han krevde mye aktivisering og trening både i form av fysiske utfordringer (ski, sykling, lange turer etc) OG hjernetrim (gikk mye spor og trente lydighet). Han er alltid klar for litt action og elsker å få utfolde seg (men han er veldig rolig og avslappet inne). Den andre, Yasmine, er latskapen selv, og synes sykling og skigåing er veldig oppskrytt (hun har overhodet ikke noe problem med å holde tempoet til Willy, men hun jobber ikke aktivt selv for å holde tempoet oppe, for å si det sånn - hun bruker bare akkurat nok kalorier til å henge med i hælene på meg). 

De kan dessverre ha et litt vel utviklet vaktinstinkt, og DET ønsker man ikke å trigge egentlig. Det er en egenskap jeg ville dempet mest mulig, for det gir fort utslag i uønsket og skremmende adferd dersom det kommer fremmede til gards. 

Mange briarder er reserverte mht fremmede mennesker, men de skal IKKE være engstelige og trekke seg unna. Jeg foretrekker helst dem som er glade i folk, jeg da, for det er sååå mye enklere å håndtere i hverdagen. Det er en hårfin grense mellom det å være reservert og engstelig for folk, og det kan liksom tippe litt feil vei om man ikke håndterer reservertheten riktig. De er dog veldig lojale mot sin familie og er veldig knyttet til heimen (det er sjelden man hører om briarder som stikker av hjemmefra, for å si det sånn). 

Dessverre har en del samkjønnsagresjon, eller... av og til blir jeg litt usikker på om det er det, eller bare dårlig sosialisering. Det som ofte er problemet er at de kan utagere mot andre hunder man møter på tur. Det er kanskje det folk flest har problemer med når de får en briard i hus. Jeg forebygger sånt allerede fra de er valper, for det er ikke så lett å håndtere når de blir større. 

Helsa er stort sett veldig bra på dem, men HD er liksom den store stygge ulven. Mellom 20-25% får HD i en eller annen grad. Jeg har hatt 6 briarder, men alle dem har hatt A-hofter. Om jeg har vært heldig, har vært flink til å plukke linjer med lite HD eller er flink til å legge til rette for at hundene mine ikke skal utvikle HD, skal være usagt, men jeg gir alltid mine valper mye mosjon og aktivitet. 

  • Like 3
Skrevet

Går en til to timer hver dag pluss lydighet. Er bare det at jeg har sikla på briard hver gang på utstilling og det jeg har lest om dem virker som veldig bra hunder. Men det med den aggresjonen som skremmer meg mest med rasen. Har gått tur med flere hunder før som bjeffer helt villt på alle hunder jeg møter på tur. Har også litt kjennskap på schapendoes men synes de er for små og har sett flere som har begge rasene så kanskje de er litt like der ?

Skrevet
8 timer siden, Angelina skrev:

Går en til to timer hver dag pluss lydighet. Er bare det at jeg har sikla på briard hver gang på utstilling og det jeg har lest om dem virker som veldig bra hunder. Men det med den aggresjonen som skremmer meg mest med rasen. Har gått tur med flere hunder før som bjeffer helt villt på alle hunder jeg møter på tur. Har også litt kjennskap på schapendoes men synes de er for små og har sett flere som har begge rasene så kanskje de er litt like der ?

Jeg kjenner ikke til schapendoes'en så jeg kan ikke sammenligne de to rasene egentlig, men de er jo vesentlig mindre enn briarden og vil jo være litt enklere bare av den grunn selvsagt :). Når det kommer til dette med utagering mot andre hunder, tror jeg faktisk en del av problemet er måten vi holder hunder på her i landet. Jeg tilbragte tre uker utenlands i sommer, både i Tsjekkia og Frankrike, sammen med mange andre briarder. Mange gikk løse hele tida og det var overhodet ikke noe problem med utagering eller aggresjon hundene i mellom der. Eierne var liksom mer avslappet til det hele, og det påvirket nok også hundene, og hundene fikk omgås mer naturlig og lære seg språk og en grei omgangsform :). Men som sagt tidligere, jeg har forsøkt å forebygge slik adferd på mine hunder ved å begynne tidlig mens hunden er valp. Da går jeg med godbiter i hånda også pludrer vi oss forbi møtende hunder på tur :). Det har på en måte ufarliggjort de andre hundene vi møter, valpen får gode assosiasjoner til møtende hunder - og lærer seg å passere uten å måtte hilse og styre også :)

Det er også en del forskjell på hannhunder og tisper synes jeg. Hannhundene har litt mer alvor i seg enn det tispene har, og er jo store og sterke - og vil pga at de er hannhunder, lettere utvikle aggresjon mot andre hunder. Jeg lar f eks ikke min hannhund omgås andre hannhunder noe særlig. Han går på tur i bånd sammen med andre hanner uten problem, men jeg slipper ham ikke i "vill lek" med andre (og kanskje nettopp pga det har han ingen problemer med å omgås andre hanner i rolige former, ikke reagerer han om andre bråker i utstillingsringen heller). 

Når det er sagt, så er de jo artige klovner som har masse humor og humør :lol: De er litt klumsete og ganske impulsive, jeg ler flere ganger om dagen pga disse hundene! Det er jo en grunn til at jeg har hatt rasen siden 1991 liksom :)

  • Like 3
Skrevet

Svarer også i denne tråden.

Jeg tror også jeg har fått en svært aktiv fyr av en briard. Gleder meg til han lander om noen år, for til tider er det krevende. MEN han er rolig inne, i alle fall alene. Min er glad i folk, for glad. Han spiser gjerne på de. Han har et stort "jaktinstinkt" så tør ikke lengre å ha  et avslappet forhold til bånd når vi skal inn og ut av bil og hus. Ikke så mye vokt, har jobbet med det fra starten av. Men kan selvsagt boffe på ting når det er mørkt og sånn.

Usikker på om min er samkjønnsagressiv eller bare dust, men foreløpig har vi et leven når vi ser andre hunder. Kan også være fordi vi har hatt begrenset muligheter til sosialisering. Jeg trener på det hver gang vi møter hunder, så foreløpig anser jeg det ikke som et stort problem og satser på at det er alderen :P (som så mye annet)

Min hann tåler en trøkk, han tryner, reiser seg opp og fortsetter. Han er morsom og leken og teit og dust. Det går ikke en dag uten at jeg må le, eller gråte, fordi han finner på noe. Masse arbeidsvilje og jeg tror han kunne nådd langt med en bedre hundetrener.

Du må ikke være redd for å støvsuge da...

Også er han så glad i kos! Altså, hvis du kommer hjem til meg og gjør den feilen at du koser med han og klør han litt, ja da sitter du ikke alene resten av kvelden altså.

  • Like 2
Skrevet
14 minutter siden, Angelina skrev:

Takk for masse nyttig info. Briard virker som en herlig hund og jeg blir bare mer og mer forelsket i rasen. :blink:

Hvem andre hunderaser kan man sammenligne Briard med? 

Jeg digger dem selvsagt - med alt de innebærer av positive og negative ting :)
Jeg glemte forresten å si noe om jaktinstinkt ja... Noen kan ha tendenser til å jakte litt (men de kan ikke sammenlignes med utpregede jakthunder selvsagt), og enkelte kan nok ta seg noen gode runder på leit etter elg eller rådyr og sånt (jeg har heldigvis ikke hatt slike hunder - om Willy er på jakt og er borte i mer enn 1 min blir jeg jo bekymra, for det er veldig uvanlig *ler*). Yasmine jakter bare fluer... Jeg merket meg dog at ei tidligere tispe jeg hadde, utviklet mer jaktinstinkt med alderen, spesielt etter at hun hadde hatt et valpekull. Men de er jo helst sånne som holder seg sammen med deg når man går på tur. 

Sammenlignbare raser ja... Jeg skulle jo egentlig ha riesenschnauzer først, men endte opp med briard. Jeg tror de kan ha litt like egenskaper (men briarden har mer gjeterhundegenskaper enn riesen da). De har kanskje den samme staheten i seg... Briardene kan være ganske sta - spesielt Willy har jeg opplevd som en sta fyr. Han kan godt stå lenge og bare glo på meg om jeg roper på ham, evt skal han bare, først... fordi den tisseflekken der borte MÅ sjekkes ut først *himle*. Yasmine er mye mer lydhør sånn sett - hun gjør som mor sier, hun... men hun er også mer knyttet til meg enn Willy er. Han er en mer selvstendig type, mens hun er mer avhengig av meg. Det har jo også vært utfordringen når vi har trent LP/bruksLP - jeg har vært nødt til å jobbe med samarbeidsviljen til Willy mye mer enn jeg var vant til med de tidligere briardene jeg har trent. Han har litt egne meninger om ting, og fikser ting "sjæl", han :lol: Men han er egentlig en veldig typisk briard slik jeg tenker at en briard skal være. Full av energi, full av humør, alltid klar til hva det skulle være, og legger sjela si i det meste. 

Ellers merket jeg meg i sommer fordelen med å ha hunder som er trygge på folk, men som ikke overfaller dem i pur glede og begeistreing uansett liksom... Vi var på ferietur, og gikk på tur med tre digre, sorte briarder i ei gågate i en liten turistby. Herregud for en oppsikt vi vakte! ALLE skulle ha bilder av hundene, ALLE skulle klappe på dem og alle ville posere sammen med dem! Da var det greit å ha avbalanserte hunder som lot seg klappe og klemme men som ikke tok helt av, som lot seg instruere til å sitte pent i ro og ikke overfalle - eller flykte fra - alle menneskene rundt dem :)

... herregud, jeg kunne jo skrevet så mye om disse hundene, og rasen, men det blir jo fort en mastergradsoppgave av det :lol: 

Du får bare spørre og grave mer :D 

  • Like 3
Skrevet

Ikke at jeg kjenner rasen spesielt, men kom til å tenke på Hovawart. Kan de passe? Kanskje verd å sjekke ut? Kan ikke mye om rasen så overhodet ikke sikkert det er et bra forslag :)

Skrevet
Just now, Orca said:

Ikke at jeg kjenner rasen spesielt, men kom til å tenke på Hovawart. Kan de passe? Kanskje verd å sjekke ut? Kan ikke mye om rasen så overhodet ikke sikkert det er et bra forslag :)

Jeg har inntrykk av de som relativt krevende og med en del vokt?

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg har inntrykk av de som relativt krevende og med en del vokt?

Kanskje. Jeg har bare "kjent" en, en i nabolaget som tuslet løs rundt med eieren sin , varslet på møtende hunder og brydde sge etterpå ikke om dem, var snill og grei og virket veldig enkel å ha med å gjøre :P Men siden TS ville ha vokt tenkte jeg

Skrevet
27 minutes ago, Orca said:

Kanskje. Jeg har bare "kjent" en, en i nabolaget som tuslet løs rundt med eieren sin , varslet på møtende hunder og brydde sge etterpå ikke om dem, var snill og grei og virket veldig enkel å ha med å gjøre :P Men siden TS ville ha vokt tenkte jeg

Duh, jeg leste IKKE vaktinstinkt. Nå skiller jeg også mellom vakt og vokt, og er ikke helt sikker på om jeg vil anbefale hoffe til TS i alle tilfelle.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Duh, jeg leste IKKE vaktinstinkt. Nå skiller jeg også mellom vakt og vokt, og er ikke helt sikker på om jeg vil anbefale hoffe til TS i alle tilfelle.

Jeg aner ikke forskjellen på vakt og vokt så der kommer jeg til kort :P

Skrevet

Har sett på Hovawart og den virker som en veldig grei hund. Så morsomt at du akkurat nevnte den. Er Hovawart mere krevende enn briard? Hva er den i så fall mer krevende med?

Jeg tenker også at vakt og vokt er mye det samme, men kjekt med en av delene.

Er vokterhundrasene kun de ekstra store hundene som kuvas, komondor, mastiff?? Kommer ikke på flere. Kan noen nevne flere voktere her nå i denne tråden her?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...