Gå til innhold
Hundesonen.no

Briard


Angelina
 Share

Recommended Posts

Har også lest mye om schappendoes og puli som også er gjeterhunder med mye pels. Er bare det at jeg liker å stelle og børste og å dulle med dem. Sette opp strikk i luggen og sånn. :blink: Men jeg velger ikke hunderase etter utseende men vil bare vite mest mulig om dem for i så fall luke dem vekk igjen fra lista mi. Jeg synes det er lettere å gjøre det sånn enn å sette opp nye da jeg har en ganske lang liste med hunderaser i boka mi her. Hundegal ja men jeg liker å lese masse om hunder og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for kun en rase da det er så mange raser på lista. Luksusproblem :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Angelina skrev:

Noen som vet hvorfor det står flere steder på nettet at briard kun er for erfarne og at dette ikke er en rase for førstegangshundeeiere? Er denne rasen mere vanskelig enn andre tilsvarende hunderaser? Bare lurt på dette lenge nå.

Antagelig fordi de er store, sterke og ganske livlige. Jeg har truffet @Smartingen sin briard noen ganger og han er...vell...entusiastisk til livet, kan man vel påstå :P Han er jo bare snill, men med den størrelsen så er det ikke bare bare. Han minner en del om den yngste whippeten min, bare at whipsen er 12 kg og dermed enkel å kontrollere fysisk, mens Leo er stor og kan velte en over ende om en ikke er forberedt på hilsingen f.eks. 

De trenger ikke nødvendigvis å være så mye vanskeligere enn andre livlige rase, men størrelsen gjør det jo definitivt mer utfordrende å kontrollere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Sprettballen skrev:

Antagelig fordi de er store, sterke og ganske livlige. Jeg har truffet @Smartingen sin briard noen ganger og han er...vell...entusiastisk til livet, kan man vel påstå :P Han er jo bare snill, men med den størrelsen så er det ikke bare bare. Han minner en del om den yngste whippeten min, bare at whipsen er 12 kg og dermed enkel å kontrollere fysisk, mens Leo er stor og kan velte en over ende om en ikke er forberedt på hilsingen f.eks. 

De trenger ikke nødvendigvis å være så mye vanskeligere enn andre livlige rase, men størrelsen gjør det jo definitivt mer utfordrende å kontrollere. 

Det er vel en ganske god beskrivelse av dem ja :lol: Heftig og begeistret liksom... 40 kg entusiasme og glede - det kan bli litt i overkant av og til :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Angelina skrev:

Har også lest mye om schappendoes og puli som også er gjeterhunder med mye pels. Er bare det at jeg liker å stelle og børste og å dulle med dem. Sette opp strikk i luggen og sånn. :blink: Men jeg velger ikke hunderase etter utseende men vil bare vite mest mulig om dem for i så fall luke dem vekk igjen fra lista mi. Jeg synes det er lettere å gjøre det sånn enn å sette opp nye da jeg har en ganske lang liste med hunderaser i boka mi her. Hundegal ja men jeg liker å lese masse om hunder og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for kun en rase da det er så mange raser på lista. Luksusproblem :blink:

Puli skal ikke børstes :P

Tror du ville blitt skuffet over hvor lite dill det er med pulipels. Må fjerne kvister fra pelsen etter skogsturer da. Men jo lengre pelsen blir jo mindre kvist blir det fordi snorene blir mer solide.  Og så er det jo mange som velger å binde opp pelsen bak av hygeniske årsaker. Men for de fleste holder det med litt inntimbarbering.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

Det er vel en ganske god beskrivelse av dem ja :lol: Heftig og begeistret liksom... 40 kg entusiasme og glede - det kan bli litt i overkant av og til :aww: 

 

 

12 minutter siden, Mud skrev:

Puli skal ikke børstes :P

Tror du ville blitt skuffet over hvor lite dill det er med pulipels. Må fjerne kvister fra pelsen etter skogsturer da. Men jo lengre pelsen blir jo mindre kvist blir det fordi snorene blir mer solide.  Og så er det jo mange som velger å binde opp pelsen bak av hygeniske årsaker. Men for de fleste holder det med litt inntimbarbering.  

 

Jeg liker glade og livlige hunder så det går bra og både briard og puli er vell det?

Lest at både puli og briard er en gjeterhund og vakthund men vakter de veldig mye og bjeffer de på hver nye lyd de hører?

Går bra at det ikke er så mye dill på puli pels. Fjerning av kviser er dill nok for min del. 

Er de ganske like raser sånn gemytt messig?

Bortsett fra størrelsen da siden briard er tre til fire ganger større enn puli. Kanskje lettere å håndtere en på 10 kilo enn enn på 30-40 kilo. Mye å vurdere og å sette seg inn i.

Hvordan er det med helsa og det mentalitete evt. andre behov hunden har?

Begge de to rasene er vell også reserverte til fremmende? Uinteresserte

Jeg har lyst til å prøve hunden på gjeting av sau og å gå på gjeterkurs da det er morro å se hvordan instinktet deres er. Og lydighetskurs og agilitykurs også bare på hobbybruk og utstilling er min hovedinteresse. Drev mye med utstilling før og det var gøy å møte andre med samme hunderase og den rasen jeg hadde var sjelden men det er nok briard og puli også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Angelina skrev:

Jeg liker glade og livlige hunder så det går bra og både briard og puli er vell det?

De fleste er jo glade og livlige, men det er jo ikke nødvendigvis sånn det ALLTID er. En del briarder kan være usikre på folk, og kan være både lumske og ekle i møter med mennesker de er utrygge på. ANdre igjen kan være utagerende mot andre hunder - DET er kanskje det største problemet man har med briard. De er jo store og sterke, og når de da setter i med bjeffing og hopper mot andre hunder, så er ikke det så veldig hyggelig. 

3 timer siden, Angelina skrev:

Lest at både puli og briard er en gjeterhund og vakthund men vakter de veldig mye og bjeffer de på hver nye lyd de hører?

Briarden er vakthund med stor V om de får lov til å utvikle vaktinstinktet sitt. Det kan gi utslag i at de ruser avgårde mot folk som kommer på gårdsplassen - om de går løse. Det er IKKE hyggelig. Noen kan nok bjeffe en del, mens andre er ganske stille. Jeg har en av hver. Hannhunden min bjeffer ikke uten at det faktisk er noe å bjeffe på. Tispa mi er mer boffete - hun er nok litt mer utrygg enn hannhunden også, og tror hun hører spøkelser både her og der noen ganger. 

3 timer siden, Angelina skrev:

Hvordan er det med helsa og det mentalitete evt. andre behov hunden har?

Når jeg leser hvordan andre raser er mht helse, så virker briarden veldig frisk helsemessig. De kan jo få HD, og det er ganske høy prosent HD på rasen (mellom 20-25%), eller er det jo noen sykdommer som dukker opp her og der, men generelt sett er det sjelden jeg hører om syke hunder heldigvis. 

3 timer siden, Angelina skrev:

Begge de to rasene er vell også reserverte til fremmende? Uinteresserte

Jeg vil nok helst bruke uttrykket uinteressert (fordi reservert er et vanskelig begrep som fort kan forveksles med engstelig). De fleste briardene jeg har hatt har vært sånn at de lukter på folk, og så er de ferdige med det.Hannhunden jeg har nå er mer sånn "HEI!! Snakka du til meg? Kult - da må jeg dytte deg litt, gå mellom beina, rulle rundt og tulle, for jeg blir så glad inni meg"-type. Han går ikke bort til folk sånn uten videre, men om folk tar kontakt, blir han litt overivrig, for å si det mildt. 

3 timer siden, Angelina skrev:

Jeg har lyst til å prøve hunden på gjeting av sau og å gå på gjeterkurs da det er morro å se hvordan instinktet deres er. Og lydighetskurs og agilitykurs også bare på hobbybruk og utstilling er min hovedinteresse. Drev mye med utstilling før og det var gøy å møte andre med samme hunderase og den rasen jeg hadde var sjelden men det er nok briard og puli også.

Det er jo få kull som fødes i Norge når det kommer til briard, så den er ikke så veldig utbredt nei. Jeg gjeter jo litt med tispa mi, og det er morsomt å se at hun drar fram litt instinkt når det gjelder dette. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan tolke briard som ikke førstegangs hund som i at det også kan bo mye i de. Mye driv og entusiasme og instinkt. Og hvis man ikke aner hva man skal gjøre med det ene og det andre kan man bli ganske fortvilet. 

Min var jo min andre hund, men bød på en hel del overraskelser i hundeholdet. Jeg synes han var mye hund, myyyye mer min greyhound som veide like mye. 

For ja, de iboende egenskapene kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Og ja, en entusiastisk/stressa/glad/redd(hva som helst) briard er plusteslig en hel del å holde styr på, i forhold til en mindre rase.

Og jeg må innrømme; hadde jeg ikke hatt tilgang til utrolige flinke og tålmodige instruktørvenner, så er det ikke sikkert jeg hadde hatt hund nå. Vil ikke skremme bort noen altså, jeg må bare få noen år til før jeg anbefaler briard med hele mitt hjerte ?

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Smartingen skrev:

Og jeg må innrømme; hadde jeg ikke hatt tilgang til utrolige flinke og tålmodige instruktørvenner, så er det ikke sikkert jeg hadde hatt hund nå. Vil ikke skremme bort noen altså, jeg må bare få noen år til før jeg anbefaler briard med hele mitt hjerte ?

Du skal se at når maurene har flytta ut av rumpa og han blir en skikkelig voksen hund, så lurer du plutselig på om det egentlig var så ille :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Er disse hunderasene kosete? Briard, bearded collie, schapendoess, old english sheepdog og puli?

Er briard litt lik schefer og de belgiske fårehundene, og beuceron i gemyttet? De har også mye vakt og vokt og mye energi. Også er de ganske like store. Og kanskje mere krevende enn andre raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...