Gå til innhold
Hundesonen.no

Briard


Angelina
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Smartingen skrev:

@Siri kan fortelle masse og masse generelt, jeg kan si bare ting om min hund :P 

Men din erfaring er også viktig erfaring vet du :D Jeg har jo også egentlig mest erfaring med mine egne hunder, selv om jeg har sett og opplevd en del ulike briarder opp gjennom årene :)

Til @Angelina - jeg skrev jo en del i den andre tråden din, men du må gjerne spørre mer om det er noe du lurer på :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Siri; bare av nysgjerrighet :) Min erfaring med briard, som dog negynner å bli noen år gammel..var hovedsaklig basert på hunder med linjer fra en på den tiden relativt kjent oppdretter. Dette var hunder man passet på å ha en viss avstand til , hadde man med egne hunder. Hvordan er ståa i dag og er det forskjell på linjene, når det kommer til omgjengelighet med andre hunder? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

@Siri; bare av nysgjerrighet :) Min erfaring med briard, som dog negynner å bli noen år gammel..var hovedsaklig basert på hunder med linjer fra en på den tiden relativt kjent oppdretter. Dette var hunder man passet på å ha en viss avstand til , hadde man med egne hunder. Hvordan er ståa i dag og er det forskjell på linjene, når det kommer til omgjengelighet med andre hunder? 

I hine hårde dager holdt man god avstand til briarder... Å stå rundt utstillingsringen på den tiden, var vel å sammenligne med mer "kamphundtypehunder". Jeg hadde en av dem, for å si det sånn. Jeg var jo happy de gangene hunden lot seg ta på av dommeren uten å knurre, eller faktisk løp en runde i ringen uten å bjeffe på¨de andre tispene som var der - og som ikke tok 5 øre for å brøle tilbake :aww: Jepp - de var supersjarmerende :lol: 

Ståa i dag er heldigvis langt bedre, og det er færre hunder man trenger å holde avstand til, for å si det sånn (det er vel ikke igjen stort av de gamle linjene som preget store deler av rasen den gangen i fordums tid). Det finnes fortsatt utagerende hunder, men de har stort sett ikke mot til mer enn å lage lyd og utfall. Så man har vel - mer ubevisst tror jeg - greid å fjerne en del av aggresjonen/skarpheten hos rasen, men kanskje også på bekostning av en del arbeidsegenskaper. Men jeg har nok inntrykk av at hundene er langt mer håndterbare i dag - noe som passer bedre inn i dagens samfunn, etter min mening (men jeg skulle gjerne sett at det var flere hunder som hadde beholdt arbeidsegenskapene... på den annen side - det er så få som trener og jobber med sine hunder at det kan vel være feil å si at man MANGLER arbeidsegenskaper også - de får jo ikke sjansen til å vise hva de er gode for fordi de stort sett holdes bare som familiehunder). 

Som jeg skrev i den andre tråden om det samme, så har jeg jo vært litt utenlands, der det er litt mindre regler for hundehold, og folk går med sine briarder løse uten at det er noe problem med aggresjon hundene i mellom :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Takk for svar :) Ja, da ser jeg jo at mine erfaringer ikke bare var 'uheldige', for å si det slik. For jeg kjenner igjen din beskrivelse av ståa 'den gang da' :ahappy:

Det er en sånn gjenganger når jeg møter på folk i dag, det... "Alle" har erfaringer fra enkelte briarder fra 80- og tidlig 90-tall - og det er vel ingen som har GODE erfaringer liksom :P Også kan man jo lure på hvorfor man fortsatte med en sånn rase... :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det er en sånn gjenganger når jeg møter på folk i dag, det... "Alle" har erfaringer fra enkelte briarder fra 80- og tidlig 90-tall - og det er vel ingen som har GODE erfaringer liksom :P Også kan man jo lure på hvorfor man fortsatte med en sånn rase... :lol: 

Det må være ekte kjærlighet det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Angelina skrev:

Hvor mye veier en briard? På Wikipedia står det

 
 
Det er jo veldig mye forskjell i kilo.

En briard på 23 kg er virkelig en radmager pygmé... den må være både underernært og alt for liten i forhold til standarden i hvert fall. De fleste tispene jeg vet om veier vel mellom 28-34 kg - noen er dog bælfeite og veier langt mer (men dem regner jeg ikke med). En hannhund på 27 går også i kategorien anorektisk og under minimumsmål... De fleste bør ligger på mellom 38-45 tenker jeg... Men det finnes hannhunder på over 50 kg, men de er nok langt utenfor hva jeg mener er normalvekt i hvert fall. Min lille hannhund veier 40 kg - han er 63 cm høy og er da 1 cm over minimumsmålet på høyde. Tispa mi veier 32 kg og er 62 cm :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert :P Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Smartingen skrev:

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert :P Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

:lol: Avbalansert er vel ikke helt ordet jeg ville brukt på en briard, nei... De jeg har sett som kanskje kan betegnes som "avbalansert" vil jo jeg heller kalle late :aww:. Men så kommer det jo litt an på hva man legger i begrepet selvsagt. Om man bare legger til grunn at de er stødige og ikke overreagerer (har overslagshandlinger) på ting, så passer det kanskje bedre... Jeg anser jo rasen som litt bajas og klovner - og da passer liksom ikke begrepet avbalansert inn i mitt hode. 

Jeg fant en del synonymer på ordet avbalansert:
fredelig ; uforstyrrelig ; fattet ; upćvirket ; statisk ; fredfull ; harmonisk ; avventende ; avstresset ; rolig ; fredsommelig ; likevektig ; urűrlig ; besindig ; behersket ; stille ; flegmatisk ; ensformig ; avslappet ; kaldblodig ; verdig ; treg ; uvirksom ; kul ; uberűrt ;

Sååååå ehhhhhh... nei... kanskje ikke helt begrepet som passer best på de briardene jeg har kjent :lol: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både bearded collie, old english sheepdog og collie er greie familiehunder. OES kan nok være litt vanskelig å få tak i. 

Jeg har beardis selv, og har møtt mange på utstilling. Oppdretter hadde en hel bukett av beardiser. Så jeg har hilst på en del av dem i tillegg til min egen. Jeg kan virkelig anbefale rasen. Noen linjer er roligere enn andre. Min beardis er litt mer aktiv enn vanlig for rasen.  Han ELSKER å leke og løpe fritt. Han er ganske kreativ på rare påfunn han kan finne på, særlig for å få oppmerksomhet. Han elsker å være der det skjer. Komfortsone vet han ikke hva er for noe. Og vil gjerne kose hele tiden. Barn er kult, men han kan nok fort velte de minste barna. Han er en typisk "bearded bounce collie" . Han slapper også godt av, han elsker å sove på ryggen. Alle beardiser Jeg har møtt er ganske bedagelig, men også lekne. Jeg kan anbefale å gå på en utstilling for å hilse på rasen. De fleste ligger flatt på ett bord og halvsover mens pelsen blir stelt. Bortsett fra Ludvig, han prøver gjerne å hoppe opp i fanget på alle han møter ☺️ 

Beardiser kommer i 4 farger. De er ganske fine i brun og hvit også ☺️

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...