Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon øyne


Hannah
 Share

Recommended Posts

Det har skjedd tre ganger med tre forskjellige papilloner som jeg har eida at øyet har "poppet" ut av øyehulen.

Ingen av gangene har det vært fordi de bare har vært "opphisset", men dog.

Første gang var et uhell da de skulle ut av bilen, jeg og venninnen min skulle ta hundene ut av samme bil samtidig, og ting skjedde litt fort -men vi var enige om at det så ut som om hennes hund kunne ha tråkket på min hund. Hennes hund var på størrelse med en border collie.

Andre gang var på tur, vi er flere som går sammen med løse hunder. En av de andre gjør et utfall mot min hund. Vet ikke om han var borti med tenner eller ikke. Ingen bittskader i alle fall, bare øyet ute av øyehulen.

Siste gang vet jeg ikke helt hva som skjedde, hadde to papilloner i samme bilbur, oppdager at dette har skjedd når jeg stopper bilen og skal ta hundene ut. Har ikke hørt eller sett noe dramatikk under bilturen, og de var vant med å dele bur.

Første gang er mange, mange år siden -og dyrlegen den gang anbefalte å fjerne øyet. Så vi gjorde det. De to andre gangene har vi lagt øyet på plass, og det har vært vellykket.  Det er en økt risiko for at det kan skje gjentatte ganger på samme hund, når det førstes har skjedd en gang -fordi sener og muskler blir strukket. Men det har aldri jeg opplevd. Kun en gang per hund.

Har en papillon nå, som er blitt ti år og fremdeles har to øyne :)

Har aldri hørt om andre som har opplevd noe tilsvarende, verken på papillon eller på andre raser. På den andre side så tror jeg ikke at jeg kan være den eneste som har opplevd det heller. Når jeg har hatt så uflaks å oppleve det tre ganger  (av tilsammen fem papilloner jeg har eid.. ). Jeg tenker at det er en skade som ikken nødvendigvis vil bli lagt merke til av omverdenen, de to siste hundene mine det skjedde med fikk jo beholde øyet, det var så og si umulig å si i ettertid.  Det er vanskelig å si om en hund har syn på ett eller to øyne, i praksis. Og de gikk kanskje med øyet igjensydd i en drøy uke (kortest mulig tid) etter ulykken. Så de som ikke så det i den perioden ville jo ikke visst om det etterpå.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...