Gå til innhold
Hundesonen.no

Uforutsigbare "utfall"


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Skal prøve å fatte meg i korthet. 

Vi har storpuddeltispe på tre år og storpuddelhann på to år. Mine svigerforeldre har storpuddeltispe på to år.

Mine svigerforeldre kjører bobil og er pensjonister, så de er ofte på besøk en ukes tid av gangen. Helt greit. Poenget er... Deres tispe er uforutsigbar og kommer med "utfall". Hun biter ikke mine (såvidt jeg har sett), men hun "hogger" og bjeffer mot dem. De på sin side reagerer med å ikke ville gå forbi henne, ikke ville nærme seg henne osv. Dette skjer ikke hver gang de er i nærheten av hverandre, og enda så mye jeg har prøvd hver gang de her, og selv om jeg selv mener at jeg ihvertfall forstår ørlite hundekroppsspråk, så klarer jeg ikke forstå hvorfor eller forutse noe av dette...

Hun kan gjøre det om de står med siden til og ikke er oppmerksomme på henne i det hele tatt. Hvis hun ligger på gulvet og de nærmer seg, så knurrer hun. Da holder mine seg naturlig nok unna, for såpass forstår de jo. Det samme selvfølgelig om hun ligger i sofaen (ja, det er lov her). 

Dyret har nok ikke fått den fasteste oppdragelsen. Når svigers IKKE er tilstede og jeg er "barnevakt" er det som regel mye mindre problemer. Hun har tydelig respekt for meg (underkaster seg).  Jeg har aldri rørt henne, men har nok et tydelig kroppsspråk.

Mine bikkjer er "enkle" og veloppdratt hjemme. De vet hva de har å forholde seg til. Svigerfar er ganske flink synes jeg, men det ser ikke ut til å ha den store effekten. Svigermor derimot skjønner jeg at dyret ikke har respekt for.

Hvordan løser vi dette best mulig? Hva burde jeg anbefale dem, og hva burde jeg gjøre? Vi har selvfølgelig gjemt alt av leker og bein som kan forårsake konflikter (etter at vi glemte det en gang og hun hang i strupen på en av mine)... Tispa mi synes hun er ubehagelig, men har en stoisk ro og svigerdyret prøver seg mindre på  henne enn på hannhunden. Han er en myk type generelt og er nok mer "sårbar", noe hun selvfølgelig har merket. Han har aldri tatt igjen på noe som helst vis, han går rundt, unngår henne, legger seg i motsatt ende osv...

Jeg trenger tips om hva vi evt gjør feil med svigerdyret... Hun er "stri", har alltid vært, og de sier hun har tendensen også når de er hos andre med hund, uten at jeg har spurt om det er nøyaktig på samme måte... Hun var sånn fra dag 1 vi møtte henne. Da var hun vel 6-7 mnd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa til svigers er sær og vil være i fred tipper jeg. Hun er vant med å være alenehund og foretrekke høyst sannsynlig stor intimsone inntil hun føler seg helt trygg på de andre.. 

Det er ganske vanlig når man setter nye sammen i en flokk osv.. 

Jeg ville ha tatt henne til meg og vist henne hvor hun kan sove, og da i fred. Blir litt som søsken som må bort på for å pirke på den andre :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Krutsi skrev:

Tispa til svigers er sær og vil være i fred tipper jeg. Hun er vant med å være alenehund og foretrekke høyst sannsynlig stor intimsone inntil hun føler seg helt trygg på de andre.. 

Det er ganske vanlig når man setter nye sammen i en flokk osv.. 

Jeg ville ha tatt henne til meg og vist henne hvor hun kan sove, og da i fred. Blir litt som søsken som må bort på for å pirke på den andre :P

Det er logisk, og jeg har også tenkt tanken... Men jeg får det ikke til å stemme. De andre oppsøker henne sjelden. De går i bue rundt. Hun oppsøker dem, ser ut som hun vil leke, det hender det går fint i ti sekunder før hun gjør utfall. De forstyrrer henne ALDRI når hun sover eller ligger. Hun er storpuddel på sin hals, alltid klar for "action" og hviler sjelden med mindre hun blir bedt om det... Jeg er litt usikker på om hun er stresset eller ei...

Intimsonen hennes kan umulig være veldig stor... De andre ligger i motsatt ende av rommet uten å se på henne, hun kommer bort og "egler", snuser, logrer, slår med labben og muligens brummer... Innimellom løper hun mellom de to og vet ikke helt hvem av dem hun skal følge med på hvis de ikke er på samme sted... Men de oppsøker henne ALDRI, det er bare at rommet ikke nødvendigvis er så bredt at de overhodet ikke trenger å se hverandre når de nødvendigvis rører på seg...

At hun er vant til å være alene er nok sant, men svigers besøker ofte folk med hund. Da har hun samme tendens, men jeg har som sagt ikke fått helt tak på om det er like "ille" som her... Skulle så gjerne fått dette til å funke, da svigers sin forrige storpuddel gikk supert sammen med alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som ut av det blå hopper fram og gneldrer på de andre... Det er ikke lekebiting... En hund som viser at hun vil leke innimellom, men som knurrer og bjeffer uansett om de andre blir med på leken eller ei... Jeg skjønner at det ikke er så lett å forstå, de burde sikkert vært filmet... Akkurat nå prøver tispa mi å gå unna henne, mens hun går med siden til og sperrer for henne så hun ikke kommer seg unna... Ingen lyd nå altså...

Sent fra min F8331 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som en litt bitchy tispe (mange tisper ER sånn), uten at det trenger å være noe galt med det. Med mindre hun faktisk biter de andre hundene, så ser jeg ikke helt problemet. Hun vil åpenbart ikke spise dem, hun vil ha ro og fred.

Er det så viktig at disse hundene MÅ omgås?  Hun gir klare tegn på at hun ønsker fred og ro og avstand, og det bør hun få. Noen hunder trives best alene, og det er vel bare å la dine hunder og denne tispa oppholde seg på ulike rom når de bor i samme hos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, de MÅ selvfølgelig ikke det... Og det kan godt hende det blir løsningen sånn sett... Men svigers oppfatter heller ikke at hun egentlig vil være alene og i fred... Når mine to leker (i et annet rom, med grind mellom, vi har grinder mellom rom fra før altså), vil hun gjerne være med... Det samme gjelder ute... Men det kan selvfølgelig hende at hun egentlig vil være alene allikevel, men at hun bare ikke skjønner det selv før det er for "seint"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...