Gå til innhold
Hundesonen.no

Urinveisinfeksjon/vaginitt komplisert


komora
 Share

Recommended Posts

Hei folkens.

Vi er litt bekymret i heimen her, da valpen vår har vært syk helt siden hun kom til oss. Hun hadde umiddelbare tegn til UVI, og vi gikk umiddelbart til vererinær og bekreftet diagnosen. Etter 10 dager på antibiotika viste urinanalyse at bakteriefloraen var normal, samt at vi skulle avslutte antibiotikabehandlingen. Etter en dag kom symptomene tilbake igjen, og vi gikk deretter på en èn måned lang antibiotikakur som igjen viste at alle tilhørende bakterier var borte. Etter denne kuren var hun symptomfri en ukes tid, før hun igjen fikk akutte symptomer på UVI. Vi gikk til dyrlegen for ørtende gang, og fikk gjort ultralyd/blodprøver av nyrer/lever etc. Alt så fint ut. De satte henne på en ny 10 dagers antibiotikakur. Dette fører oss til der vi er i dag. Etter denne kuren var endt,  sa nok en gang dyrlegen at prøvene var fine. En dag etter avsluttet antibiotikabehandling kom symptomene tilbake igjen. Når vi gikk til dyrlegen dagen etter ble det tatt urinprøve rett fra urinblæra med sprøyte, samt sjekk i vagina. Det var her de fant en hissig betennelse som dyrlegen beskrev som "det verste hun hadde sett". Hun våknet til og med å søyt i full bedøvelse. Urinprøven var helt bra. Ble satt på antibiotika på ubestemt tid, samt en annen medisin som heter Furadantin. Vi skulle egentlig også gi henne lactal inn i skjeden, men da begynner hun å knurre/bite mot oss bare vi rører området. Dyrlegen ba oss droppe det inntil videre

 

Vi sitter her og er litt i sørgemodus, hvor vi begge to er redde for at hun må avlives. Har aldri vært borti en slik situasjon før. Får lite informasjon fra dyrlegen også. Er det noen her som har erfaring med slike tilstander, eller har vært borti lignende selv, som kan utdype hva vi har med å gjøre her? Hunden har nettopp runda 5 mnd, så er enda lenge til løpetid. Takker for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, komora said:

Hei folkens.

Vi er litt bekymret i heimen her, da valpen vår har vært syk helt siden hun kom til oss. Hun hadde umiddelbare tegn til UVI, og vi gikk umiddelbart til vererinær og bekreftet diagnosen. Etter 10 dager på antibiotika viste urinanalyse at bakteriefloraen var normal, samt at vi skulle avslutte antibiotikabehandlingen. Etter en dag kom symptomene tilbake igjen, og vi gikk deretter på en èn måned lang antibiotikakur som igjen viste at alle tilhørende bakterier var borte. Etter denne kuren var hun symptomfri en ukes tid, før hun igjen fikk akutte symptomer på UVI. Vi gikk til dyrlegen for ørtende gang, og fikk gjort ultralyd/blodprøver av nyrer/lever etc. Alt så fint ut. De satte henne på en ny 10 dagers antibiotikakur. Dette fører oss til der vi er i dag. Etter denne kuren var endt,  sa nok en gang dyrlegen at prøvene var fine. En dag etter avsluttet antibiotikabehandling kom symptomene tilbake igjen. Når vi gikk til dyrlegen dagen etter ble det tatt urinprøve rett fra urinblæra med sprøyte, samt sjekk i vagina. Det var her de fant en hissig betennelse som dyrlegen beskrev som "det verste hun hadde sett". Hun våknet til og med å søyt i full bedøvelse. Urinprøven var helt bra. Ble satt på antibiotika på ubestemt tid, samt en annen medisin som heter Furadantin. Vi skulle egentlig også gi henne lactal inn i skjeden, men da begynner hun å knurre/bite mot oss bare vi rører området. Dyrlegen ba oss droppe det inntil videre

 

Vi sitter her og er litt i sørgemodus, hvor vi begge to er redde for at hun må avlives. Har aldri vært borti en slik situasjon før. Får lite informasjon fra dyrlegen også. Er det noen her som har erfaring med slike tilstander, eller har vært borti lignende selv, som kan utdype hva vi har med å gjøre her? Hunden har nettopp runda 5 mnd, så er enda lenge til løpetid. Takker for alle svar!

Er dette noe ala det dere slet med @PsychoLynx ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du synes dere får dårlig informasjon fra veterinæren, så kan dere evt oppsøke en annen veterinær for å høre også. Men første bud er jo å følge veterinærens anbefalinger i første omgang. 

Min valp fikk UVI og vaginitt da hun var liten, men UVI'en lot seg heldigvis knekke uten antibiotika. Jeg ga henne da tranebærkapsler i maten. Det gjorde jeg i mange måneder framover - og hun fikk aldri tilbake UVI'en heldigvis. Uveitt'en forsvant da hun fikk sin første løpetid.

Du kan jo høre med veterinæren om det kan være aktuelt med tilleggsbehandling med tranebær (eller annet som surgjør urinen)? Jeg vet ikke om det er bra å behandle BÅDE med antibiotika OG tranebær samtidig altså, så det er viktig å ta sånt med veterinæren først :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...