Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for å utvikle HD?


musli
 Share

Recommended Posts

Det har skjedd litt av hvert med valpen og jeg er redd den utvikler HD. Den har blant annet ramlet ned trapp, kun 2 trappetrinn, men ble halt etterpå. Det har skjedd så mye annet også, valpen har sklidd på gulvet flere ganger og hver gang han skal leke med andre valper blir han slengt i bakken. Han har lekt med hunder som er mindre enn han både i størrelse og vekt men han er likevel alltid den svake. Er det slik hunder med HD er, veldig rolige og forsiktige og vil helst ikke leke? Og hvor mye skal til for at en hund skal utvikle HD? Kan de slå på seg HD i lek med andre hunder? av å skli på gulvet?

Jeg tenker så mye over dette og gleden av valpetiden bare forsvinner. Det er forferdelig å tenke at alle disse tingene kunne vært unngått, men han kan ikke pakkes inn i bomull i et bur helt til røntgen heller. Føler vi har vært så uheldige :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund må være genetisk utsatt for å I det hele tatt utvikle HD. Det er både arv og miljø som avgjør, men miljø alene kan ikke gjøre at en hund utvikler HD. 

Som @Pringlenskriver, aktivitet er med på å styrke muskulatur og er positivt.

Ingen grunn til å krisemaksimere, kos dere med valpen :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Er det noen spesiell grunn til at du forventer at bikkja skal få hd? Rase/linjer med stor forekomst feks?

Generelt viser vel studier at aktivitet hos valper er med på å forebygge hd, så ingen grunn til å pakke inn i bomull, om den måtte være genetisk utsatt.

Jeg skrev akkurat at jeg ikke kan pakke han i bomull, så det vet jeg. Spørsmålet er heller ikke om aktivitet og tur fører til HD. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si det er noe helt annet å gå turer i skog, enn å ha voldsom lek med annen valp hvor valpen gjentatte ganger blir slengt i bakken og valpen piper, eller å få skade etter å dette fra trapp eller lignende. Tror dere misforstår spørsmålet mitt, jeg lurer ikke på om vanlig aktivitet fører til HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den får nok ikke HD av å skli og slå seg. Men den har tydeligvis fått vondt, ettersom den peip og/eller haltet. Så kanskje greit å begrense slik aktivitet likevel, og heller la den omgås hunder den er mer komfortabel med. Men HD tror jeg nok ikke den får av å slå seg litt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lek og moro påvirker neppe utvikling av HD, men jeg ville begrenset slik uhemmet herjing når valpen driver og skader seg. Den kan få skader som kan gi problemer seinere når den blir utsatt for sånn herjing. Jeg er veldig for å la valper få utfolde seg fysisk, men villmannsherjing begrenser jeg veldig faktisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal til for å utvikle HD; Arv. Men hunden kan jo uansett skade seg, både i hoftene og andre plasser, kronisk eller forbigående, så føler du at ting går for hardt for seg så må du jo begrense den på et vis. 

Så en mellomting mellom å pakke den inn i bomull og uhemmet herjing?

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å utvikle HD så må valpen være genetisk disponert i en eller annen grad. Nå er det jo ikke så veldig lett for oss å vite om din valp er det eller ikke, for vi aner ikke hvilken rase den er av eller hvilke linjer innen rasen. Noen raser har stor forekomst av HD, mens andre har så å si ikke noe HD.

I hvilken grad valpen er disponert vil jo også spille inne. Er hele slekta bare ræl på hoftene, så er det ganske stor sannsynlighet for at din hund i stor grad er genetisk disponert for HD. Den vil da sannsynligvis utvikle HD uansett hvor godt (eller dårlig) miljø den lever i, men jo dårligere miljø, jo verre vil graden bli.

Er hunden "middels" disponert, så vil et godt miljø kunne forhindre at det blir veldig dårlig, og et dårlig miljø vil gjøre at det blir verre.

Om hunden ikke er disponert i det hele tatt, vil den ikke utvikle HD med mindre det er snakk om SKADE. For å fysisk skade et hofteledd slik at HD utvikles, så er det nok mer snakk om påkjørsel fra bil, fall fra store høyder eller klemskader.

Så å svare på om hunden din kan utvikle HD ut i fra det som har skjedd med den, det er helt umulig, for vi aner ikke i hvilken grad din hund er genetisk disponert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gi deg ett veldig godt eksempel på en hund som endte med A hofter når han var  2 år (husker ikke akkurat.)

Uansett, hunden hadde vært i en større bilulykke, revet av seg en tå i ene bakfoten, satt inn skinne og splinter to steder i bakfoten, transplantasjon av hud til foten osv. Hoften var ikke affisert i ulykken, men før dette var hunden i trening for å bli redningshund, endte 6 mnd i bur før opptrening og ble røntget 6 mnd etter den begynte opptrening med A hofter. Hadde denne hunden vært på noen måte disponert for noe så tror jeg det hadde blitt HD. Han fikk A. Alle hans avkom har også A hofter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har også A hofter. Han ble sparket i lårmuskelen med værnesko så det ble betennelse i den store muskelen. Dette ble oppdaget litt over et år etter skaden. Hunden ble røndket med A hofter.   

Så sier som over her muskler og gjevn mosjon gir stabilitet til hofter. Så får en røndke når tiden er der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...