Gå til innhold
Hundesonen.no

Alternativ til Border collie


Cornflake
 Share

Recommended Posts

11 minutes ago, 2ne said:

Jeg tror kanskje du får litt mer retriever i kelpie enn du liker, de er også glade i kroppskontakt (de jeg kjenner i hvert fall) :lol: 

Haha! Vel, kroppskontakt og kos er jo kos! Jeg klarer visst ikke helt forklare greia med retrievere og meg ?

Just now, Kangerlussuaq said:

Ja det må jeg si meg enig i. De kelpiene jeg har møtt har vært lik retrievere i "hilse og entusiasme for mennesker". På sett og vis enda mer så, fordi de er så lette og spretne at de kommer hoppende opp i arma på deg eller "åmende" opp på fanget ditt i sofaen. Det gjør ikke den gjennomsnittlige retriever, etter min mening. Iallefall ikke labrador, kanskje ikke golden.

Som Labradoreier må jeg si jeg ikke helt forstår at noen snakker om "hengivenhet til eier" og min hund. Min hund er overhodet ikke hengiven til eier, tvert i mot kunne hun solgt meg for en gammel rotten pølsebit om hun fikk valget. Hun kom selvstendig inn i huset, hun går først inn i mørke rom og trengte aldri noe alene-hjemmetrening. Hun er sin egen trygghet, trenger ikke matmor for annet enn mat. Miljøsterk og trygg på seg selv. Setter det på spissen, men det er en utvilsom selvstendighet i den hunden som jeg ikke har møtt i f.eks en Border Collie. Hun er akkurat like glad i folk som en kelpie er, ja, og hun har den der intensiteten i møte med mennesker som er en retriever verdig. Når vi møter mennesker med hund i hilsesituasjon løper hun bort, hun snuser kjapt på hund, og så er det rett til eier for å vrikke på ræva og være lykkelig. Hun ligger helst for seg selv på gulvet, hun er ikke noen utpreget kosehund. Hun er selvstendig og går gjerne foran og viser vei på tur, hun er svært sta og hun har sin egen vilje. Hun er virkelig det jeg vil kalle selvgående, i større grad enn en Border Collie som etter min erfaring (men nå er jo det en lite homogen rase) holder seg tettere til eier på tur. Labradoren min er som en slags... 1/3 fuglehund. Hun bare går og suller, driter i meg. For å trene innkalling måtte jeg ha tørrfisk i lomma ganske lenge, så hun hadde en god grunn til å komme tilbake.

Forøvrig er Border Collier mer hengivne og kosne, iallefall de jeg har møtt, enn en Labrador (i forhold til de jeg har møtt :P ). De er bare litt mer usikre så de kommer ikke og KREVER det som en kelpie eller retriever. Men når du først kommer til de så kravler de også opp på fanget ditt. Labradoren min hun ser litt rart på meg om jeg kommer og vil kose, noen ganger ruller a litt over på rygg og sier "okeida", andre ganger går hun regelrett vekk. Bitch. Med fremmede folk er det litt mer spennende så der kan hun gjerne sitte litt på gulvet for kos. Men etterhvert mister hun interessen og går og legger seg. Goldens er også litt likegyldige etter min erfaring, det er ok om du koser med de, også ok om de bare ligger for seg selv. De MÅ ikke oppå fanget ditt. De MÅ ikke ligge inntil deg. Men det er mulig det er den berømte "kjemien" du mener, som du ikke får lagt ord på, som ikke stemmer mellom deg og retrievere?

Hahaha det der med å selge alt for en pølsebit høres kjent ut ? Erfaring med enn sånn jaktgolden. Den var helt fantastisk til bruk både i dyreterapi og for å kurere hundeangst, nettopp fordi det var så greit å omdirigere interessen dens til pølse om det ble for mye nærhet for menneskene vi jobbet med ;) igjen, egentlig innehar retrievere alle de egenskapene jeg ser etter... Men JA, noe så veldig ullent som "kjemi" jeg ikke klarer forklare helt! BCene mine har også vært noen reale koseklumper. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Cornflake said:

Haha! Vel, kroppskontakt og kos er jo kos! Jeg klarer visst ikke helt forklare greia med retrievere og meg ?

Jeg syns også det, det er derfor jeg har puddel. Jeg personlig syns dog at kelpiene er et hakk eller to mer intense, for å si det sånn :P Det går an å dytte bort en puddel (eller belger, for den saks skyld), men kelpier smelter, og når de slutter å smelte så klatrer de opp i trynet på deg for å vaske drøvelen din og ørene dine, enten du liker det eller ikke :lol: 

Det høres kanskje ut som at jeg ikke liker kelpie, jeg gjør det altså! Men om retriever blir for klinete, og BC for mye hund, og alternativene er sheltie og korthårs-collie, så ville ikke de kelpiene jeg kjenner (og er sånn jeg syns kelpier skal være :P ) vært noe for deg. De er mye, i alt de gjør. Det er ikke noen halvveis-hund, liksom. De er veldig tilstede i øyeblikket :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Jeg syns også det, det er derfor jeg har puddel. Jeg personlig syns dog at kelpiene er et hakk eller to mer intense, for å si det sånn :P Det går an å dytte bort en puddel (eller belger, for den saks skyld), men kelpier smelter, og når de slutter å smelte så klatrer de opp i trynet på deg for å vaske drøvelen din og ørene dine, enten du liker det eller ikke :lol: 

Det høres kanskje ut som at jeg ikke liker kelpie, jeg gjør det altså! Men om retriever blir for klinete, og BC for mye hund, og alternativene er sheltie og korthårs-collie, så ville ikke de kelpiene jeg kjenner (og er sånn jeg syns kelpier skal være :P ) vært noe for deg. De er mye, i alt de gjør. Det er ikke noen halvveis-hund, liksom. De er veldig tilstede i øyeblikket :lol: 

Haha! Herlig. Mulig litt i overkant om det er normen ? Digresjon men fikk meg til å tenke på cockeren vi hadde som brukte all mulig kroppsvekt for å lene seg så nært den bare kom inntil, fra det sekundet man kom inn døra. Kombinert med en siameserkatt som helst ville ligge rundt halsen min. Så har forsåvidt kjennskap til klistremerkedyr, og kunne jeg fått tilbake disse to fra jaktmarkene ville jeg valgt det over det meste annet :) 

men kjemi og tempo og hodet til BCene jeg har hatt er det liksom noe spesielt med. Får antakelig aldri helt det samme, men forsøket verdt å forhøre seg litt om hva andre hundefolk tenker ☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Cornflake skrev:

men kjemi og tempo og hodet til BCene jeg har hatt er det liksom noe spesielt med. Får antakelig aldri helt det samme, men forsøket verdt å forhøre seg litt om hva andre hundefolk tenker ☺️

Kan det tenkes at det er mer snakk om at det er hunder du har blitt glade i og derfor måler alt opp mot dem? At det er mindre raseavhengig enn du kanskje tror? Og at det er både mulig og sannsynlig at du føler du får like god kjemi med en annen rase, bare du gir den sjansen?

Jeg fikk den eneste i valpekullet som var bilsyk. Skikkelig bilsyk. Og jeg var vel den som trengte det minst. Førstegangs valpeeier, eneste som bodde alene og den som bodde lengst fra folk. Oppdretter kom med en liten "beklagelse" at det var jo synd at den eneste som var bilsyk kom til deg. Og jeg svarte at hvis ikke hadde jeg jo ikke fått akkurat henne, og det kunne jeg overhodet ikke forestille meg. Fordi det er noe spesielt med henne. Og det FØLES helt slik. Men jeg vet jo at om tilfeldighetene hadde villet det og jeg hadde fått en annen, så hadde jeg følt akkurat det samme for den hunden. At den var ekstra spesiell, og at vi hadde noe ekstra.

Nå var eksempelet mitt fra samme rase, og det er mulig at jeg ikke er så "kresen", men på tross av noen forskjeller så tror jeg alle disse rasene som er skapt for å samarbeide tett med mennesker - det jeg tenker på som førerorienterte - ville passet meg bra. BC, spaniels, retirevere, pudler - litt i samme leia. Noen litt mer i samme leia enn andre, og med varierende aktivitetsbehov men likevel ... Og kelpie for den saks skyld. Glade, entusiastiske hunder alle sammen. Men hvis du er så selektiv som det jeg leser ut fra det du skriver, så synes det som et veldig vanskelig utgangspunkt å skulle gjenskape en BC i en annen rase. Spesielt hvis, som jeg nevnte, det var like mye akkurat de individene som gjør at du føler som du gjør.

Forstå meg rett: jeg ser helt klart at folk har funnet sin favorittrase og at det er "noe" de ikke helt finner i en annen - uansett hvor beslektet de er, men jeg tror at selv disse raskt hadde vent seg til andre raser om de av en eller annen grunn måtte. Etter at de hadde koblet seg følelsesmessig til dem. Noe normale mennesker stort sett gjør når de får en liten valp i hus. For da blir plutselig den daglige ørevasken noe søtt og diltingen tolket som en herlig nysgjerrighet istedenfor hhv noe ekkelt klissete og en følelse av "hjelp hun kveler meg!". Selvsagt med forbehold at hunden ellers oppfyller de ønsker man har angående bruksområder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Cornflake skrev:

Korthåret collie er faktisk et veldig godt innspill, altså! Vet du om det er stor forskjell på ulike linjer? Er noen mer orientert mot bruk, eller er de først og fremst avlet som selskapshunder senere år (er fullstendig klar over at det IKKE betyr at hunden ikke har bruksegenskaper og instinkter igjen, altså :) )?

Jeg har ikke så mye kunnskap om linjer, dessverre, men det er i hvert fall ikke en rase som er delt i to med atskilte bruks- og utstillingslinjer, som man ser hos en del andre raser. Hvis du vil vite mer, kan du kanskje spørre @Perfect Image (oppdretter til min) eller sjekke ut gruppa Korthårscollie Norge på Facebook (åpen gruppe) :)

Men du må være klar over at du ikke får den samme intensiteten og utholdenheten med en collie som med en BC, altså. Det er en trade-off, du får ikke i både pose og sekk, dessverre :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kelpie er vell ikke mindre krevende enn bc? Så da kan vell ts likegjerne kjøpe den bc hen har lyst på..?

Jeg tenker også collie, kanskje fortrinnsvis korthår. Jeg Skal ikke påberope meg noen kunnskap om linjer, men jeg har ihvertfall sett meg ut en kennel(når jeg har sett på collie) som jeg synes virker å skille seg positivt ut ifht fokus på bruksegenskaper. Det er gemdales, svensk. Svenskene er også veldig flinke på mentaltesting så man har god oversikt over skuddredsel osv på linjene. Jeg tror nok ikke man skal sammenligne med bc e.l. uansett, da kan man vell raskt bli litt skuffet, men de har så vidt jeg husker, mange hunder i sitt eie eller etter sitt oppdrett som er i høyere klasser i bruks og flere bruks og lp championer og da må det jo være litt og jobbe med tenker jeg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen andre tanker, om du vil ha bc, og du bil pusle litt med hundesport, kan du ikke kjøpe en bc? Nå skriver du jo ikke noe om hva du kan tilby selvsagt, men det er jo ikke så hokus pokus å ha en bc heller? Og det finnes jo linjeforskjeller så man må jo ikke nødvendigvis gå for det mest hardbarka bruksavlede(selv om jeg ikke helt skal fremme rein show avl av brukshunder heller, men det finnes vell noen variasjoner også innenfor det som er en god bc eller?)

Nå har ikke jeg bc og har aldri hatt det, men synes det er helt uproblematisk å ha malle/hollender selv om jeg tildels er varierende aktiv med dem, spesielt på treningsbiten. Vi er aktive rett nok, men ja, med lite barn osv må hunden ofte tilpasse seg hverdagen. Det jeg dog opplever er, at i en sånn hverdag er det enklere å ha en aktiv hund, for de er gjerne med på alt og man får mye gratis. Jeg må kanskje være litt kreativ noen ganger, men likevel blir det ikke noe vanskeligere eller mer tungvint for meg i gjennomføring. Og hunden blir fornøyd.

Har man en arbeidsom hund så kan man gå rett utom døra å tråkke opp et lite feltsøk på grus /asfalt/plen å kaste uroen binders å la hunden tømme seg selv, eller sette seg på sykkelen og bare henge på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...