Alternativ til Border collie

[Symra&Pippin]

  På 9/9/2017 at 3:05 PM, Pringlen skrev:

Sånn apropos klistremerke-kelpie

Expand  

[Cornflake]

  På 9/9/2017 at 2:32 PM, 2ne skrev:

Jeg tror kanskje du får litt mer retriever i kelpie enn du liker, de er også glade i kroppskontakt (de jeg kjenner i hvert fall)  

Expand  

Haha! Vel, kroppskontakt og kos er jo kos! Jeg klarer visst ikke helt forklare greia med retrievere og meg ?

  På 9/9/2017 at 2:48 PM, Kangerlussuaq skrev:

Ja det må jeg si meg enig i. De kelpiene jeg har møtt har vært lik retrievere i "hilse og entusiasme for mennesker". På sett og vis enda mer så, fordi de er så lette og spretne at de kommer hoppende opp i arma på deg eller "åmende" opp på fanget ditt i sofaen. Det gjør ikke den gjennomsnittlige retriever, etter min mening. Iallefall ikke labrador, kanskje ikke golden.

Som Labradoreier må jeg si jeg ikke helt forstår at noen snakker om "hengivenhet til eier" og min hund. Min hund er overhodet ikke hengiven til eier, tvert i mot kunne hun solgt meg for en gammel rotten pølsebit om hun fikk valget. Hun kom selvstendig inn i huset, hun går først inn i mørke rom og trengte aldri noe alene-hjemmetrening. Hun er sin egen trygghet, trenger ikke matmor for annet enn mat. Miljøsterk og trygg på seg selv. Setter det på spissen, men det er en utvilsom selvstendighet i den hunden som jeg ikke har møtt i f.eks en Border Collie. Hun er akkurat like glad i folk som en kelpie er, ja, og hun har den der intensiteten i møte med mennesker som er en retriever verdig. Når vi møter mennesker med hund i hilsesituasjon løper hun bort, hun snuser kjapt på hund, og så er det rett til eier for å vrikke på ræva og være lykkelig. Hun ligger helst for seg selv på gulvet, hun er ikke noen utpreget kosehund. Hun er selvstendig og går gjerne foran og viser vei på tur, hun er svært sta og hun har sin egen vilje. Hun er virkelig det jeg vil kalle selvgående, i større grad enn en Border Collie som etter min erfaring (men nå er jo det en lite homogen rase) holder seg tettere til eier på tur. Labradoren min er som en slags... 1/3 fuglehund. Hun bare går og suller, driter i meg. For å trene innkalling måtte jeg ha tørrfisk i lomma ganske lenge, så hun hadde en god grunn til å komme tilbake.

Forøvrig er Border Collier mer hengivne og kosne, iallefall de jeg har møtt, enn en Labrador (i forhold til de jeg har møtt ). De er bare litt mer usikre så de kommer ikke og KREVER det som en kelpie eller retriever. Men når du først kommer til de så kravler de også opp på fanget ditt. Labradoren min hun ser litt rart på meg om jeg kommer og vil kose, noen ganger ruller a litt over på rygg og sier "okeida", andre ganger går hun regelrett vekk. Bitch. Med fremmede folk er det litt mer spennende så der kan hun gjerne sitte litt på gulvet for kos. Men etterhvert mister hun interessen og går og legger seg. Goldens er også litt likegyldige etter min erfaring, det er ok om du koser med de, også ok om de bare ligger for seg selv. De MÅ ikke oppå fanget ditt. De MÅ ikke ligge inntil deg. Men det er mulig det er den berømte "kjemien" du mener, som du ikke får lagt ord på, som ikke stemmer mellom deg og retrievere?

Expand  

Hahaha det der med å selge alt for en pølsebit høres kjent ut ? Erfaring med enn sånn jaktgolden. Den var helt fantastisk til bruk både i dyreterapi og for å kurere hundeangst, nettopp fordi det var så greit å omdirigere interessen dens til pølse om det ble for mye nærhet for menneskene vi jobbet med  igjen, egentlig innehar retrievere alle de egenskapene jeg ser etter... Men JA, noe så veldig ullent som "kjemi" jeg ikke klarer forklare helt! BCene mine har også vært noen reale koseklumper. 

 

[Guest 2ne]

  På 9/9/2017 at 3:06 PM, Cornflake skrev:

Haha! Vel, kroppskontakt og kos er jo kos! Jeg klarer visst ikke helt forklare greia med retrievere og meg ?

Expand  

Jeg syns også det, det er derfor jeg har puddel. Jeg personlig syns dog at kelpiene er et hakk eller to mer intense, for å si det sånn  Det går an å dytte bort en puddel (eller belger, for den saks skyld), men kelpier smelter, og når de slutter å smelte så klatrer de opp i trynet på deg for å vaske drøvelen din og ørene dine, enten du liker det eller ikke  

Det høres kanskje ut som at jeg ikke liker kelpie, jeg gjør det altså! Men om retriever blir for klinete, og BC for mye hund, og alternativene er sheltie og korthårs-collie, så ville ikke de kelpiene jeg kjenner (og er sånn jeg syns kelpier skal være ) vært noe for deg. De er mye, i alt de gjør. Det er ikke noen halvveis-hund, liksom. De er veldig tilstede i øyeblikket  

[Cornflake]

  På 9/9/2017 at 3:11 PM, 2ne skrev:

Jeg syns også det, det er derfor jeg har puddel. Jeg personlig syns dog at kelpiene er et hakk eller to mer intense, for å si det sånn  Det går an å dytte bort en puddel (eller belger, for den saks skyld), men kelpier smelter, og når de slutter å smelte så klatrer de opp i trynet på deg for å vaske drøvelen din og ørene dine, enten du liker det eller ikke  

Det høres kanskje ut som at jeg ikke liker kelpie, jeg gjør det altså! Men om retriever blir for klinete, og BC for mye hund, og alternativene er sheltie og korthårs-collie, så ville ikke de kelpiene jeg kjenner (og er sånn jeg syns kelpier skal være ) vært noe for deg. De er mye, i alt de gjør. Det er ikke noen halvveis-hund, liksom. De er veldig tilstede i øyeblikket  

Expand  

Haha! Herlig. Mulig litt i overkant om det er normen ? Digresjon men fikk meg til å tenke på cockeren vi hadde som brukte all mulig kroppsvekt for å lene seg så nært den bare kom inntil, fra det sekundet man kom inn døra. Kombinert med en siameserkatt som helst ville ligge rundt halsen min. Så har forsåvidt kjennskap til klistremerkedyr, og kunne jeg fått tilbake disse to fra jaktmarkene ville jeg valgt det over det meste annet  

men kjemi og tempo og hodet til BCene jeg har hatt er det liksom noe spesielt med. Får antakelig aldri helt det samme, men forsøket verdt å forhøre seg litt om hva andre hundefolk tenker ☺️

[tillien]

  På 9/9/2017 at 3:20 PM, Cornflake skrev:

men kjemi og tempo og hodet til BCene jeg har hatt er det liksom noe spesielt med. Får antakelig aldri helt det samme, men forsøket verdt å forhøre seg litt om hva andre hundefolk tenker ☺️

Expand  

Kan det tenkes at det er mer snakk om at det er hunder du har blitt glade i og derfor måler alt opp mot dem? At det er mindre raseavhengig enn du kanskje tror? Og at det er både mulig og sannsynlig at du føler du får like god kjemi med en annen rase, bare du gir den sjansen?

Jeg fikk den eneste i valpekullet som var bilsyk. Skikkelig bilsyk. Og jeg var vel den som trengte det minst. Førstegangs valpeeier, eneste som bodde alene og den som bodde lengst fra folk. Oppdretter kom med en liten "beklagelse" at det var jo synd at den eneste som var bilsyk kom til deg. Og jeg svarte at hvis ikke hadde jeg jo ikke fått akkurat henne, og det kunne jeg overhodet ikke forestille meg. Fordi det er noe spesielt med henne. Og det FØLES helt slik. Men jeg vet jo at om tilfeldighetene hadde villet det og jeg hadde fått en annen, så hadde jeg følt akkurat det samme for den hunden. At den var ekstra spesiell, og at vi hadde noe ekstra.

Nå var eksempelet mitt fra samme rase, og det er mulig at jeg ikke er så "kresen", men på tross av noen forskjeller så tror jeg alle disse rasene som er skapt for å samarbeide tett med mennesker - det jeg tenker på som førerorienterte - ville passet meg bra. BC, spaniels, retirevere, pudler - litt i samme leia. Noen litt mer i samme leia enn andre, og med varierende aktivitetsbehov men likevel ... Og kelpie for den saks skyld. Glade, entusiastiske hunder alle sammen. Men hvis du er så selektiv som det jeg leser ut fra det du skriver, så synes det som et veldig vanskelig utgangspunkt å skulle gjenskape en BC i en annen rase. Spesielt hvis, som jeg nevnte, det var like mye akkurat de individene som gjør at du føler som du gjør.

Forstå meg rett: jeg ser helt klart at folk har funnet sin favorittrase og at det er "noe" de ikke helt finner i en annen - uansett hvor beslektet de er, men jeg tror at selv disse raskt hadde vent seg til andre raser om de av en eller annen grunn måtte. Etter at de hadde koblet seg følelsesmessig til dem. Noe normale mennesker stort sett gjør når de får en liten valp i hus. For da blir plutselig den daglige ørevasken noe søtt og diltingen tolket som en herlig nysgjerrighet istedenfor hhv noe ekkelt klissete og en følelse av "hjelp hun kveler meg!". Selvsagt med forbehold at hunden ellers oppfyller de ønsker man har angående bruksområder.

[Emmy]

  På 9/9/2017 at 12:03 PM, Cornflake skrev:

Korthåret collie er faktisk et veldig godt innspill, altså! Vet du om det er stor forskjell på ulike linjer? Er noen mer orientert mot bruk, eller er de først og fremst avlet som selskapshunder senere år (er fullstendig klar over at det IKKE betyr at hunden ikke har bruksegenskaper og instinkter igjen, altså  )?

Expand  

Jeg har ikke så mye kunnskap om linjer, dessverre, men det er i hvert fall ikke en rase som er delt i to med atskilte bruks- og utstillingslinjer, som man ser hos en del andre raser. Hvis du vil vite mer, kan du kanskje spørre @Perfect Image (oppdretter til min) eller sjekke ut gruppa Korthårscollie Norge på Facebook (åpen gruppe)

Men du må være klar over at du ikke får den samme intensiteten og utholdenheten med en collie som med en BC, altså. Det er en trade-off, du får ikke i både pose og sekk, dessverre  

[Malamuten]

Men kelpie er vell ikke mindre krevende enn bc? Så da kan vell ts likegjerne kjøpe den bc hen har lyst på..?

Jeg tenker også collie, kanskje fortrinnsvis korthår. Jeg Skal ikke påberope meg noen kunnskap om linjer, men jeg har ihvertfall sett meg ut en kennel(når jeg har sett på collie) som jeg synes virker å skille seg positivt ut ifht fokus på bruksegenskaper. Det er gemdales, svensk. Svenskene er også veldig flinke på mentaltesting så man har god oversikt over skuddredsel osv på linjene. Jeg tror nok ikke man skal sammenligne med bc e.l. uansett, da kan man vell raskt bli litt skuffet, men de har så vidt jeg husker, mange hunder i sitt eie eller etter sitt oppdrett som er i høyere klasser i bruks og flere bruks og lp championer og da må det jo være litt og jobbe med tenker jeg. 

[mokken]

Enig med @Malamuten, dersom man skal ha noe mindre krevende enn bc så kjøper man ikke kelpie. (Med mindre man importerer en utstillingsavlet, feit sak fra Australia). 

[Malamuten]

Og noen andre tanker, om du vil ha bc, og du bil pusle litt med hundesport, kan du ikke kjøpe en bc? Nå skriver du jo ikke noe om hva du kan tilby selvsagt, men det er jo ikke så hokus pokus å ha en bc heller? Og det finnes jo linjeforskjeller så man må jo ikke nødvendigvis gå for det mest hardbarka bruksavlede(selv om jeg ikke helt skal fremme rein show avl av brukshunder heller, men det finnes vell noen variasjoner også innenfor det som er en god bc eller?)

Nå har ikke jeg bc og har aldri hatt det, men synes det er helt uproblematisk å ha malle/hollender selv om jeg tildels er varierende aktiv med dem, spesielt på treningsbiten. Vi er aktive rett nok, men ja, med lite barn osv må hunden ofte tilpasse seg hverdagen. Det jeg dog opplever er, at i en sånn hverdag er det enklere å ha en aktiv hund, for de er gjerne med på alt og man får mye gratis. Jeg må kanskje være litt kreativ noen ganger, men likevel blir det ikke noe vanskeligere eller mer tungvint for meg i gjennomføring. Og hunden blir fornøyd.

Har man en arbeidsom hund så kan man gå rett utom døra å tråkke opp et lite feltsøk på grus /asfalt/plen å kaste uroen binders å la hunden tømme seg selv, eller sette seg på sykkelen og bare henge på.

[Malamuten]

Dobbelt