Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
2 hours ago, Sprettballen said:

Ikke erfaring med leddgikt, men har en del erfaring med kortisonbruk. Din hund får en ganske så høy dose. 40mg i døgnet er mye. Så regn med at han blir helt manisk etter mat og må MYE på do. Luft han ofte. Kortisonbruk over tid kommer an på hvor høy dose det er snakk om. Kortison er ikke noe man gir over tid om man kan unngå det. Hvor lenge han har på kortison kommer an på døgndosen og så er det jo individuelt i tillegg. 

Det er en startdose, hun skriver jo at de skal redusere over tid. Det er heller ikke så mye annet man kan gi om hunden har gikt. Å snakke om langtidsbruk og hvor skadelig det er blir litt rart i det tilfellet her, syns jeg, hvis han har leddgikt og er så påvirket av det som det beskrives i denne tråden, så er det enten avlivning pga smerter, eller så er det å kjøre på med kortison så lenge det går. 

@Taz har en hund med leddgikt-diagnose, hennes var vel også ganske ung da den fikk den. 

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta.  Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør d

Ville ikke tatt han med til kiro før røntgen nei, men om fysio tar en sjekk burde ikke gjøre noe forskjell til eller fra ifht røntgen Om så så er det vell isåfall bare en fordel å evt få et litt mer

Er det sendt inn en ANA test på ham? Tollersyke kan ofte gi diffuse plager og vil bedres ved behandling med kortison.  Ellers kan det jo være lurt å røntge ryggen for eksempel for å se om det sit

Skrevet

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta. 
Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør det beste for meg og Midas. Dessverre synes jeg faktisk at den jobben som har blitt gjort her er fryktelig slett. Å sette han på kortison fremfor å undersøke i form av blodprøver eller røntgen er drøyt. Det er mange sykdommer som kan respondere på kortison, i tillegg ødelegger bruken av kortison muligheten for å finne markører for eventuell autoimmun sykdom på blodprøver. Så i går tok jeg kontakt med en veterinær som har toller selv og er god på helseproblematikk innen rasen. Hun bor ikke her jeg bor, men jeg var så heldig å få en liste over ting som bør sjekkes. Jeg har også bestilt time til en annen veterinær på en annen klinikk som jeg kjenner og som jeg vet vil ta meg på alvor når jeg ber om undersøkelser. 
Jeg har vært til veterinæren min tre ganger med dette nå og bestilt undersøkelser og røntgen, og ikke fått det. Det er kritikkverdig, og i værste fall kan jeg våkne opp til en død hund som jeg ikke aner hva feiler hvis han ikke blir undersøkt. 

Jeg gav han først kortison i går, men nå gir jeg han ikke det før jeg skal til den nye veterinæren i morgen. Jeg håper at kortisonen ikke har rukket å gjøre noen "skade" mtp blodprøver, men siden det er såpass høy dose så kan skaden allerede være gjort. Det kan jo hende at kortison blir den behandlingen han skal ha uansett, og at det er rheumatoid artritt han har, men det vil jeg vite med så stor sikkerhet som mulig og ikke bare gjette oss frem og putte på han forskjellige medisiner. 

Hun veterinæren jeg snakket med i går mente det var tre ting som i hovedsak skulle undersøkes, og det var spredning av mastcelletumor til lever/milt, autoimmun sykdom i form av leddgikt og forkalkninger. Hun sa også at det kan være forkalkninger selv om han ikke responderer på onsior, fordi det kan være nødvendig med støttebehandling i tillegg til onsior for å få ønsket effekt. Dermed er det egentlig ingenting som kan utelukkes ved hjelp av det vi har prøvd til nå... 

Sånn er det når man er for lojal ovenfor klinikken sin... 
 

  • Like 11
Skrevet
3 timer siden, Sprettballen skrev:

Ikke erfaring med leddgikt, men har en del erfaring med kortisonbruk. Din hund får en ganske så høy dose. 40mg i døgnet er mye. Så regn med at han blir helt manisk etter mat og må MYE på do. Luft han ofte. Kortisonbruk over tid kommer an på hvor høy dose det er snakk om. Kortison er ikke noe man gir over tid om man kan unngå det. Hvor lenge han har på kortison kommer an på døgndosen og så er det jo individuelt i tillegg. 

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Skrevet

Ja, jeg liker ikke at hunden er dårlig eller at veterinærklinikken du har brukt ikke har gjort det du har bedt om - men at du har fått råd fra en annen veterinær :) 

  • Like 1
Skrevet
6 minutes ago, Midas said:

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Det er vanlig å starte med høy dose kortison når man behandler leddgikt, også på folk, altså. 

Skrevet
5 minutter siden, Midas skrev:

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta. 
Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør det beste for meg og Midas. Dessverre synes jeg faktisk at den jobben som har blitt gjort her er fryktelig slett. Å sette han på kortison fremfor å undersøke i form av blodprøver eller røntgen er drøyt. Det er mange sykdommer som kan respondere på kortison, i tillegg ødelegger bruken av kortison muligheten for å finne markører for eventuell autoimmun sykdom på blodprøver. Så i går tok jeg kontakt med en veterinær som har toller selv og er god på helseproblematikk innen rasen. Hun bor ikke her jeg bor, men jeg var så heldig å få en liste over ting som bør sjekkes. Jeg har også bestilt time til en annen veterinær på en annen klinikk som jeg kjenner og som jeg vet vil ta meg på alvor når jeg ber om undersøkelser. 
Jeg har vært til veterinæren min tre ganger med dette nå og bestilt undersøkelser og røntgen, og ikke fått det. Det er kritikkverdig, og i værste fall kan jeg våkne opp til en død hund som jeg ikke aner hva feiler hvis han ikke blir undersøkt. 

Jeg gav han først kortison i går, men nå gir jeg han ikke det før jeg skal til den nye veterinæren i morgen. Jeg håper at kortisonen ikke har rukket å gjøre noen "skade" mtp blodprøver, men siden det er såpass høy dose så kan skaden allerede være gjort. Det kan jo hende at kortison blir den behandlingen han skal ha uansett, og at det er rheumatoid artritt han har, men det vil jeg vite med så stor sikkerhet som mulig og ikke bare gjette oss frem og putte på han forskjellige medisiner. 

Hun veterinæren jeg snakket med i går mente det var tre ting som i hovedsak skulle undersøkes, og det var spredning av mastcelletumor til lever/milt, autoimmun sykdom i form av leddgikt og forkalkninger. Hun sa også at det kan være forkalkninger selv om han ikke responderer på onsior, fordi det kan være nødvendig med støttebehandling i tillegg til onsior for å få ønsket effekt. Dermed er det egentlig ingenting som kan utelukkes ved hjelp av det vi har prøvd til nå... 

Sånn er det når man er for lojal ovenfor klinikken sin... 
 

Min toller fikk påvist immunmediert polyartritt rett etter fireårsdagen sin. Den første veterinæren jeg gikk til ville sette ham på smertestillende, men jeg nektet, siden jeg hadde god kjennskap til sykdommen og linjene hans (han hadde en syk søster fra før - hun fikk det ved 2,5 års alder). 

Jeg er usikker på om det kortisonet du allerede har gitt ham ham kan ha en effekt på blodprøvene - du bør sende inn ANAtest (og send gjerne blodprøver til SLU samtidig, de forsker på det, men send prøvene til Tyskland for hurtig svar). En negativ ANA test betyr ikke at han ikke har polyartritt, men at han ikke har systemisk lupus. Det er tilnærmet umulig å fastslå polyartritt gjennom blodprøver eller røntgen (eller det skal ha gått ganske langt før man ser noe på røntgen), man må utelukke alt andre ting og se om de reagerer positivt på kortison eller ikke. Snakk med oppdretter, sjekk om det finnes på linjene. 

Man begynner alltid på høye doser med kortison som nevnt over, men trapper gradvis ned. Det er vanlig å gå på høye doser i ti dager for det tar så pass lang tid før man når full effekt av det. Ofte kan man trappe ned hver tiende dag etter det så lenge hunden holder seg symptomfri. Noen klarer å gå helt av eller feks gå på ett gram i uka eller mindre. 

  • Like 1
Skrevet
7 minutter siden, Turb skrev:

Min toller fikk påvist immunmediert polyartritt rett etter fireårsdagen sin. Den første veterinæren jeg gikk til ville sette ham på smertestillende, men jeg nektet, siden jeg hadde god kjennskap til sykdommen og linjene hans (han hadde en syk søster fra før - hun fikk det ved 2,5 års alder). 

Jeg er usikker på om det kortisonet du allerede har gitt ham ham kan ha en effekt på blodprøvene - du bør sende inn ANAtest (og send gjerne blodprøver til SLU samtidig, de forsker på det, men send prøvene til Tyskland for hurtig svar). En negativ ANA test betyr ikke at han ikke har polyartritt, men at han ikke har systemisk lupus. Det er tilnærmet umulig å fastslå polyartritt gjennom blodprøver eller røntgen (eller det skal ha gått ganske langt før man ser noe på røntgen), man må utelukke alt andre ting og se om de reagerer positivt på kortison eller ikke. Snakk med oppdretter, sjekk om det finnes på linjene. 

Man begynner alltid på høye doser med kortison som nevnt over, men trapper gradvis ned. Det er vanlig å gå på høye doser i ti dager for det tar så pass lang tid før man når full effekt av det. Ofte kan man trappe ned hver tiende dag etter det så lenge hunden holder seg symptomfri. Noen klarer å gå helt av eller feks gå på ett gram i uka eller mindre. 

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

Guest Belgerpia
Skrevet
Just now, Midas said:

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

UL vil påvise tumorer i milten i alle fall, så sørg for at det blir gjort - UL av buken. Tumorer synes ikke på røntgen.

Skrevet
Akkurat nå, Belgerpia skrev:

UL vil påvise tumorer i milten i alle fall, så sørg for at det blir gjort - UL av buken. Tumorer synes ikke på røntgen.

Nei, det er jeg klar over. Det blir i første omgang blodprøver og UL. Og hvis vi ikke finner noe så må vi ta røntgen for å se om det "bare" er forkalkninger.

Skrevet
1 time siden, Midas skrev:

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

ANA test vil slå ut om hunden har visse former for antistoffer mot egen kropp. Det sier noe om typen autoimmun sykdom, men ikke om de har eller ikke. Min hund hadde feks negativ ANAtest, mens to søstre har hatt positiv ANAtest. Men det er en måte å lære noe om sykdomsbildet. Kortison demper immunforsvaret og vil derfor gi symptomfri hund, siden det er hundens eget immunforsvar som angriper kroppen. Det er viktig å sette inn kortison tidlig, ellers kan man få permanente leddforandringer som gir smerter.
Send meg en pm om du vil vite mer. Jeg vet ikke hvor du bor i landet, men kjenner til et par veterinærer som er veldig dyktige på dette. 

Generelt opplever jeg at veterinærer kan lite om de sykdommene som går under samlenavnet tollersyke. 
 

Skrevet
5 timer siden, 2ne skrev:

Det er en startdose, hun skriver jo at de skal redusere over tid. Det er heller ikke så mye annet man kan gi om hunden har gikt. Å snakke om langtidsbruk og hvor skadelig det er blir litt rart i det tilfellet her, syns jeg, hvis han har leddgikt og er så påvirket av det som det beskrives i denne tråden, så er det enten avlivning pga smerter, eller så er det å kjøre på med kortison så lenge det går. 

@Taz har en hund med leddgikt-diagnose, hennes var vel også ganske ung da den fikk den. 

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

4 timer siden, Midas skrev:

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Vanligvis går allergihunder på mye høyere doser enn IMPA/SLE hunder gjør. Det er også vanligere at disse hundene utvikler bivirkninger på kortison enn IMPA/SLE hunder gjør, dette i følge den veterinæren jeg brukte på Turbo som var spesialist på allergi/autoimmune sykdommer. De aller fleste IMPA/SLE hunder kan gå ned på vedlikeholdsdose ganske radig (dvs gradvis reduksjon hver tiende-fjortende dag) og mange klarer seg på 1mg i uka eller hverannen uke resten av livet. Allergihunder må ofte gå på mye høyere doser over mye lengre tid.

Ja kortison har bivirkninger, min hund døde jo av de, men det å ikke sette hunden på kortison er jo ikke noe alternativ om den får den typen diagnose, for da har den konstant smerter. De aller fleste hunder klarer seg også veldig bra uten store bivirkninger.

Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Vanligvis går allergihunder på mye høyere doser enn IMPA/SLE hunder gjør. Det er også vanligere at disse hundene utvikler bivirkninger på kortison enn IMPA/SLE hunder gjør, dette i følge den veterinæren jeg brukte på Turbo som var spesialist på allergi/autoimmune sykdommer. De aller fleste IMPA/SLE hunder kan gå ned på vedlikeholdsdose ganske radig (dvs gradvis reduksjon hver tiende-fjortende dag) og mange klarer seg på 1mg i uka eller hverannen uke resten av livet. Allergihunder må ofte gå på mye høyere doser over mye lengre tid.

Ja kortison har bivirkninger, min hund døde jo av de, men det å ikke sette hunden på kortison er jo ikke noe alternativ om den får den typen diagnose, for da har den konstant smerter. De aller fleste hunder klarer seg også veldig bra uten store bivirkninger.

Åh, det var jeg ikke klar over. På så små vedlikeholdsdoser ville jeg ikke bekymra meg nei. Det er jo nesten ingenting. Selvfølgelig enig i at man heller setter hunden på kortison enn å avlive. 

Skrevet
33 minutter siden, Sprettballen skrev:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Med den helsa han har hatt de to siste årene så tror jeg dessverre ikke han blir så gammel ? 

Guest Belgerpia
Skrevet
33 minutes ago, Sprettballen said:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

7,5 år er vel kanskje ikke definert som en relativt ung hund?
Jeg vil jo si at det er en voksen hund :)

Skrevet
52 minutes ago, Sprettballen said:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Ja, man kjøper seg tid med kortison. Det er liksom poenget med sykdommer som dette. En hund som settes på kortison for resten av dens liv ville ikke blitt en gammel hund uten kortisonen heller. 

Skrevet
8 timer siden, Belgerpia skrev:

7,5 år er vel kanskje ikke definert som en relativt ung hund?
Jeg vil jo si at det er en voksen hund :)

Sorry, my bad :) Trodde den var yngre. Fikk inntrykk av det. Enig med deg. Den er ikke veldig ung lenger når den er 7,5. Jeg er åpenbart ikke så flink til å lese alltid :icon_redface:

Skrevet

Nå har jeg vært til den nye veterinæren. 
Første runde ble han lyttet på og prostata undersøkt. Blodprøver og røntging ble avventet fordi når han skal ta blodprøver og røntges må han sederes, og for å slippe å sedere to ganger og siden han hadde kortison i kroppen måtte vi vente noen dager. 
I dag har vi vært der igjen og røntget igjennom hele hunden. Nye blodprøver ble tatt, for de var særdeles mangelfulle de som kom fra den første klinikken. Han ble røntget fra topp til tå. 
Han har noe som likner veldig på en svulst på hjertet :icon_cry:
Vi tok røntgen av brystet fra flere vinkler for å forsikre oss om at det ikke lå utenfor, men det ligger i hjertet. En stor flekk. 
Etter røntgen tok vi ultralyd, men uten det beste utstyret for ultralyd på hjerte så ble det litt så som så, men også der så vi flekken. 
Det stemmer så godt med symptomene han har vist, med å være sliten og slapp og fort andpusten. Smertene det har sett ut som han har hatt kan være rett og slett dårlig med næring og oksygen til muskler hvis hjertet jobber dårlig. 
Han skal til hjertespesialist for å få bekreftet/avkreftet at det er en svulst vi har med å gjøre. Jeg skal ringe de i morgen og håper at vi får komme inn fort. Det kan hende det er en hjertesykdom som kan medisineres, men mest trolig er det svulst, også fordi han har en historie med mastcelletumorer. 

Dette er så j***** dårlig nytt og så vanvittig trist og vondt at jeg nesten ikke klarer å ta det innover meg. 
Jeg kan ha flaks og at det viser seg at det er en sykdom som kan medisineres, men det virker som hjertet har fått store skader siden han er såpass dårlig. Så det er dårlige utsikter for elskede gutten min :icon_cry:

Jeg er så glad for at jeg har fulgt min egen magefølelse og ikke trent som jeg ble anbefalt med han (utenom den idiotiske langturen), at jeg ikke har gitt meg og tatt for god fisk det den gamle veterinæren min sa, og at jeg har seponert medisinene når jeg så de ikke hadde noen effekt. Kortison kunne gjort mer skade enn hjelp på han i denne situasjonen. 

:icon_cry::icon_cry:

Skrevet

:console: så trist å høre! Håper det er noe som lar seg medisinere. Enda godt du byttet veterinær,  skremmende at valg av veterinær gir to så forskjellige "diagnoser". Kan jeg spørre hvilke veterinærer det er du har brukt? Kan ta det på PM pm du ikke vil publisere det her. 

Skrevet

Nei fy, dette var veldig dårlige nyheter. :no::no: 

Og helt hårreisende at det ble undersøkt så lite hos første veterinæren. Godt du byttet vet. Krysser det jeg har for at det er noe som kan medisineres. :heart:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...