Gå til innhold
Hundesonen.no

Husstøv/lagermidd allergi hos hund-erfaringer?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt hunder med allergi og ei heller har det vært noen i familien. Så jeg har (heldigvis) ingen erfaring med slikt. Hvordan arter egentlig livet seg med en slik hund, både for hund og eier? Både husstøv og lagermidd er jo noe som finnes i de fleste vanlige hjem. Må man manisk vaske hele huset på ukesbasis og unngå alle fødemidler som kan inneholde midd f.eks? 

Må hunden gå på sterke medisiner hele livet? Jeg går ut fra at alvorlighetsgraden av allergien er variabel, som hos mennesker? Er det relativt stor sjanse for at allergien 'eskalerer' og bare blir verre og verre? 

Til du /dere som har erfaringer med allergihunder, ville du kjøpt en hund som har nevnte allergier, basert på din(e) tidligere erfaringer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vi hadde når jeg vokste opp, og som moren min enda har, hadde disse allergiene... vi måtte fjerne alle gulvtepper, kjøpe skinnsofa osv. Hun kunne ikke være på soverommene i huset, og kunne bare ligge i biabed... hun klødde og flasset noe voldsomt. Det blir mye verre i røyteperioder. Foret måtte fryses, men tror det gikk bedre på vom og hundemat? Usikker.

Hun har gått på kortison hele livet, og fikk beskjed om at det forkortet levetiden. Hun er 10 år nå, og vi trodde vel egentlig ikke at hun ville bli så gammel. Det er jo umulig å fjerne både støv og lagermidd helt, men med enkle grep, ble det i hvertfall mye bedre for henne. Vi støvsuget 2 ganger i uken, og tørrmoppet gulvet hver dag...

Jeg hadde ikke blitt vettskremt fra å kjøpe en hund med allergi, men jeg hadde i hvertfall tenk meg godt om.. vi prøvde flere forskjellige medisiner før hun ble satt fast på kortison, og det ble fort veldig mye utgifter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ALDRI kjøpt hund med allergi. Har allergihund nå, og for min del er det både svindyrt og slitsomt. Min er allergisk mot lagermidd, husstøvmidd, diverse fôr og pollen.

For øyeblikket går hun på Apoquel, og trenger ikke særlig tiltakt utenom det på middallergien, men får hun i seg mat hun ikke tåler blir hun rød og sår på poter og ører med en gang. Apoquel koster oss ca 2500 for 100 dager. Tror det lengste vi har sluppet dyrlegen i strekk siden hun fikk allergi er 3mnd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg har aldri hatt hunder med allergi og ei heller har det vært noen i familien. Så jeg har (heldigvis) ingen erfaring med slikt. Hvordan arter egentlig livet seg med en slik hund, både for hund og eier? Både husstøv og lagermidd er jo noe som finnes i de fleste vanlige hjem. Må man manisk vaske hele huset på ukesbasis og unngå alle fødemidler som kan inneholde midd f.eks? 

Må hunden gå på sterke medisiner hele livet? Jeg går ut fra at alvorlighetsgraden av allergien er variabel, som hos mennesker? Er det relativt stor sjanse for at allergien 'eskalerer' og bare blir verre og verre? 

Til du /dere som har erfaringer med allergihunder, ville du kjøpt en hund som har nevnte allergier, basert på din(e) tidligere erfaringer? 

Da min hund fikk påvist atopi (husstøvmidd og lagermidd) i tillegg til fôrallergi, moppa jeg gulvet daglig. 
Droppa vaskemidler og brukte eddik i vannet (det har jeg fortsatt med fordi gulvene føles ufattelig mye renere). Etterhvert holdt det med et par ganger i uka. Støvsuging droppa jeg fordi det virvler støvpartikler rundt når man støvsuger. 
Skifta på senga flere ganger i uka (valgte dette fremfor å prøve å hindre hund i senga, et valg jeg ikke ville gjort på nytt).
Pga at fôrallergien var kjip kunne jeg ikke fôre rått. Tørrfôret bodde i fryser, og ble tatt opp porsjonsvis. Gikk altså fra råfôring til tørt pga allergier. 

Min klarte seg på immunterapi og medisinsk shampo (i perioder måtte hun dusjes flere ganger i uka, og jeg hater intenst å stå i dusjen med hund og stoppeklokke...). 
Allergier kan eskalere, og nye kan utvikles. Noen er hardt rammet, andre kan fint leve med dem, både med store og små tilpasninger.


Hadde ikke overtatt allergihund under noen som helst omstendighet.
De tilpasningene og tilretteleggingene man venner seg til når hunden blir syk er ikke noe jeg ville VALGT. 
Oppstår de er saken en annen, men det kunne ikke ramla meg inn å overtatt hund med kjente allergier.
Man overtar potensielt en hel masse sorg og bekymringer, og også av økonomisk art.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Jeg hadde ALDRI kjøpt hund med allergi. Har allergihund nå, og for min del er det både svindyrt og slitsomt. Min er allergisk mot lagermidd, husstøvmidd, diverse fôr og pollen.

For øyeblikket går hun på Apoquel, og trenger ikke særlig tiltakt utenom det på middallergien, men får hun i seg mat hun ikke tåler blir hun rød og sår på poter og ører med en gang. Apoquel koster oss ca 2500 for 100 dager. Tror det lengste vi har sluppet dyrlegen i strekk siden hun fikk allergi er 3mnd.

Det der med "å bo" hos veterinær tror jeg de færreste klarer å sette seg inn i...
Er jaggu ikke sikker på at jeg hadde opphold på så mye som tre måneder engang :hmm:
Det er så slitsomt at jeg ikke har ord :no:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri overtatt en allergisk hund! Husker for en "lettelse" det var når min ble avlivd, slapp og dusje henne hele tiden, slapp og følge med 24/7 om hun beit seg under potene, slapp å bruke sokker og skjerm når det ble for ille, slapp å vaske huset og tekstiler i ett sett... 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Shokata skrev:

Det der med "å bo" hos veterinær tror jeg de færreste klarer å sette seg inn i...
Er jaggu ikke sikker på at jeg hadde opphold på så mye som tre måneder engang :hmm:
Det er så slitsomt at jeg ikke har ord :no:

Jeg har tjent raskt inn igjen forsikringssummen for å si det sånn, og det er bare et fåtall besøk som går høyt nok opp i pris..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville aldri tatt over en, men etter en stund har det blitt relativt greit å ha en. Hovedsakelig fordi han ikke er alt for hardt rammet - HELDIGVIS. Han står konstant på Atarax og får regelmessige øreskyllinger når jeg mistenker at han har irritasjoner. Siden det kun slår ut i form av soppinfeksjoner i øret er det også ganske enkelt å lukte seg frem til når det er. Er det fuktig og mye regn, eller badesesong skyldes ørene oftere enn ellers.

Merker stor forskjell avhengig av årstider. Våren og høsten er som regel verst, hovedsakelig tidlig på våren. Da trappes medisinene opp i takt med hyppigheten på husvasken. Per nå holder det å støvsuge to ganger om dagen, vaske soverom to-tre ganger i uken og resten en gang i uken. Kunne sikkert trappet ned litt, men better safe than sorry.

Nå vil det vel alltid være en ganske stor sannsynlighet for at en står ovenfor valget om å avlive som dyreeier på et eller annet tidspunkt, men med allergihund så vet man at problemstillingen kommer. Akkurat den vissheten skulle jeg vært foruten. Ofte glemmer man det, men så ser man dyret klø seg infernalsk i ørene...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira har middallergi, både støvmidd og lagermidd, i tillegg til pollenallergi. Merket det allerede fra unga alder, da hun helt fra vi hentet henne 11uker gammel hadde gjentatte ørebetennelser. Det slet hun lenge med, men virker som det har roet seg litt med årene. Nå er det lenge siden hun har hatt det! Men nå går hun også fast på kortison, så det er nok en del av grunnen. 

Ellers merker vi at hun klør seg en del, men dette går også i perioder. Rundt løpetid er det vest. Baklabbene er nesten alltid rød, men spesielt når der er fuktig vær ute. Dette har også bedret seg etter hun fikk gå fast på kortison. 

Hun får ikke være i seng eller rom med store vegg-til-veggtepper. Hun får lov til å være i sofaene hjemme (stoffsofa), men velger selv stort sett å ligge i skinnstolen i stedet. 

Sånn som allergien hennes er nå så er den helt håndterbar. Hun plages ikke i særlig grad nå. Men hun får jo kortison, som kan gi bivirkninger. Regner ikke med at hun blir en gammel hund, pga andre helseplager også. I perioder er allergien verre, men virker som kortisonen holder den ganske i sjakk nå.

Hadde jeg visst på forhånd at hun hadde allergi, og visst hvordan det kan vøre å ha en allergihund, så ville jeg ikke hatt det. Men for vår del var det uaktuelt å sende henne tilbake. Hun fikk jo ikke påvist allergi før noen måneder etter første helsesjekk (12uker). Hun hadde ørebetennelse da, men det kunne jo vært andre grunner også til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville aldri ha tatt til meg en allergisk hund.

Vår forrige schäfer var allergihund, og vi var stamkunder hos veterinæren. Hun gikk på kortison nesten hele livet, noe som i en viss grad holdt symptomene i sjakk, men om hun fikk i seg noe hun ikke tålte, så var det diaré (og/eller oppkast) med en gang. Og med en hund som går på kortison og omtrent kunne spist opp tapetet, så skal det godt gjøres at den ikke får i seg noe den ikke tåler.

Hun slet med hud og mage-tarm, og var allergisk mot både næringsmidler, midd, utendørsallergener mm, dvs at det var vanskelig å kontrollere. Hun fikk Norwegian Polar, og det fungerte hun fint på, men siden hun hadde en helt insane matlyst, så gjorde hun ALT for å få tak i spiselige (og uspiselige ting). En dag hadde hun plutselig spist opp et smykkeskrin i lær!

Vi var mye hos veterinæren pga huden, og det var mye lidelse involvert. Kløe, sår, byller mm. Heldigvis var hun verdens snilleste hund, hadde det ikke vært for det hadde det vært vanskelig å ha henne så lenge, for hun måtte gjennom mange smertefulle veterinærtimer.

Å med vitende vilje gå gjennom noe sånt igjen, hadde jeg ikke orket. Jeg unner virkelig ingen å få en hund med allergi, og jeg får virkelig helt vondt i magen når jeg hører at folk bruker hunder med allergi i avl.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den "liker"-knappen skulle vært bytta ut med en "jeg forstår"-knapp... 
Store lass med sympati til alle dere som har allergihunder. 
Det er tungt, det er slitsomt, det er trist og leit, og jeg unner ingen å slite med dette. 
Ikke minst er det forferdelig for hundene.

@Tuvane Jeg skjønner virkelig ikke at folk får seg til å gjøre dette med vitende og vilje. 
Det hjelper søren så lite med vakre hunder (eller gode bruksemner), om de klør seg halvt forderva :( 
Man får aldri utnytta det potensialet likevel, så å avle på allergi med gluggene vidåpne er renspikka idioti :no:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Shokata skrev:

Den "liker"-knappen skulle vært bytta ut med en "jeg forstår"-knapp... 
Store lass med sympati til alle dere som har allergihunder. 
Det er tungt, det er slitsomt, det er trist og leit, og jeg unner ingen å slite med dette. 
Ikke minst er det forferdelig for hundene.

@Tuvane Jeg skjønner virkelig ikke at folk får seg til å gjøre dette med vitende og vilje. 
Det hjelper søren så lite med vakre hunder (eller gode bruksemner), om de klør seg halvt forderva :( 
Man får aldri utnytta det potensialet likevel, så å avle på allergi med gluggene vidåpne er renspikka idioti :no:

Enig, selv om jeg setter stor pris på alle tilbakemeldingene her, så er det jo vanskelig å trykke 'liker' på historiene..:| 

Jeg har jo som allerede nevnt heldigvis ikke hatt noen allergihunder og ingen i omgangskretsen heller,så jeg har ikke fått sett det 'på nært hold', så og si. Jeg så en annonse der en hund med de nevnte allergier skulle omplasseres . Selv om jeg ikke skal ha flere nå, så kom jeg til å tenke på 'hva om' en hund med allergi ble lagt ut for omplassering senere? Ville det være 'overkommelig' for meg og ikke minst for en eventuell hund?  Konklusjonen er at det ville vært uaktuellt. Skulle en hund i mitt eie utvikle allergi, ville jeg jo selvfølgelig gjøre det som måtte til for at den kunne leve så lenge det var forsvarlig ovenfor hunden men jeg ville ikke 'frivillig' tatt en allergihund. 

Takk til alle som har svart og delt sine erfaringer :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig så er det lite som provoserer meg mer enn de som prøver å omplassere allergihunden(e) sin(e).
De mener det nok godt (for hundens del), men det er så forb... egoistisk å dytte dette over på andre.
Dessverre ser jeg fra tid til annen folk som har gitt opp. Enten pga økonomi eller fordi de ikke klarer å tilpasse seg hunden.
Og det er greit. Det er helt, helt greit å ikke klare å stå i det. Noen tilfeller er faktisk så krevende at det er helt innafor å gi opp. 
(Dog vært borti et tilfelle der eier mente det ikke var noe annerledes enn å redde en gatehund, så derfor var det visst ok å tilby, for penger, en hund som helt klart var sjuk, men ikke engang ferdig utredet).
Jeg kan garantere at INGEN som vet hva det går i ville tatt mot en sånn hund, og da gjenstår faktisk bare de som ikke skjønner omfanget. Og det er søren meg så urettferdig å la disse menneskene få oppleve det, selv om de bare vil hjelpe, og hopper i det med begge beina og glorie på slep.


 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, QUEST said:

Selv om jeg ikke skal ha flere nå, så kom jeg til å tenke på 'hva om' en hund med allergi ble lagt ut for omplassering senere? Ville det være 'overkommelig' for meg og ikke minst for en eventuell hund?  Konklusjonen er at det ville vært uaktuellt. Skulle en hund i mitt eie utvikle allergi, ville jeg jo selvfølgelig gjøre det som måtte til for at den kunne leve så lenge det var forsvarlig ovenfor hunden men jeg ville ikke 'frivillig' tatt en allergihund.

Det kommer jo litt an på også da, om det kun er et allergen den reagerer på, f. eks kylling, og det er en voksen hund som har levd noen år, så er det jo relativt enkelt å unngå inntak. Men det ser jo dessverre ut som de gjerne reagerer på veldig mye rart når de først er allergiske, og støv-, midd- og utendørsallergier er rimelig håpløse å kontrollere 100%.

Etter å ha hatt en allergihund så synes jeg det er rimelig befriende å ha en hund som kan spise hva som helst uten å bli dårlig i magen, få eksem eller begynne å klø. Det gjør ikke noe om mat faller på gulvet, (trygge) matrester kan lett gis til hunden og man trenger ikke være redd for at folk skal stikke til hunden noe godis.

Schäfer sliter jo dessverre endel med allergi, og min strategi for å avsløre sånt er å spørre om jeg kan gi hunden en godbit. Hvis eieren brøler ut "nei, da blir han syk/dårlig i magen" ol, da er det bare å "krysse av" på allergilista.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville aldri tatt i mot en allergi hund. Min hadde husstøvmidd, lagermidd edderkopper og skaumenn og laks. Det ble et uverdig og kort liv på kortison til bivirkningene tok henne.

Hun var enestående og tålte smerter godt. Hun må ha hat smerter men var aldri grinete. Fikk beskjed av vetrinær at dem skjønte ikke hva hun var laget av for hun var altid fornuftig altid snill ja altid posetiv. Men hun var kjøpt til jakt og ja eneste hun jaktet var Gaupe og den jaktet hun stille. Det var ingen i familien som jaktet gaupe. 

Det ble mye vask og prøve å fjeren og tilrettelegge så mye som over hode mulig men det ble aldri bra nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri, aldri, aldri, og det er en av mine absolutt største mareritt å noensinne få noe sånt igjen.

Jeg har hatt forskjellige hunder med plager som HD, spondylose, epilepsi, hormonelle issues, antatt hjernesvulst, våteksem, m.m., og så en med allergi og en med IBD. Av all hjertesorg er det ingenting, selv ikke det å sitte og holde epileptikeren oppreist så hun ikke skal falle overende, mens hun fremdeles er ved full bevissthet og *ser* på deg, i sitt eget spy og avføring, som har vært så ille eller har fullstendig knust hjertet mitt som de to med autoimmune problemer. Det er så langdrygt, og så gradvis at det er helt umulig nesten å vite når man skal si nok. Og får de det ille nok føler man man aldri helt greier å få dem opp der de skal være, men er nesten av og til godt nok?

Jeg er nok fremdeles fryktelig skadeskutt etter å ha mistet allergikeren og atopikeren Luno etter 6 1/2 veldig slitsomme år, og Jolie (som jeg fremdeles ikke skjønner helt ikke er her mer) med IBD etter ett års ******* ved 4 1/2 års alder, men sånne ting er virkelig helt knusende og det sitter i. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min schäfer hadde fôrallergi...hvert fall. Hun hadde negative utslag på luftbårne allergener, men vi fikk aldri allergien helt under kontroll, så noe reagerte hun på, som vi ikke fikk fjernet. Jeg håper jeg aldri må få en slik hund igjen og ville aldri i min villeste fantasi drømme om å overta en hund som man vet har allergi.

Å gjøre tiltak, passe på at det ikke er mat tilgjengelig, ha haukblikk på tur etc. blir man vant med og til slutt går det helt på automatikk. Det verste er å se den flotte hunden din lide under sykdommen og å kunne bedømme når nok er nok. Når lider hunden for mye? Man blir så vant med hudbetennelser, væskende sår, infiserte ører, kløing osv. at jeg personlig var redd for å se meg blind på det og ikke greie å sette strek når det var nok. 

Min hund fikk et massivt allergiutbrudd i fjor sommer "uten grunn". Som regel hadde jeg en ide om hvorfor utbruddene kom, men denne gangen var det ingenting jeg kunne komme på som skulle tilsi utbruddet. Hudbetennelsen blusset opp såpass at veterinæren vurderte antibiotika, ørene var så infiserte at trommehinnen i det ene øret var på vei til å bli ødelagt, bikkja klødde og alt var bare dritt. Jeg gav henne et halvt år. Hvis det ikke ble vesentlig bedring etter et halvt år, så skulle hun få slippe. Hun ble avlivet i desember i fjor. Da hadde hun nesten ikke muskler igjen, var spinklere enn noen gang(uten å være for tynn), pelsen var slitt og matt og stresset økte betraktelig. Da var det stopp, og det angrer jeg ikke på. Vi kjempet i 4 år. 

I dag har jeg to friske hunder, og det er en befrielse å kunne gi de akkurat hva som helst, ikke tenke på at de får si seg godbiter fra andre etc. Jeg brukte lang tid på å vende meg til at normale hunder klør seg fra tid til annen uten at det betyr at det er noe galt, og at hunder ikke klør seg til blods bare fordi de klør seg litt. Jeg kjenner likevel det søkker i magen når hundene mine klør seg, og jeg sjekker huden og ører jevnlig for å se at det ser friskt ut. Miljøskadd :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ennå en gang, takk til dere som har svart :) Jeg så som sagt en hund til omplassering som hadde diverse issues, ingen av disse skremte meg i særlig grad men da jeg så det om allergi, begynte varsel-lampen å blinke.. Så jeg tenkte det kunne være greit å få samlet erfaringene til eiere av allergihunder. Etter å ha lest svarene her, ville jeg aldri  frivillig tatt imot en allergihund. 

At noen bevisst avler på hunder som kan gi opphavet til slike fryktelige lidelser, er mildt sagt umoralsk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...