Gå til innhold
Hundesonen.no

Får ikke inn skikkelig innsitt


idalilla
 Share

Recommended Posts

Min hund nærmer seg nå ett år og har gjennomført valpekurs, grunnkurs, hverdagslydighet og går opp til bronsemerket i agility om et par uker. Vi bruker mye tid på å trene triks, ulike kommandoer, og generelt sett mye kontakt og finpuss på det vi kan. Derfor kan han nå litt diverse utenom de vanlige sitt, bli, ligg, og innkalling - også rulle rundt, high five, opp på to, danse, danse på to, sitte bamse, og bønn. Dette er en liten hund med mye energi som trenger daglig mental så vel som fysisk stimulering (som de aller fleste andre hunder, antar jeg!), og derfor blir slik trening en del av det daglige programmet, og han er absolutt mottakelig for trening.

Men!!

Det er en ting han aldeles ikke får til. Det å sitte på plass. Det virker som at han tror det er synonymt med "sitt", for han setter seg bare ned når jeg sier det, enten han er på skrå foran meg, bak meg, langt vekk til siden, osv. Han har ikke koblet at "på plass" betyr sitte på min venstre side, og jeg ender alltid opp med å måtte føre ham inn selv i riktig posisjon med håndbevegelse. Her er det heller ikke snakk om vranglære, for dette har jeg vært obs på siden det først ble introdusert på valpekurset, og har alltid bruk armføring og godbiter for å sørge for at han kommer inn riktig. Dersom jeg har prøvd litt forsiktig, med lokkingen lenger vekk og eller godbiten ute av syne, må jeg fortsatt "dra" ham med fingeren fra der han er til riktig plass ved siden av meg.

Det er som om det er en slags disconnect mellom hva han gjør og hva miljøet rundt ham betyr - han forbinder ikke at det han blir bedt om å gjøre også avhenger av hvor han er. At for ham betyr "på plass" bare "sitt", og ikke "sitt i forhold til denne tingen" (som er meg). Helt merkelig på en hund som ellers er veldig lærevillig, og det er ikke det at han ikke vil sitte ved siden av meg heller, altså, han nøler aldri når han skjønner hva jeg ber om (etter en haug med hjelp) :ahappy:

Litt frustrerende når jeg ser andre hunder som har gått akkurat samme kurs og, ifølge eier, lagt ned ca lik mengde arbeidstimer utenom, stå foran eier før de pent tusler inn og snur når kommandoen kommer. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre men denne tassen - dette var noe av det første vi lærte og vi har jobbet med det i åtte måneder uten noe særlig resultater, trodde kanskje det kom etterhvert, men her er det altså null framgang. Vi skal ikke konkurrere i lydighet heller, men når det sitter så langt inne hadde det vært veeeeeeldig tilfredsstillende å se ham få til dette her! Noen gode tips og råd? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er forskjellige, bruker ulik tid og forstår ting på forskjellig måte. Så ikke mål deg så mye med andre.

Har du prøvd kassemetoden? Litt avhengig av hva slags innsitt du ønsker så gir det hunden en bedre ide om bakpartskontroll og bevegelsen inn ved siden av deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei, sammenligne med andre prøver jeg å holde meg unna - noterer det såvidt, men det var nå mest i forhold til hans eget nivå jeg stusser over at han ikke har klart å lære dette ennå. Det tok oss fire uker å lære å sitte bamse, to uker på rull rundt. Så han er ikke kjemperask sånn sett, men dette burde jo være en ganske enkel greie, trodde jeg da... Så feil kan man ta!

Kassemetoden fungerer ikke som overførbar kunnskap hos ham, jobbet noe voldsomt med å få ham til å i det hele tatt bevege seg oppå kassen, men han sliter fortsatt med dette at kommandoen faktisk går ut på å relatere til et ekstern objekt. Med en gang kassen kom ned så skjønte han vel at han skulle sette seg i nærheten av meg, men det falt ham fortsatt ikke inn at han skulle sette seg i en spesifikk vinkel som muligens krever at han må snu seg... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville fortsatt med å føre han inn på plass og etterkvart som han skjønar poenget, sakte men sikkert fjerne føring og håndsignal.

Tok evig lang tid før Catania skjønte det. Føringa vart saaaakte men sikkert "viska" vekk, så eg til slutt satt igjen med eit håndsignal (eit vift med hånda bakover). Viska ut håndsignalet veldig seint også, så no brukar eg det kun om ho ikkje setter seg inn heilt riktig og treng litt pirking/korrigering.

Men om du sliter med at han, til tross for føring, setter seg skeivt då også, ville eg jobba i nærleiken av ein vegg, bordbein o.l. så han må gå inn mellom deg og veggen, snu og komme inn på plass i riktig posisjon. Sånn må eg gjere det på elghunden, ellers setter ho seg nett der det måtte passe ho :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...