Gå til innhold
Hundesonen.no

lol whatever


Gjest
 Share

Recommended Posts

Men er det bildet beskrivende for rasen som helhet? Eller er det unntaksvis at man ser så dårlige hofter? Eller er det noe midt i mellom? 

Ett enkeltbilde av en hund sier i alle fall meg veldig lite om hvordan det står til hos en hel rase. Hvis man ser på koiranet så finner man at det er 3% av røntgede schäfere siste fem år som har E-hofter, 10% med D. Golden har ikke veldige ulike tall på registrering og røntging, og der finner man 1% med E og 9% med D. Veldig store forskjeller? Nei, det vil jeg ikke si. Skal man da konkludere med at golden som rase er i ferd med å bli ødelagt? 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Skal vi se, er det en nyhet for deg at Schäferhund plages med mer enn HD? Har du bodd bak en stein de siste årene? Det skulle ikke være nødvendig for deg å sløse med din egen tid å søke opp irrelevant statistisk data på koiranet når et hvert oppegående menneske forstår at dette er "en del av et større bilde"? 

Bodd bak en stein? Hva med å holde seg til sak?

Når du på grunnlag av ett bilde snakker om en ødelagt rase, så kommenterte jeg det ut i fra det bildet. Om jeg bruker to minutter på å hente ut statistikk så er vel det min sak, og irrelevant for diskusjonen. Min tidsbruk er mitt valg, og ikke et tema i diskusjonen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke første gang en tysker har sett seg lei på hvilken vei noen avler? Ser ikke helt poenget med posten. Ja, det foregår mye dårlig avl der ute, på mange raser og mange aspekter og ja, mange fra hjemlandet til rasene reagerer på det, og mange bryr seg ikke. Akkurat som på andre raser, med andre/samme problemer og andre hjemland med samme reaksjoner. Schæfer og tyskere er ikke unike der akkurat.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aah, så fordi man satt spørsmål med HVA poenget med posten var, så er man ikke glad i dyr altså? Dette har vært diskutert mange ganger, og det er mange lignende tråder med konstruktivt debatt og litt mer grobunn for en diskusjon, enn dette som er mer enn bare et bilde og noe tekst på et annet språk og en kommemtar...
Ja, kjempesynd at det finnes slikt men nei, det er ikke unikt for verken rasen, eller at det finnes oppdrettere i hjemlandet som reagerer.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk


  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Poenget er at jeg så et bilde fra tyskland - rasens hjemland - som viser at ikke bare er Schäferen i ferd med å bli en frosk; men en ørekløende, allergifrosk med artrose, leddproblemer og tendenser til indre organ svikt og atferdsproblemer. Hele rasen er i fritt fall og dette bildet var kun ment som en "se, så ****** det faktisk har blitt". Dette er ikke hofter en gang, dette er avlivningsmateriale -- om man ikke ønsker stor operasjon på begge bakbein og omfattende rehabilitering.

Viser bildet at rasen er i ferd med å bli en ørekløende, allergisk med artrose, leddproblemer og tendenser til indre organsvikt og atferdsproblemer?

Jeg ser en hund med alvorlig HD. HD finner man hos de aller fleste raser i større eller mindre grad hos de fleste raser, det er ikke unikt for schäferen. De færreste schäfere som blir røntget med HD har slike hofter, de fleste (som blir røntget med en diagnose) har grad C, og det lever de fleste hunder ganske fint med.

Som raseentusiast ser jeg ganske mye hoftebilder av schäfere, og jeg kan jo med en gang si at dette bildet ikke er representativt for den gjennomsnittslige schäferens hofter.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er fokus på at den er fra en oppdretter, MED papirer? Det er jo ikke noe kvalitetsstempel i seg selv, det er null problemer å være oppdretter og få papirer på avkommene (med mindre foreldredyrene har STERK grad HD selv).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt poenger med posten for å være ærlig. Er det at schäferen har helseplager? At den sliter med en hel del arvelige sykdommer og at det er en hel del oppdrettere som lukker øynene for dette? For ja, det stemmer. Er rasen ødelagt? Jeg håper ikke det. Jeg håper det går an å rette opp i helsa til rasen og jeg håper at flere oppdrettere åpner øynene og slutter å holde kortene så veldig tett til brystet. At det kan bli mer åpenhet og ærlighet rundt rasens helse, slik at man faktisk har sjanse til å gjøre noe med det, sånn at vi kan få tilbake den fantastiske rasen den egentlig ER. Eller er det enda et stikk til de som liker utstillingsschäfer, men som du antagelig synes _ser_ stygge ut? For av rasens helseproblemer er utseende det aller siste å ta tak i. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Telle over hvem som faktisk liker hele schæferrasen og da særlig showlinjene ... Jeg kommer til en 1 -en- person, ja bortsett fra meg da. Så henger meg på Tuvane, den eneste som virker såret og vonbråten her faktisk deg. 
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Margrete said:

Telle over hvem som faktisk liker hele schæferrasen og da særlig showlinjene ... Jeg kommer til en 1 -en- person, ja bortsett fra meg da. Så henger meg på Tuvane, den eneste som virker såret og vonbråten her faktisk deg. 
 

Såret over holdningene til folk, helt korrekt tolket. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Jeg er ikke krenket, jeg er skuffet over reaksjonene til folk. Du beviser det jo nok en gang når du er ute etter å snu det - nok en gang - til å handle om meg.

Hva slags reaksjon var du ute etter da? For det er nemlig ingen som nekter for at rasen har problemer. Jeg ser ikke helt hvordan utseende passer inn her, men gjerne opplys meg. Såvidt meg bekjent har ikke HD noe sammenheng med lavt kryss. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Jeg er ikke krenket, jeg er skuffet over reaksjonene til folk. Du beviser det jo nok en gang når du er ute etter å snu det - nok en gang - til å handle om meg.

Hva er det du er så skuffet over da? Vil du at vi skal kaste oss gråtende til bakken fordi en schäfer er røntget med HD? Skal vi smartmale rasen fullstendig pga akkurat dette individet?

At en hund, uansett rase, har så ødelagte hofter i en alder av 12 mnd er selvfølgelig veldig trist, men det betyr ikke at rasen i seg selv er helt ødelagt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glem det. Glem hele greia. Det er ingen andre enn de samme menneskene som diskuterer i de samme Schäfertrådene om og om igjen, who are we kidding. Sløs av tid og energi, let's move on :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva som egentlig er problemet. Ingen nekter for at rasen har problemer, det vi stort sett diskuterer, er i hvilken grad rasen sliter med HVA. Du virker ganske opptatt av utseende og ledd. Både i denne tråden og i tråden om schäfere som "ikke kan gå" og vi som følger rasen tett mener at dette er et av de mindre problemene på rasen. Det er andre og større problemer som er mye vanskeligere å kartlegge, som trenger økt fokus. Både blant folk og oppdrettere. At en hund er røntget med alvorlig grad av HD er kjempeleit, men det er ikke representativt for hvordan HD-statusen på schäferen generelt faktisk er. HD er noe av det vi har best kontroll på faktisk. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva som egentlig er problemet. Ingen nekter for at rasen har problemer, det vi stort sett diskuterer, er i hvilken grad rasen sliter med HVA. Du virker ganske opptatt av utseende og ledd. Både i denne tråden og i tråden om schäfere som "ikke kan gå" og vi som følger rasen tett mener at dette er et av de mindre problemene på rasen. Det er andre og større problemer som er mye vanskeligere å kartlegge, som trenger økt fokus. Både blant folk og oppdrettere. At en hund er røntget med alvorlig grad av HD er kjempeleit, men det er ikke representativt for hvordan HD-statusen på schäferen generelt faktisk er. HD er noe av det vi har best kontroll på faktisk. 

Enig og jeg synes det er oppriktig trist at folk ikke klarer å se forbi akkurat HD og utseende. Særlig når HD er det minste problemet pr i dag. En oppfordring fra meg er å følge med i tiden og ikke henge seg opp i gammelt nytt. Dessverre har også brukslinjene kastet seg på trenden med dårlig gemytt og helse, hvilket er nesten ennå tristere enn at showlinjene er så dårlige. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Auda, stakkars dyr, det der så ikke noe godt ut:hmm: 

Kjapt spm; hvordan går en frisk schæfer valp? Kom til å tenke på at jeg traff en på villmarksmessa, ca 6 mnd gammel. Den gikk kjemerart med bakparten. Fra midt på ryggen å bak så svaiet den med hele rompa. Ikke sånn "vrikke på rompa" type, men nesten så den skulle falle over. Hasene (som så veldig korte/lav ut, skal det være slik?) var nesten limt sammen så d ut til. Lurte lite på om bikkja hadde vært dopa el noe. Schæfer er en rase vi har lite av her og som jeg har null peiling på, så har kun observert noen få valper på utstilling, men de var mer happy kenguru:P og veldig søte da:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Vet dere hva? Denne posten var ikke ment som en dritt, annet enn alle andre poster hvor man poster bilder, info, artikler eller annet som man finner på internett, og man ønsker å diskutere det.

I stedet kommer det løpende en gjeng med butthørt (moderne norsk for "vonbroten") schäferfans og tror at så fort man kritiserer Schäferhunden så er man en Schäferhater som bare bryr seg ut om hvordan den ser ut. Jeg driter i hvordan en hunderase ser ut, så lenge det ikke SKADER HUNDEN. Det er relativt høy korrelanse mellom at mops har et inntrykket tryne og helseplager, og det er relativt høy korrelanse mellom forskjellige rævva beinstillinger på både Schäfer, Basset, molosserraser og så videre (for å ta ekstremene i alle vinkelgrader) og helseplager.
 

Men neida. I stedet for å diskutere eller bare si "oi, såpass ja", så skal det komme en masse krenkefjes som anklager og bygger stråmenn i en usedvanlig hurtig fart. BEKLAGER at jeg har krenket deres elskede hunderase (som jeg rent faktisk bryr meg veldig om, som jeg har erfaring med, som har vært i familien i flere tiår, et cetera, men neida - I'm just a hater har jo dere konkludert med), og BEKLAGER at dere måtte løfte hodet opp av strutsehølet dere tydeligvis står nedi når man ikke tåler å få kritikk. Eller så anbefaler jeg å reagere på en annen måte, enn å være så opptatt av å unnskylde og ro rundt grøten på et bilde, framfor å ta det for nøyaktig hva det er. Jess u fader. Snakk om "steinras".

Har du noe dokumentasjon på dette? Det er åpenbart at en hund som ikke bærer kroppen sin optimalt vil få ekstra utfordringer dersom den først har leddplager. For øvrig har jeg enda ikke sett at det finnes noe "korrelanse" mellom fasong og forekomst av leddplager. Har en venninne, hun har avlivet en schæfer med korsbåndskader, to med AD, en L7-S1-syndrom, en med tarmkomplikasjoner (hadde for øvrig HD med sekundære forandringer) og en med kraftig HD (grad ble aldri satt, men de kunne minne om bildet ditt). Alle disse hundene var rette i ryggen, typ bruksvariant, ulike linjer osv. Men ingen av dem som så ut som sjanglende reker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...