Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det en menneskerett å få egne barn?


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er en menneskerett å få bestemme det selv uten at andre skal blande seg inn, uansett om man velger å få mange barn (vet de ikke hva prevensjon er?), et barn (stakkars barn som ikke får s

Dette må være noe av de mest dømmende, snevre, unyanserte og minst sympatiske holdninger jeg har lest på lenge. Det må være kjipt å leve med et slikt menneske- og verdenssyn, men samtidig sikkert deil

Jeg er virkelig glad du har det bra 2ne, og at du har et positivistisk livssyn etter alt det du har vært gjennom. Jeg vet ikke om jeg er en av de du kaller "dere", men siden jeg tilhører siden som ikk

  På 8/24/2017 at 11:47 AM, yurij skrev:

Det er uskikka foreldre som er skyld i ødelagt barndom. Om samfunnet ikke klarer å reparere skadene er en annen diskusjon. Men to generasjoner som ikke har klart å ta vare på barna sine er ikke samfunnet sin skyld. Se hvor mange liv det har gått utover både i denne saken og i Kristiansand nylig. Burde disse mødrene fått barn?

Expand  

Nei, de burde absolutt ikke fått barn. 

  På 8/24/2017 at 12:16 PM, yurij skrev:

Selvfølgelig skulle han vært flyttet fra en mor som aldri burde fått barn. Da er vi tilbake til spørsmålet om hvorvidt det er en menneskerett å få barn. Og om det er en menneskerett å ødelegge oppveksten til et barn.

 

Expand  

Barnets behov for en stabil og 'normal' oppvekst bør alltid gå foran foran eventuelle foreldres 'behov' for å få barn. Det er hårreisende at man skal være så opptatt av alle og enhvers rett til å bli foreldre, uansett hvor uegnede de må vise seg å være , at man villig ofrer barn på 'korrekthetens alter' . Det finner jeg adskillig mer usmakelig og tvilsomt  enn snakk om abort på alvorlig funksjonshemmede fostre. 

Jeg kjenner ett menneske som har en forelder med alvorlig psykisk sykdom ( arvelig) i tillegg til å ha hatt en ustabil forelder i oppveksten, så har nå dette mennesket gått i flere år og vært bekymret for å utvikle den syke forelderens lidelse. Men hey, det viktigste er jo at vi tar vare på alles rettighet til å bestemme selv, hvorvidt de vil ha barn eller ei..(uansett om de ikke er i stand til å ta ett fornuftig valg..) Så får vi heller ofre noen barn ( og senere voksne) på korrekthetens alter.

Og for å svare på mitt eget spørsmål; Nei, det er jaggu ingen menneskerett å få barn, og da først og fremst av hensyn til nettopp barna! 

Så kan de som er mest opptatt av å fortelle hvor fæle og 'brune' enkelte debattanter her er, sitte der i all sin selvgodhet og være overbevist om sin moralske opphøydhet.. For så lenge man selv er plettfri, så er det vel ikke så farlig at noen får betale for det..

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2_ne  (dropper å sitere for det tar opp så mye plass )     Du spør om min mening når det gjelder løsning? En gruppe som bør kastreres/ steriliseres med tvang er dømte pedofile. Det finnes ingen grunn i verden til å teste ut om det er en arvelig trait... og ikke skal sånne med et slikt nettverk under noen omstendighet ha barn :(  I stedenfor tvangssterilisering av feks narkomane og dem som er innenfor tung psykiatri så er p sprøyter et alternativ feks , det er reversibelt. Og å plukke bort barn ved fødsel. Da spør nok du om hvor grensene skal gå og der har jeg ikke svar, der må du sette ned en kommisjon...  Uttalelser som : Hvis du VIL ha barn så kan du få barn. Det at man vil trumfer alt selv om det er et annet menneskets liv det er snakk om. Skremmende holdning. Også skremmende holdning at adoptivbarn og fosterbarn er mindre verdt enn egne. Så en holdningsendring må også til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/24/2017 at 8:36 PM, SFX skrev:

Jeg vet ikke om jeg regnes som tidligere generasjoner, men jeg har så sent som i løpet av de siste ukene fått spørsmål fra familie om jeg er sikker på at jeg ikke vil ha barn, og en påminnelse (!) om at det snart er for sent.

Og jeg har aldri, verken i eller utenfor forhold, ytret ønske om barn, og har dermed heller ikke gitt andre grunn til å tro at jeg vingler eller tviler.

Presset ville selvfølgelig vært annerledes for hundre år siden, men 2017 er ikke nødvendigvis noen cakewalk det heller.

Expand  

Kanskje jeg bare har vært heldig da. Når jeg tenker meg om var det ei venninne (av den typen som mener at å få barn er selve meningen med livet) som begynte å antyde at nå måtte det snart bli min tur osv, men hun klappa heldigvis igjen da jeg spurte om det hadde klikka fullstendig for henne. Fra familien har det aldri vært nevnt med et ord at jeg "må få barn", men jeg var såpass ung da jeg mistet besteforeldrene mine at da var det ikke et tema fra den kanten. Kanskje jeg hadde fått høre det noen ganger hvis de fortsatt hadde levd, hvem vet. Mamma er muligens litt spesiell, både jeg og søsteren min er vokst opp med å få høre at mann og barn er helt unødvendig :lol:

Det jeg derimot har hørt mye av er "du kommer til å ombestemme deg når du blir eldre". Eh, nei. Jeg tror jeg kjenner meg selv best, og det kommer aldri til å skje. Garantert. (Jeg inngikk faktisk et veddemål for ca. hundre år siden om akkurat det, så noen skylder meg en grei sum penger :P)

Ellers omgås jeg stort sett bare hundefolk til daglig, og der er det vel ganske 50/50 om man har barn eller ikke. Aldri vært et tema om folk vil ha barn, tror faktisk ingen av oss synes andres valg på det området er spesielt interessant.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Vanskelig tema. Jeg har aldri ønsket meg barn. Har hatt enkelte små blaff innimellom, altså vært litt usikker, men det har alltid gitt seg. Og nå begynner jeg å bli såpass voksen at om jeg hadde ønsket meg barn hadde jeg hatt det oppriktig travelt med å finne riktig mann. Og siden jeg helt ærlig mener at jeg av helsemessige årsaker ikke bør få barn, så lar jeg være. Jeg ønsker på ingen måte at mitt barn skal måtte oppleve den oppveksten jeg måtte gjennom. For jeg har nok med meg selv. Og det å kjempe for å holde hodet over vannet i årevis kan fort gjøre noe med en. Fordi at jeg mener det er best både for min egen del, og for det barnet jeg velger å ikke få. Mine nære og kjære har alltid vært klar over mitt standpunkt, og det har aldri vært noe mas. Det har vært enkelte andre som har mast eller hintet veldig, som har ment at jeg ikke vet mitt eget beste.  Men, det tror jeg faktisk at jeg gjør, faktisk så tror jeg at det er akkurat det jeg gjør, og heldigvis så er det mitt valg og ingen andre sitt. Jeg har heldigvis flere barn i livet mitt som gir meg stor glede, og jeg koser meg stort med dem.  Og hvis jeg en dag sitter der og er lei meg for at jeg aldri fikk barn, så skal jeg nok klare å minne meg selv på grunnene til at det var det valget som var det beste. 

Jeg synes det er fryktelig leit med ufrivillig barnløse, og har stor empati med dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 7:33 AM, Wilhelmina skrev:

Kanskje jeg bare har vært heldig da. Når jeg tenker meg om var det ei venninne (av den typen som mener at å få barn er selve meningen med livet) som begynte å antyde at nå måtte det snart bli min tur osv, men hun klappa heldigvis igjen da jeg spurte om det hadde klikka fullstendig for henne. Fra familien har det aldri vært nevnt med et ord at jeg "må få barn", men jeg var såpass ung da jeg mistet besteforeldrene mine at da var det ikke et tema fra den kanten. Kanskje jeg hadde fått høre det noen ganger hvis de fortsatt hadde levd, hvem vet. Mamma er muligens litt spesiell, både jeg og søsteren min er vokst opp med å få høre at mann og barn er helt unødvendig :lol:

Det jeg derimot har hørt mye av er "du kommer til å ombestemme deg når du blir eldre". Eh, nei. Jeg tror jeg kjenner meg selv best, og det kommer aldri til å skje. Garantert. (Jeg inngikk faktisk et veddemål for ca. hundre år siden om akkurat det, så noen skylder meg en grei sum penger :P)

Ellers omgås jeg stort sett bare hundefolk til daglig, og der er det vel ganske 50/50 om man har barn eller ikke. Aldri vært et tema om folk vil ha barn, tror faktisk ingen av oss synes andres valg på det området er spesielt interessant.

Expand  

Kanskje det er kulturelle forskjeller, kanskje det er geografiske forskjeller, kanskje det er vilkårlige forskjeller. Men jeg har opplevd et visst press eller spørsmål ved min holdning fra både egen familie og andre. Da jeg var i et forhold var det særlig en del av svigerfamilien som var veldig påståelig om at vi ville få barn før elle rsenere - og som du sier, at vi ville angre senere om vi lot være. Den veldig nedlatende "vi er eldst og vet best"-holdningen som fikk meg til å se rødt mer enn en gang. Når svigerinna mi fikk barn, var det veldig sånn "nå er det snart deres tur!" som om det var en god nyhet og en urokkelig sannhet. Nå har eksen fått barn senere, men det var aldri et ønske om barn så lenge vi var et par, ting kan selvfølgelig endre seg. Samt at jeg var veldig uttalt på at jeg overhodet ikke ville ha barn, mens eksen var litt mer "det er ikke så viktig, verken absolutt for eller mot."

De siste to årene har min søster hatt både konfirmasjon og barnedåp (forskjellige barn, mind you), og jeg ser jo at barnefedrenes familier (og nå går kanskje Quest i fistel her - min søster har barn med to menn!) titter litt sånn stakkarslig på meg, det ligger veldig både mellom linjene og delvis uttalt at stakkars meg som er singel og barnløs.

Og jeg tenker vel egentlig bare **** you, det har dere ingenting med uansett. For alt de vet så har jeg syv elskere, en for hver dag i uka, og er strålende fornøyd med det, og fire av dem tar med søpla ut når de drar, og de tre andre støvsuger når hundene røyter. Hvilket er hele året. Eller kanskje jeg er aseksuell panromantisk infertil. Eller kanskje jeg har hatt en traumatisk abort på videregående skole. Eller kanskje jeg er en egoistisk livsnyter som ikke fikser grønne bæsjebleier og gulp. Jeg synes kropp og reproduksjon er såpass privat at folk burde gå i skammekroken. Det ville ikke tatt seg ut om de spurte meg hvor mye jeg veide, det ville folk reagert på. Men at semi-fremmede, six degrees of separation-mennesker, synes det er helt greit å legge seg opp i agendaen for min antatte livmor, det er åpenbart fritt fram.

Selv egen familie har i nyere tid måttet dobbeltsjekke med meg om jeg er sikker, og jeg tenker at da kjenner de meg dårlig, eller så er ønsket/behovet om å bli besteforeldre så sterkt at de håper jeg skal konverteres. 

Forhåpentligvis har jeg snart gått ut på dato :P 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 8:49 AM, SFX skrev:

De siste to årene har min søster hatt både konfirmasjon og barnedåp (forskjellige barn, mind you), og jeg ser jo at barnefedrenes familier (og nå går kanskje Quest i fistel her - min søster har barn med to menn!) 

 

Expand  

Tvert imot! :D Genetisk variasjon er bra det, så lenge avlsmaterialet er brukbart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minst egoistiske er jo å ikke få barn, og dere som ikke vil ha burde virkelig slippe press. 

Det er ikke en dag (eller kanskje helst natt) jeg ikke tenker på om jeg vil angre på å ha fått barn, jeg er livredd for at de skal måtte oppleve lidelse senere, bare fordi jeg absolutt måtte sette de til verden. Det jeg trøster meg med da er hvor fint vi har det her og nå, og Rasmus Hanssons tro på fremtiden. :)

Og jeg elsker livet med barn, ville aldri vært det foruten og er takknemlig for hver dag. ❤ Det er så stort og sterkt at jeg klarer ikke begynne å forklare på det en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 8:49 AM, SFX skrev:

Forhåpentligvis har jeg snart gått ut på dato :P 

Expand  

Eller du kan være litt kreativ og snu situasjonen til egen fordel.. ;) 'Bryt sammen' i samvær med de som er mest ivrige på at du skal få barn, og innrøm at 'joo..snufs,snufs, du har alltid ønsket deg barn, snufs..alt dette snakket om at du ikke ville ha barn var bare for å skjule det faktum at du ikke kan bli gravid på 'vanlig' måte. , snufs..'  Les gjennom medisinsk litteratur om emnet og finn en lidelse som ikke så lett lar seg behandle /ordne med tradisjonell medisin. ( Viktig i det tilfelle at noen skulle få for seg og gjøre undersøkelser på egen hånd) 

Men nå har du funnet frem til ( en eller annen obskur healer/ alternativ medisinmann , viktig her også at vedkommende finns, i fall noen faktisk ber om navn/link til vedkommende) som kan hjelpe deg med problemet og kraftig øke sjansen for graviditet! Problemet er jo bare at behandlingen er ganske dyr.. :hmm: Så mye penger har du ikke råd til selv..snufs,snufs..

Da ser jeg for meg to scenarioer; 1; de masende trøster deg masse, 'barn er jo ikke alt her i livet'.. og tar en skyndsom retrett for aldri å bringe temaet på bane igjen..

2; Du får faktisk større eller mindre beløp fra de overivrige , er du heldig det førstnevnte :ahappy: Innen rimelig tid må du sette i gang med 'behandlingen' ( passende dekkhistorie må konstrueres her også) . Dessverre så var ditt tilfelle håpløst..snufs,snufs.. og nå har du akseptert at det er ikke vits å prøve mer. ( du kan nå kose deg med pengene som 'gikk' til behandlingen ,men obs ikke overdriv, det kan vekke mistanker) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er også frivillig barnløse, og både svigerfamilien og familien min aksepterer det, selv om jeg veit at ihvertfall svigerfamilien min hadde tatt helt av hvis vi hadde fått barn. Det er bekjente som jeg ikke har noe spesielt forhold til som "maser" mest om bare vent, og som faktisk tar seg nær av at jeg ikke ønsker barn, hvorfor det har jeg fortsatt ikke skjønt.

Det siste året har jeg faktisk følt på det at vi kanskje burde få barn før det er for sent. Og vi har bestemt oss for at vi skal ha det hvis vi flytter til sunnmøre og blir sauebønder, må ha en arving vett :lol: Men ikke her vi bor nå, verdens fredeligste og fineste sted, men det er ikke den opptimale barndommen for mitt barn! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 10:48 AM, Stine skrev:

Det er bekjente som jeg ikke har noe spesielt forhold til som "maser" mest om bare vent, og som faktisk tar seg nær av at jeg ikke ønsker barn, hvorfor det har jeg fortsatt ikke skjønt.

 

Expand  

Du ønsker ikke barn= ( i deres øyne ) du tar avstand fra deres valg/setter spørsmålstegn ved deres  valg. Ganske vanlig reaksjon på flere felt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 10:51 AM, QUEST skrev:

Du ønsker ikke barn= ( i deres øyne ) du tar avstand fra deres valg/setter spørsmålstegn ved deres  valg. Ganske vanlig reaksjon på flere felt.

Expand  

But why? Merkelige greier... Søstern har jo 3 barn, og det synes jeg er helt topp! (Hun er ikke en av de som blir fornærmet altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 10:54 AM, Stine skrev:

But why? Merkelige greier... Søstern har jo 3 barn, og det synes jeg er helt topp! (Hun er ikke en av de som blir fornærmet altså)

Expand  

Ønske/krav om konformitet ser man særlig i religiøse/totalitære samfunn/ ideologier.  De som ikke 'følger strømmen/ gjør som de andre/som de får beskjed om' utgjør en fare for autoriteten til 'lederen/presten/ideologien'. De som ikke gjør som de får beskjed om, kan påvirke andre i samme gruppe/tro, til å tenke selv og se at'jo, det kan finnes flere måter å leve/gjøre ting på' 

Noe som ut fra en totalitær leders/ideologi er særdeles uønsket.. Derav dødstraff i mange tilfeller for de som opponerer/forlater ideologien/lederen. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
  På 8/25/2017 at 11:02 AM, QUEST skrev:

Ønske/krav om konformitet ser man særlig i religiøse/totalitære samfunn/ ideologier.  De som ikke 'følger strømmen/ gjør som de andre/som de får beskjed om' utgjør en fare for autoriteten til 'lederen/presten/ideologien'. De som ikke 'gjør som de får beskjed om' kan påvirke andre i samme gruppe/tro, til å tenke selv og se at'jo, det kan finnes flere måter å leve/gjøre ting på' 

Noe som ut fra en totalitær leders/ideologi er særdeles uønsket.. Derav dødstraff i mange tilfeller for de som opponerer/forlater ideologien/lederen. 

Expand  

Trenger ikke se til religion i denne sammenheng. Det å få barn er fortsatt en del av etablissementet Norge. Hus, hytte, stasjonsvogn, båt,barn og hund er fasiten. Som mann og ha passert 40 merker jeg ikke så mye til mas om familie og barn men jeg merker godt att jeg ikke er en del av etablissementet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 11:08 AM, Kåre Lise skrev:

Trenger ikke se til religion i denne sammenheng. Det å få barn er fortsatt en del av etablissementet Norge. Hus, hytte, stasjonsvogn, båt,barn og hund er fasiten. Som mann og ha passert 40 merker jeg ikke så mye til mas om familie og barn men jeg merker godt att jeg ikke er en del av etablissementet. 

Expand  

Religion/ideologier ble brukt som eksempel fordi det er ofte der at krav til konformitet kommer tydeligst frem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/23/2017 at 12:00 PM, Line skrev:

tlyoidfqe3gz.png

 

Expand  

Det er jo overhodet ikke sånn et diktatur kommer til makten i et samfunn, så hvorfor nazismen brukes som eksempel virker litt mot sin hensikt. Og siden vi ikke tolererte en intolerant - så manet vi også fram Anders Behring Breivik. Jeg mener framdeles at Breivik aldri hadde utført sin terrordåd om vi var mer åpne for å høre på hans meninger og møtte han med dialog framfor "FAN TA DEG RASISTJÆVEL MØKK DRITT DRA TIL HØLVØTTØØØØØ" //fritt kompilert fra kommentarfelt, facebook og andre medier. Med hans psykiske helsetilstand bikket han over, etter å aldri ha blitt hørt. I hans "bok" som han etterlot seg, står det også at han aldri ble møtt, aldri ble hørt, alltid ble sjikanert for hans meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 11:21 AM, Kangerlussuaq skrev:

Det er jo overhodet ikke sånn et diktatur kommer til makten i et samfunn, så hvorfor nazismen brukes som eksempel virker litt mot sin hensikt. Og siden vi ikke tolererte en intolerant - så manet vi også fram Anders Behring Breivik. Jeg mener framdeles at Breivik aldri hadde utført sin terrordåd om vi var mer åpne for å høre på hans meninger og møtte han med dialog framfor "FAN TA DEG RASISTJÆVEL MØKK DRITT DRA TIL HØLVØTTØØØØØ" //fritt kompilert fra kommentarfelt, facebook og andre medier. Med hans psykiske helsetilstand bikket han over, etter å aldri ha blitt hørt. I hans "bok" som han etterlot seg, står det også at han aldri ble møtt, aldri ble hørt, alltid ble sjikanert for hans meninger.

Expand  

Absolutt enig! Å sette lokk og lodd på en trykk-koker har aldri vært smart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/24/2017 at 10:03 PM, QUEST skrev:

Men hey, det viktigste er jo at vi tar vare på alles rettighet til å bestemme selv, hvorvidt de vil ha barn eller ei..(uansett om de ikke er i stand til å ta ett fornuftig valg..) Så får vi heller ofre noen barn ( og senere voksne) på korrekthetens alter.

Expand  

Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis tenker du? Skal alle gjennom tester for omsorgsevne etter er en gitt alder? Skal alle med arvelige sykdommer tvangssteriliseres? Skal alle gravide tvangstestestes for alt som er å teste på foster og så tvangsabortere alle foster som viser avvik? Hvilke grenser tenker du? Hva er ille nok? Hva er greit? 

Vi har jo hatt eksempler på feildiagnoser om "mild psykisk utviklingshemning" hvor foreldre har blitt fratatt barna rett etter fødsel, hvor dette har vist seg å være feil og ubegrunnet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 11:39 AM, Raksha skrev:

Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis tenker du? Skal alle gjennom tester for omsorgsevne etter er en gitt alder? Skal alle med arvelige sykdommer tvangssteriliseres? Skal alle gravide tvangstestestes for alt som er å teste på foster og så tvangsabortere alle foster som viser avvik? Hvilke grenser tenker du? Hva er ille nok? Hva er greit? 

Vi har jo hatt eksempler på feildiagnoser om "mild psykisk utviklingshemning" hvor foreldre har blitt fratatt barna rett etter fødsel, hvor dette har vist seg å være feil og ubegrunnet. 

Expand  

Ja det er jo 'Tusen kroners spørsmålet' ..og jeg har heller ikke fasiten. Det er ett svært vanskelig og komplekst område og det er helt klart fare for store overtramp i 'begge leire' . Skal man la 'korrektheten' råde fullstendig, så vil uvergelig mange barn ( og senere voksne) få lide voldsomt for snillismen og 'alle som vil ha barn skal få'. 

På den annen side i debatten , er det ingen tvil om at faren for overgrep på den personlige frihet( i den grad vi er 'frie' i samfunnet men det er en annen diskusjon) og personer, absolutt vil være tilstede. 

Det jeg savner litt i denne ( og lignende diskusjoner) er, hvem skal vi sette først? De uskyldige barna som ikke har bedt om/har noen styring på i hvilken familie de havner eller voksne menneskers behov/lyst/uforstand på egne barn? 

For meg ser det ut til at mange av de som er veldig  for den personlige frihet ( for voksne med ønske om barn) setter nettopp de voksne først.. For meg er det mer naturlig å sette hensynet til den svakeste part ( barna) først, i denne diskusjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 12:04 PM, QUEST skrev:

Ja det er jo 'Tusen kroners spørsmålet' ..og jeg har heller ikke fasiten. Det er ett svært vanskelig og komplekst område og det er helt klart fare for store overtramp i 'begge leire' . Skal man la 'korrektheten' råde fullstendig, så vil uvergelig mange barn ( og senere voksne) få lide voldsomt for snillismen og 'alle som vil ha barn skal få'. 

På den annen side i debatten , er det ingen tvil om at faren for overgrep på den personlige frihet( i den grad vi er 'frie' i samfunnet men det er en annen diskusjon) og personer, absolutt vil være tilstede. 

Det jeg savner litt i denne ( og lignende diskusjoner) er, hvem skal vi sette først? De uskyldige barna som ikke har bedt om/har noen styring på i hvilken familie de havner eller voksne menneskers behov/lyst/uforstand på egne barn? 

For meg ser det ut til at mange av de som er veldig  for den personlige frihet ( for voksne med ønske om barn) setter nettopp de voksne først.. For meg er det mer naturlig å sette hensynet til den svakeste part ( barna) først, i denne diskusjonen. 

Expand  

Problemet er at man ofte ikke kan vite om det burde vært tatt hensyn til barna, før det er åpenbart at man burde tatt hensyn til barna. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 12:04 PM, QUEST skrev:

Ja det er jo 'Tusen kroners spørsmålet' ..og jeg har heller ikke fasiten. Det er ett svært vanskelig og komplekst område og det er helt klart fare for store overtramp i 'begge leire' . Skal man la 'korrektheten' råde fullstendig, så vil uvergelig mange barn ( og senere voksne) få lide voldsomt for snillismen og 'alle som vil ha barn skal få'. 

På den annen side er det ingen tvil om at faren for overgrep på den personlige frihet( i den grad vi er 'frie' i samfunnet men det er en annen diskusjon) og personer, absolutt vil være tilstede. 

Det jeg savner litt i denne ( og lignende diskusjoner) er, hvem skal vi sette først? De uskyldige barna som ikke har bedt om/har noen styring på i hvilken familie de havner eller voksne menneskers behov/lyst/uforstand på egne barn? 

For meg ser det ut til at mange av de som er veldig  for den personlige frihet ( for voksne med ønske om barn) setter nettopp de voksne først.. For meg er det mer naturlig å sette hensynet til den svakeste part ( barna) først, i denne diskusjonen. 

Expand  

Nettopp. Men i veldig mange tilfeller vet man jo ikke før det er "for sent" slik det er i dag.

Jeg ønsker meg et bedre fungerende barnevern/helsevesen. Lurer på om det var Gahr Støre som skulle legge om prinsippet med "tidlig innsats" fra å gjelde fra første klasse til å gjelde fra fødsel av. Og den tanken liker jeg, DERSOM ting fungerer. For jeg tror mye kan gjøres i hjemmet. Mye omsorgssvikt er utilsiktet pga foreldreissues og uvitenhet som "lett" kunne vært korrigert med relativt liten innsats fra hjelpeinstanser tidlig i livet. Samtidig kan man med hjemmebesøk av foreksempel helsesøster letter avdekke ting som rusmisbruk ol. enn bare besøk på helsestasjon. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/25/2017 at 12:09 PM, 2ne skrev:

Problemet er at man ofte ikke kan vite om det burde vært tatt hensyn til barna, før det er åpenbart at man burde tatt hensyn til barna. 

Expand  

Sant nok men i alt for mange tilfeller så vet man.. Som f.eks i eksemplet med ABB lenger opp, eller tilfeller som ; ungdom ber barnevernet selv om hjelp til å komme seg vekk fra sterkt rusbelastede foreldre. Disse har også småbarn. Ungdom får hejlp til egen bostad, ber tynt om at også småsøsken blir tatt ut av hjemmet. Barnevernet konkluderer med at disse ( småbarna) ennå ikke viser tegn til skader.. Og det er ingen enestående historie, jeg har hørt om flere mer eller mindre lignende tilfeller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@tillien Jeg oppfatter deg som at du mer er ute etter å bruke tiden på kverulering og flisespikkeri fremfor å ha en interessant diskusjon. Det er synd. At svarene mine "ikke gir deg noe" kan ikke jeg noe for, men du kan jo prøve å lese det jeg skriver med beste mening, fremfor å lete etter feil.

Du påstår at jeg ikke har svart på hva jeg legger i alvorlig fosterfeil, til tross for at jeg har kommet med flere eksempler på hva som går innunder alvorlige fosterfeil. Jeg kan ikke ramse opp alle sykdommer som finnes. 

For å gjenta meg selv enda en gang: "Alvorlig sykdom, funksjonshemming og fosterfeil er vanlige medisinske begrep. Trisomier går innunder alvorlige fosterfeil, det samme gjør mangel på organer, feil i hjernen, og andre anomalier tilstede på tidlig fosterundersøkelser."

Du velger å henge deg opp i at jeg skrev påbudt tidligere i diskusjonen, til tross for at jeg allerede få innlegg senere skrev at jeg var usikker på om det var rett og at det ville være vanskelig å innføre et slikt påbud i dag. Videre hadde det vært mulig å ha en interessant diskusjon angående retten til å bestemme over egen kropp og eget liv, som faktisk ikke er en fullstendig rett.  Dette ville vært interessant fordi retten til å bestemme over egen kropp har vært en gjenganger i tråden. Men den eneste personen som syns det var interessant var @Raksha (cred til deg for å diskutere på en ordentlig og seriøs måte, samt komme med interessante argumenter).

Jeg oppfatter deg som at du er fornærmet og på defensiven, og da blir det vanskelig å ha en seriøs diskusjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...