Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Huskyvalpen har blitt 8mnd nå, og er en herlig hund med masse energi. Han får masse aktivitet, kos og lek, men han har begynt å slite med at enten jeg eller samboer drar ut. Da er det ulekonsert for hele nabolaget, går rundt i huset og leter, setter seg ute på plenen og uler. Dette uavhengig om han nettopp har fått tur, eller om han er trøtt eller våken tidlig eller sent på dagen. Han blir altså helt fra seg når en person drar, selv om den andre er igjen. Han klarer naturligvis heller ikke å være alene hjemme, da er det samme konserten. Merkelig nok har han ingen problemer med å være alene i bilen, da sover han og/eller slapper av uten å lage en lyd. Hjemme uler han selv om han får kong, bein, isbiter osv.

Har noen tips? Er dette separasjonsangst? Vil dette gå over med tiden?

Skrevet

Ikke alle siberian trives som enehunder, jeg har ikke så mange konkrete råd enn å spole tilbake alene-hjemmetreninga, start på scratch.  Kan det hjelpe å ha på radio (evt på timer?). Reagerer han likt uansett hvor i huset han er alene? 

 

Skrevet

Har hatt litt av det samme med den ene huskyen min (Juska). Hun begynte å ule hvis hun var alene i hundegaren. Inne når hun var rundt meg og andre var dette ikke noe problem. Hun var på dette ikke vandt til å være eneste hund i huset og måtte vennes til dette på nytt (starte på scratch). Fikk meg også nettopp en Husky-valp og etter den kom og Juska slapp å stå alene ute var alt helt greit og hun trives best ute.

Ikke så mye jeg kan bidra med ift problemløsning enn at dere kan prøve å starte på scratch med hjemme alene trening som nevnt over. Er også enig i at ikke alle huskyer trives best alene. De er tross alt flokkdyr.



Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

Skrevet

Skal prøve med å skru på radio og slikt. Vet ikke om jeg har forklart meg litt kronglete, men det som er rart er at han uler selv om en av oss er hjemme. Så lenge både jeg og samboer er hjemme er alt fint, men dersom en av oss drar ut, blir det testing av sangstemmen. En midlertidig løsning har vært at den ene tar han med på tur mens den andre går ut, eller at vi skiller lag ute på tur, da går det fint. Det som går dårlig er når han er hjemme og ser at den ene går ut av døra.

Ellers er han ikke klengete, han sover enten på plenen ute eller på verandaen og har ingen problemer med å være alene i bilen i flere timer. Vi får forsette med alenetrening på et lavt nivå og ser hvordan det utvikler seg.

Skrevet

Det kan være at han reagerer på at flokken "splittes". Jeg har ei tispe som reagerer slik dersom en av hundene hun normalt sett sover sammen med "forsvinner", men hvis hun er på tur uten av noen av dem så er det helt fint. Selv om vi er borte i f.eks. en helg. Er hun hjemme derimot så uler hun etter resten av flokken, selv om hun selvsagt ikke er aleine. 
Hun har ikke seprasjonsangst, jeg tror hun bare savner flokken og registrerer da tydligst at noen blir borte når hun selv er igjen. Når hun er på tur så er det jo så mye annet som skjer :) 

  • Like 1
Skrevet

Uno hadde litt av det samme da han var valp, sutra og bar seg når jeg gikk ut selv om gubben var hjemme. Han er fortsatt helt klart mest avslappet når flokken er samlet, men takler at en av oss går. Bare litt sutring når jeg går, samt at han sover litt mer urolig når gubben jobber kveld. Det har nok gått seg til etterhvert som han har modnes og blitt mer komfortabel med å være alene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...