Gå til innhold
Hundesonen.no

Stabijhoun


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Jeg har den sjeldne nederlandske hunderasen stabijhoun. Pr. i dag er det 100 individer her til lands - ca. 50/50 i kjønnsfordeling.

post-206-0-69356000-1348605008.jpg

Næssgården`s Always Action Ahead - Amigo. Foto: Helga-Mari Tessem

Rasen er i gruppe 7 - stående fuglehunder. Det finnes ingen egen raseklubb for dem enda; vi er for få rett og slett.

De færreste brukes til fuglejakt, for de har sitt aller største talent innen spor og ettersøk. En stabijhoun (uttales stabeyhuun) er spornøye, jobber i et rolig tempo, er sta (gir seg ikke på sporet) og er lett og ledig i kroppen nesten som en katt.

De liker å jobbe med noe, enten det er agility, bruks, spor eller andre ting. De kan lett kjede seg og du som eier har en utfordring i å innbille hunden at det stadig skjer noe nytt og interessant B) .

De er flinke svømmere med svømmehud mellom tærne. Er ypperlige vannapportører. (Jeg ble svømt i senk av Amigo i sommer).

Fra gammalt av ble de brukt til muldvarpjakt, og det er kanskje derfor de er så flinke til å grave i hagen??? Merker det godt på Amigo i alle fall at instinktene er der ja.

siebevandenesseoldekerke2_000.jpg

Siebe Fan De Nesse Oldekerke (©foto: Cecil Linders)

De finnes i sort/hvitt, brunt/hvitt og oransje/hvitt

Elskeh2_000.jpg

Elskeh V.H. Zandhiem (©foto: Jan Windhouwer)

post-206-0-53890800-1348605112.jpg

Amigo og Blixtra sommeren 2012

Jeg fikk Amigo fra det første (og eneste) oppdrettet av rasen her i Norge, og dette er definitivt rasen for meg. En glad og aktiv hund - lettlært og sosial som få - og med et enestående sjarmerende vesen. En meget dyktig sporhund som jeg har store forhåpninger til. Han skal bli en av de første VCH av denne rasen har jeg tenkt :D .

Rasen ble FCI-godkjent i 1989. Her følger det som står på NKK sine sider:

OPPRINNELSESLAND/HJEMLAND:

Nederland

BRUKSOMRÅDE:

Stående fuglehund

FCI-KLASSIFIKASJON:

Gruppe 7, seksjon 1:2 Med jaktprøve – gjelder for INT CHAMPIONAT. I Norge behøves ikke jaktprøve for det nasjonale Championatet.

BAKGRUNN:

Den nederlandske rasen stabyhoun tilhører den "familie" stående og støtende fuglehunder som i mange hundre år har forekommet i Europa. Disse kan sies å ligge mellom setter og spaniel i størrelse og type. Mange av rasene ble ikke erkjent før på 1900-tallet og flertallet, som stabyhoun, først etter slutten på 2. verdenskrig. Stabyhoun har fått mer og mer oppmerksomhet, også utenfor Nederland, de siste desenniene.Den ansees som en veldig bra jakthund for mindre arealer og er ikke minst oppfattet som vennlig familiehund.

HELHETSINNTRYKK:

Stabyhoun skal være en kraftfullt bygd, langpelset stående fuglehund. Til proporsjonene skal den være lengre enn høy. Den får verken være for grovt eller spinkelt bygd. Huden skal ligge stramt inn mot kroppen. Det får verken forekomme hakeposer eller for løse lepper.

ADFERD/TEMPERAMENT:

Rasen skal som selskapshund være tilgjengelig, myk og vennlig. Den skal være intelligent, lydig, lettlært, rolig og en god vakthund, aldri aggressiv eller bisk.

HODE:

Hodet skal være tørt og harmonere med kroppen. Hodet skal være lengre enn det er bredt. Skalle og neseparti skal være like lange. Skalle: Skallen skal være lett buet, ikke smal, men får aldri gi et bredt inntrykk. Den skal overgå med en lett runding i kinnene. Stopp: Stoppen skal være svakt markert.

Nesebrusk: Nesebrusken skal være velutviklet uten å være delt. Den skal ha vidåpne nesebor. Nesebrusken skal være svart hos hunder med svart grunnfarge, brun hos hunder med leverbrun eller orange grunnfarge. Snuteparti: Snutepartiet skal være kraftfullt og avsmalende mot snutespissen uten å være snipete. Nesen skal være bred. Neseryggen skal være rett og får fra siden verken være konkav eller konveks. Lepper: Leppene skal være stramme uten overheng. Kjever/tenner: Tennene skal være sterke med saksebitt. Kinn: Kinnene skal bare være svakt utviklet. Øyne: Øynene skal være middelstore, runde og ikke skråstilte. Øynekantene skal være vel tilliggende. Blinkhinnene eller tredje øyelokket får ikke være synlige. Øynene skal verken være utstående eller innsunkne. Fargen skal være mørk brun hos hunder med overveiende svart grunnfarge og brun hos hunder med brun eller orange grunnfarge. Rovfugløyne (blekt gule) er ikke ønsket. Ører: Ørene skal være ganske lavt ansatte. Ørene skal bæres tett mot kinnene uten brett. De skal være passe lange og skjeformet.

HALS:

Halsen skal være kort og rund. Den skal gå over i rygglinjen med en veldig åpen vinkel sånn at hodet for det meste bæres lavt. Halsen skal være lett buet. Ingen hakeposer eller løst halsskinn skal finnes.

KROPP:

Kroppen skal være kraftfull. Rygg: Ryggen skal være rett og temmelig lang. Lend: Lenden skal være kraftfull. Kryss: Krysset skal bare være lett sluttende. Brystkasse: Sett forfra skal brystkassen være bredere enn dyp. Frambena kommer pga det til å stå ganske bredt. Ribbena skal være vel rundet og de bakre ribbena skal være velutviklet. Underste delen av brystet skal være rundet. Den skal ikke nå lengre ned enn til albuene. Underlinje: Underlinjen skal bare være passe opptrukket. Hale: Halen skal være lang. Den skal nå til haseleddet. Halen skal ikke være høyt ansatt og den skal bæres rett hengende til den ytterste tredjedelen, som skal være mykt oppbøyd. Under bevegelse bæres halen høyere, men den skal aldri bæres rullet.

FORLEMMER:

Skulder: Skuldrene skal være velvinklet. Skulderbladene skal være vel tilbakelagte og ligge vel an mot brystet. Underarm: Frambena skal være kraftfulle og rette. Mellomhånd: Mellomhendene skal ikke være svake. Poter: Potene på frambena skal verken ha formen av katte- eller harepoter. Tærne skal være velutviklet og buet. Tredeputene skal være kompakte.

BAKLEMMER:

Haser: Haseleddene skal være lavt ansatte. Mellomfot: Mellomføttene skal være korte. Poter: Bakpotene skal være runde med velutviklede tredeputer.

PELS:

Pelsen skal være lang og glansfull over hele kroppen. Bare over korset er lett bølgete pels tillatt. Pelsen på hodet skal være kort. På baksiden av fram- og bakbena skal den være velutviklet og buskete men ikke lage faner. Halen skal hele veien helt ut til spissen dekkes av lengre pels, som skal være buskete men ikke lage faner. Den skal heller ikke være krøllete eller bølget. Frynser på ørene er rasetypisk. Disse skal være ganske lange ved ørebasen og deretter avta i lengde til den nederste tredjedelen av øret, der pelsen skal være kort. Den lange pelsen på ørene skal være rett, lett bølgete er tillatt, men krøllete pels er ikke ønskelig. Farge: Svart, leverbrun eller orange med hvite tegninger. Flekker og/eller skimmeltegninger i det hvite er tillatt.

STØRRELSE/VEKT:

Mankehøyde: Idealstørrelse for hannhund 53 cm. Idealstørrelse for tispe 50 cm

FEIL:

Hver avvikelse fra standarden er feil og skal bedømmes i forhold til graden av avvikelse.

DISKVALIFISERENDE FEIL:

En temmelig krøllete pels viser at krysning har blitt gjort og derfor kan hunder med sånn pels ikke betraktes som renrasede stabyhoun.

TESTIKLER:

Hos hannhunder må begge testiklene være fullt utviklet og normalt beliggende i pungen.

EDIT: Oppjustert antall individer fra 40 til 100 pr. 2012.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stabijhoun er meget oppmerksom på nye ting; det være seg at det er kommet en ny stol i stua eller at en bil står annerledes parkert ute... det er typisk stabijoppførsel å varsle høyt og hoppe att og fram for å sjekke ut hva dette er for noe.

En stabijhoun kan også kunsten å slappe av - de er myke som en katt.

enmanniminstilling017.jpg

Når det gjelder jakt og sporingsegenskapene, så er stabijen helt spesiell. De er meget dyktige i sporet, og dette talentet er medfødt. Amigo var kun 11 uker da han deltok på sporkurs og han var minst like god som de voksne hundene som var der smile.gif

post-206-0-21429000-1348605434.jpg

Stabijen er meget dyktige sporhunder

post-206-0-64159600-1348605449.jpg

Her har Amigo funnet en rådyrbukk

post-206-0-40660500-1348605461.jpg

.. og her har vi funnet en hjort - god jobb som vanlig av Amigo!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Stabijen har som jeg har nevnt før solide sporegenskaper. Flere er viltsporchampions - ikke minst borte i nabolandet Sverige, men det har hittil ikke vært noen godkjente ettersøkshunder her til lands.

Forskjellen på viltsporchampion og ettersøkshund:

En viltsporchampion har 3 1.premier på blodspor og minst 2 2.premier på utstilling etter fylte 2 år. Kun rene raser selvsagt.

En ettersøkshund har premiering både på blodspor og ferskspor. Hunden MÅ ha fersksporeksamen for å kunne godkjennes. Både rase- og blandingshunder kan bli ettersøkshund.

Som den aller første stabijhoun i Norge er Amigo blitt offentlig godkjent ettersøkshund. Dette er såpass spesielt at man i rasens hjemland Nederland skal omtale det i sitt raseblad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 3 years later...

HEi

dette liker jo jeg å lese, jeg som vil ha en sporhund. Mine dalmatinere har gått masse spor, både vanlige menneskespor og blodspor. Har jo oppdaget at dette er min hundesport.

Utfordringen min er å finne rett oppdretter, rett kull og rett valp. Jeg vil ha en (sunn) hund med gode bruksegenskaper som og kan brukes på utstilling med godt resultat. Har ingen plan om å kjøpe valp i dag, men hund nr 3 er på planleggingstadiet. Må seriøst forske og møte flere ja. Prøve meg på Nkk Lillestrøm :) kikke og klå, og forske. Vi har to Stabyhoun her jeg bor som jeg vet om; har møtt den ene, han var super, så falt pladask. MEN, siden det er vanskelig å bytte rase, må en stor jobb gjøres. Hadde jeg ville hatt dalmis nr 3, hadde jeg jo godt visst hvor jeg skulle gå liksom :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Stabijhoun er klassifisert som stående fuglehund, men de kan ikke sammenlignes med de tradisjonelle fuglehundene (settere) i behov for mosjon. Stabijen er tilfreds med det han får; vanlig mosjon som enhver annen hund er helt ok.

Stabijene liker å jobbe med hodet. Så å trene spor, agility osv er fint for dem - spor ligger jo veldig naturlig for rasen og de er meget dyktige der. De er også lettlærte på godt og vondt; og repetisjonstrening slik man kan gjøre med f.eks en border collie fungerer heller dårlig da de går lei. Små økter med variasjon og du kommer langt! Lydighetstrening går bra; men forvent ikke en elitehund nettopp fordi de brått kan gå lei. Og en stabij som ikke vil.... er verre enn et esel ;)

Rasen er allround og kan brukes til det meste - jeg vet en som brukes som besøkshund, andre som trener redning og agility, lydighet og selvsagt spor både som konkurranse, lek og ettersøksjobb.

.

(Jeg ser at i første innlegget mitt (2006) har jeg ambisjoner om å få viltsporchampionat på Amigo; han er nå norsk, svensk, finsk og dermed nordisk viltsporchampion i tillegg til at han har en høythengende seier i spor i Nederland :) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De brun/hvite er sjeldne og forekommer vel nesten bare i Nederland. Men det ble faktisk født et par brune i et sort/hvitt kull i Danmark og Finland nylig.

Det er planer om parring mellom Amigo og ei brun tispe til neste år faktisk - så det kan jo bli spennende!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De brun/hvite er sjeldne og forekommer vel nesten bare i Nederland. Men det ble faktisk født et par brune i et sort/hvitt kull i Danmark og Finland nylig.

Det er planer om parring mellom Amigo og ei brun tispe til neste år faktisk - så det kan jo bli spennende!

Hvilken tispe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 8 months later...
  • 3 months later...
  • 1 year later...
  • 5 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...