Gå til innhold
Hundesonen.no

Enorme rever


Pixie
 Share

Recommended Posts

Det er ikke det at de er så fryktelig store (under fettet) de er skikkelig, skikkelig bælfeite :( Blårev stammer fra polarrever og i motsetning til sølv og gullrev, som stammer fra rødrev,så spiser de ALT de blir servert. Hos polarreven er det en beskyttelse mot dårligere tider. Det utnyttes nok desverre hos bønder som ønsker større skinn...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har jo "bare" avlet dem store og pløsete, med ekstra mye skinn, sånn ca som bl.a napolitansk mastiff hos hund... Disse hunderasene er jo lovlige, og folk har dem som kjæledyr uten skrupler, så hvorfor er det så ille med revene?

(nei, jeg er absolutt ikke for pelsdyroppdrett, jeg er sterkt imot faktisk, men her går saken på mengde hud, stor størrelse på skinn, og da må man kunne dra paralleller til hundeverdenen..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stella skrev:

De har jo "bare" avlet dem store og pløsete, med ekstra mye skinn, sånn ca som bl.a napolitansk mastiff hos hund... Disse hunderasene er jo lovlige, og folk har dem som kjæledyr uten skrupler, så hvorfor er det så ille med revene?

(nei, jeg er absolutt ikke for pelsdyroppdrett, jeg er sterkt imot faktisk, men her går saken på mengde hud, stor størrelse på skinn, og da må man kunne dra paralleller til hundeverdenen..)

Det er jo ikke irrelevant, dette med mye hud. Men samtidig er disse revene alvorlig overvektige og de lever under svært kummerlige forhold. Forhold som forverres direkte i sammenheng med overvekt. Det er en liten kropp som bærer på alt for mye vekt i tillegg til at den bæres på netting. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Tonje skrev:

Jeg forstår ikke hvordan disse revefarm-eierne kan sove godt om natten :no:

Nei, det kan man si men på den annen side så ligner jo disse revene med store mengder overflødig skinn og hengende øyelokk mye på diverse hunderaser.. Folk later  til å oppdrette og kjøpe slike uten større kvaler.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, det kan man si men på den annen side så ligner jo disse revene med store mengder overflødig skinn og hengende øyelokk mye på diverse hunderaser.. Folk later  til å oppdrette og kjøpe slike uten større kvaler.. 

Jeg var inne på tanken selv og synes ikke det er noe bedre å avle hunder som lider pga utseendet sitt. Om folk som driver med slike raser klarer å se sammenhengen er jeg dog usikker på. Jeg håper jo det treffer en nerve hos noen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Det er en forskjell fra hund, disse er ikke bare med hudfolder og hengende øyelokk, de lider av deformerte bein, ekstrem overvekt, null stimulans og liten plass uten naturlig hvilested. Disse lider mer enn av kortpustethet og øyne som renner. (ikke tilhenger av ekstremavl uansett dyr, bare for ha sagt det.) 

Det ene gjør ikke det andre bedre, men synes dette er ett grusomt eksempel på hvordan vi mennesker kan påføre dyr sterke, livsvarige lidelser kun for penger og forfengelighet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å forstå, og ikke vil jeg det heller, hvordan noen ønsker å leve av å torturere dyr. Og jeg kommer aldri til å forstå hvor logikken ligger i at dyrevelferdsloven ikke gjelder disse stakkars dyrene. Hadde vi gjort det samme mot hundene våre, eller katter, for den saks skyld, så hadde vi gjort noe ulovlig, og burde blitt rettforfulgte. Mens disse, som faktisk går under akkurat den samme loven, ikke bare blir unntatt fra nevnte lov, men de får f*'n hakke meg betalt av staten for torturen sin. 

Nå er ikke jeg noen juridisk ekspert, men jeg lurer på hvorfor ikke f.eks. NOAH eller Dyrevernalliansen forsøker å ta en eller flere oppdrettere for retten. Jeg vet at forskrifter gir visse føringer for hold, men dyrevelferdsloven skal da vel uansett gjelde. Det ville vært veldig interessant å se hva rettssystemet hadde tenkt og ment, om hvordan forskrifter og lovverk står i forhold til hverandre, om hvorvidt overholdte forskrifter (og det er vel ikke alle som gjør det engang) kansellerer bruddene mot dyrevelferdsloven, og om den juridiske biten faktisk gir mening.
Det er jo ikke satt noe presedens for brudd på dyrevelferdsloven for pelsdyroppdrett, så vidt jeg har fått med meg. Det er klart, det er en gambling, man kan tape, men resultatet blir jo da kun at saken står på stedet hvil. Det burde jo være verdt risikoen. Om politikerne ikke vil forby dette svineriet, så vil en fordelaktig uttalelse og dom fra rettssystemet sette en tydelig føring, og i praksis forby pelsdyrhold. Så er det noen som har bedre greie på jus enn meg som kan forklare meg hvorfor denne veien ikke har blitt forsøkt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg kommer aldri til å forstå, og ikke vil jeg det heller, hvordan noen ønsker å leve av å torturere dyr. Og jeg kommer aldri til å forstå hvor logikken ligger i at dyrevelferdsloven ikke gjelder disse stakkars dyrene. Hadde vi gjort det samme mot hundene våre, eller katter, for den saks skyld, så hadde vi gjort noe ulovlig, og burde blitt rettforfulgte. Mens disse, som faktisk går under akkurat den samme loven, ikke bare blir unntatt fra nevnte lov, men de får f*'n hakke meg betalt av staten for torturen sin. 

Nå er ikke jeg noen juridisk ekspert, men jeg lurer på hvorfor ikke f.eks. NOAH eller Dyrevernalliansen forsøker å ta en eller flere oppdrettere for retten. Jeg vet at forskrifter gir visse føringer for hold, men dyrevelferdsloven skal da vel uansett gjelde. Det ville vært veldig interessant å se hva rettssystemet hadde tenkt og ment, om hvordan forskrifter og lovverk står i forhold til hverandre, om hvorvidt overholdte forskrifter (og det er vel ikke alle som gjør det engang) kansellerer bruddene mot dyrevelferdsloven, og om den juridiske biten faktisk gir mening.
Det er jo ikke satt noe presedens for brudd på dyrevelferdsloven for pelsdyroppdrett, så vidt jeg har fått med meg. Det er klart, det er en gambling, man kan tape, men resultatet blir jo da kun at saken står på stedet hvil. Det burde jo være verdt risikoen. Om politikerne ikke vil forby dette svineriet, så vil en fordelaktig uttalelse og dom fra rettssystemet sette en tydelig føring, og i praksis forby pelsdyrhold. Så er det noen som har bedre greie på jus enn meg som kan forklare meg hvorfor denne veien ikke har blitt forsøkt?

Tja...nå skal jo dyrevernloven gjelde alle dyr i Norge, men det drives likevel avl av bulldog, flere mastiffer, pekingeser, mops osv osv helt åpenlyst. Det blir til og med premiert og skrytt av disse dyrene. Selv om man uten problem ser at disse bryter norsk lov om dyrevelferd. Og disse dyra holdes og oppdrettes kun for moro skyld. "Hobby" kaller man det...

Så det er selvsagt helt horribelt å drive med pelsdyr slik det gjøres her i landet, og slik det gjøres i linken. Men man trenger ikke se helt dit, man kan se rundt seg i hundemiljøet først, for det skjer der også, i stor grad. Helt åpenlyst, og allment akseptert.

(for ikke å snakke om i hønseavlen, katteavlen osv osv..).

Det ser heldigvis ut til å skje noe i hundeverden, eller i hvert fall i hundenorge, men det skjer så sakte, og så lite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Stella skrev:

Tja...nå skal jo dyrevernloven gjelde alle dyr i Norge, men det drives likevel avl av bulldog, flere mastiffer, pekingeser, mops osv osv helt åpenlyst. Det blir til og med premiert og skrytt av disse dyrene. Selv om man uten problem ser at disse bryter norsk lov om dyrevelferd. Og disse dyra holdes og oppdrettes kun for moro skyld. "Hobby" kaller man det...

Selvsagt, og helt klart et poeng, selv om det akkurat her dreier seg om pelsdyr. Jeg har dog lenge etterlyst at noen også tok for seg avlsparagrafen i Dyrevelferdsloven, og førte den for retten. Jeg kan ikke nok om det, jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne, ei heller står jeg stilt slik at jeg vil bli tatt på alvor, men noen med litt mer tyngde enn meg burde så avgjort gitt det et forsøk. I verste fall ender det med at vi blir stående der vi er i dag, men mye kan vinnes. Både når det kommer til pelsdyr og til hundeavl (og katteavl og sikkert mange andre arter også). Noen med ressursene i orden må bare få rompa i gir og prøve. Da er jeg gjerne med og drar lasset med det jeg kan gjøre, men jeg må dessverre overlate initiativet til noen som kan dette bedre enn meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blåreven er altså ikke istykkeravlet under alt fettet, de er fôret slik... I Norge er det ikke fryktelig mye blårev, da de gir lavere skinnpris enn søv/gull, og også platina (hybrid mellom blå og sølv) Finland er store på både rev og mårhund, og kan nok ikke helt sammenlignes med Norge der.

Ellers hadde det vært fint om fedme blandt både produksjons og kjæledyr fikk mer oppmerksomhet, i steden for å skylde alt på avl...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...