Gå til innhold
Hundesonen.no

Kromfohrländer ?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Har ingen personlig kjennskap til rasen men liker utseendet og egenskapene som blir omtalt i rasebeskrivelser. Nå kan jo rasebeskrivelser være en smule 'mangelfulle' om man skal si det slik i mange  tilfeller..mindre heldige egenskaper har en tendens til å bli glemt.. 

Er det noen her inne som har kjennskap til rasen / eller noen som helst erfaring med den?  Er den 'heit' når det gjelder andre hunder og har den virkelig lite jaktlyst? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mari skrev:

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

Ot, men har naboen din en gammel dogo også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11. august 2017 at 4:12 PM, Teserere skrev:

Jeg har trent med 1, og vet om en til, så min kunnskap baserer seg på de to individene. Kjempeallrighte hunder! Enkle, morsomme og trivelige hunder. Har ikke noe negativt å si om dem :) 

 

På 11. august 2017 at 4:35 PM, Mari skrev:

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

Takk for svar begge to :)Altså ingen  tegn til hundeaggresjon, overdreven varsling eller stor jaktlyst?  

Kjedelig kan være helt ok det.. :P Hvis man med det mener manglende interesse for andre hunder og minimal jaktlyst :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker wikipedias nøkkelord "Lynne: Føyelig, Lett å dressere, Tilpasningsdyktig, Omgjengelig, Vilter, Fredfull"

Vilter og fredfull, den perfekte hund altså :P

Her er to tyske foreninger (ser ut som det er uenighet i avlsmål og derfor to forskjellige klubber intra Tyskland..?), som sikkert kan si noen ord om sin endemiske rase;
https://www.pro-kromfohrlaender-zucht.de/

https://kromfohrlaender.de/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Elsker wikipedias nøkkelord "Lynne: Føyelig, Lett å dressere, Tilpasningsdyktig, Omgjengelig, Vilter, Fredfull"

Vilter og fredfull, den perfekte hund altså :P

Her er to tyske foreninger (ser ut som det er uenighet i avlsmål og derfor to forskjellige klubber intra Tyskland..?), som sikkert kan si noen ord om sin endemiske rase;
https://www.pro-kromfohrlaender-zucht.de/

https://kromfohrlaender.de/

Takk for linkene :) Den første hadde heldigvis engelsk oversettelse , tysken er en smule rusten :P

Oh..jeg var klar over at rasen hadde liten genpool men at det var så ille visste jeg ikke.. dette blir jo Tysklands svar på lundhund i så måte..:|

Nå ser det jo ut til at i alle fall førstnevnte ønsker å ta tak i problemet, håper de får gjennomslag. Nå var dette jo ett godt stykke frem i tid for min del, så kanskje jeg får se på rasen om noen år igjen. Under forutsetning av at man kan få tak i en 'utavla' hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal jo visstnok ha lite jaktinstinkt, men jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan det kan ha seg:P Bakgrunnen for rasen er jo en krysning av strihåra foxterrier og (en eller annen) griffon. Hvordan kan det bli LITE jaktinstinkt?

Jeg ikke forstå:P

Tror nok det er en ganske heterogen rase da, ettersom det ikke er noe særlig mange av dem på verdensbasis

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som trener samme sted som meg har en unghund,  glatthåret. Førsteinntrykket er at han er relativ enkel å trene, blid og omgjengelig, glad i de han kjenner, uinteressert i de han ikke kjenner. 

Sånn som jeg har forstått det så er det forskjell på hårlagene når det kommer til temperament. Strihårsvarianten har visst mer av "alt" og regnes som noe mer krevende enn glatthårsvarianten. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mokken skrev:

En som trener samme sted som meg har en unghund,  glatthåret. Førsteinntrykket er at han er relativ enkel å trene, blid og omgjengelig, glad i de han kjenner, uinteressert i de han ikke kjenner. 

Sånn som jeg har forstått det så er det forskjell på hårlagene når det kommer til temperament. Strihårsvarianten har visst mer av "alt" og regnes som noe mer krevende enn glatthårsvarianten. 

 

Interessant :) I en rase med en så liten genpool ( hele rasen stammer fra 3 individer) så kunne man jo være fristet til å tro at temperamentet var mer jevnt. Kan det tenkes at hårlagstype kan ha en kobling mot temperament? Det har jo f.eks vært hevdet at svarte individer i visse arter, er mer aggressive enn andre. ( og nei, før noen hiver seg over tastaturet, det er IKKE snakk om mennesker her..:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Interessant :) I en rase med en så liten genpool ( hele rasen stammer fra 3 individer) så kunne man jo være fristet til å tro at temperamentet var mer jevnt. Kan det tenkes at hårlagstype kan ha en kobling mot temperament? Det har jo f.eks vært hevdet at svarte individer i visse arter, er mer aggressive enn andre. ( og nei, før noen hiver seg over tastaturet, det er IKKE snakk om mennesker her..:ahappy:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så litt på rasen en stund, siden den er perfekt størrelse ift det jeg trenger, og de to jeg har sett virker veldig greie og lærevillige. Jeg snakket med en eier som da mente at det var ymse både med gemytt og sykdommer, og siden genpoolen er ganske liten så sliter de med å få bukt med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mokken skrev:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

 

3 timer siden, mokken skrev:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

Siteringa tok litt av..:P   Interessant, var det en diskusjon som forgikk her på Sonen eller i miljøet? 

Takk, snillt av deg men siden jeg ble obs på hvor liten genpoolen faktisk var, så avventer jeg, inntil videre :)

3 timer siden, simira skrev:

Jeg så litt på rasen en stund, siden den er perfekt størrelse ift det jeg trenger, og de to jeg har sett virker veldig greie og lærevillige. Jeg snakket med en eier som da mente at det var ymse både med gemytt og sykdommer, og siden genpoolen er ganske liten så sliter de med å få bukt med det.

Ja, så ikke helt heldig ut, på bl.a den linken som Kanger la ut..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Siteringa tok litt av..:P   Interessant, var det en diskusjon som forgikk her på Sonen eller i miljøet? 

I rasemiljøet. 

7 minutter siden, QUEST skrev:

Takk, snillt av deg men siden jeg ble obs på hvor liten genpoolen faktisk var, så avventer jeg, inntil videre :)

No problem! Skulle du ombestemme deg så er det bare å gi en lyd :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noe av den samme diskusjonen på puddel, og på belger faktisk, og jeg veit det er diskutert på cocker spaniel, dette med at farger og gemytt hører sammen. Jeg tror at det er BS at røde cocker spaniels har et større problem med gemytt fordi de er røde, f.eks (det er jo et eget syndrom). Rødt er recessivt, så for å få rødt må de pare rødt med rødt, evt sort med anlegg for rødt - dvs at de har røde cockere i stamtavla de og. Jeg har liten tro på at en rød cocker med sorte foreldre har noe dårligere gemytt eller er mer disponert for raserianfall enn hva sorte søsken har, men når man selekterer for bare en egenskap, så vil man til en viss grad overse andre egenskaper, særlig hvis den ønskede egenskapen er vanskelig å få. 

Når man har noe eksteriørt som en av hovedegenskapene å selektere på, så snevrer man jo inn valget av partnere, og må kanskje gå litt på akkord for å få en pen farge. Eller strihår/glatthår. Og jo mindre en variant er, enten det er farge eller pelslag, jo mer vil et dårlig individ gjøre utslag i avlen. Som det dårlige gemyttet på røde cockere, så ble det sagt at de var sånn i Norge pga to hanner. Jeg er litt usikker på om det stemmer, da dette ikke var et problem bare i Norge, men klart - hvis de andre røde i andre land stammer fra samme linjer som de to hannene gjorde, så går alt tilbake til samme punktet allikevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Vi har noe av den samme diskusjonen på puddel, og på belger faktisk, og jeg veit det er diskutert på cocker spaniel, dette med at farger og gemytt hører sammen. Jeg tror at det er BS at røde cocker spaniels har et større problem med gemytt fordi de er røde, f.eks (det er jo et eget syndrom). Rødt er recessivt, så for å få rødt må de pare rødt med rødt, evt sort med anlegg for rødt - dvs at de har røde cockere i stamtavla de og. Jeg har liten tro på at en rød cocker med sorte foreldre har noe dårligere gemytt eller er mer disponert for raserianfall enn hva sorte søsken har, men når man selekterer for bare en egenskap, så vil man til en viss grad overse andre egenskaper, særlig hvis den ønskede egenskapen er vanskelig å få. 

Når man har noe eksteriørt som en av hovedegenskapene å selektere på, så snevrer man jo inn valget av partnere, og må kanskje gå litt på akkord for å få en pen farge. Eller strihår/glatthår. Og jo mindre en variant er, enten det er farge eller pelslag, jo mer vil et dårlig individ gjøre utslag i avlen. Som det dårlige gemyttet på røde cockere, så ble det sagt at de var sånn i Norge pga to hanner. Jeg er litt usikker på om det stemmer, da dette ikke var et problem bare i Norge, men klart - hvis de andre røde i andre land stammer fra samme linjer som de to hannene gjorde, så går alt tilbake til samme punktet allikevel. 

Ja de røde cockerne er jo vel kjent og som du sier, mulig det ikke har noen direkte sammenheng med farge men med opphavet. 

Den gang jeg var  katteutstiller, så husker jeg at jeg hørte fra flere hold at sølvkatter( uansett rase) var mer disponert for å 'sprekke' ( ikke tåle håndteringen på dommerbordet) enn andre. Skulle vært interessant å vite om det var et kjent problem i flere land. 

Når det kommer til hårlag/temperament så må man jo ta utgangspunkt i de raser hvor hårlagene parres om hverandre, altså ikke bare parres med egen hårlagstype. I sistnevnte tilfeller kan det jo være helt andre årsaker enn hårlaget i seg selv som gir utslag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 90tallet utførte Landbrukshøyskolen på Ås en større adferdsundersøkelse på en rekke raser, i samarbeid med raseklubbenes medlemmer. Når det gjelder rød cocker, klarte de å spore ragesyndromet tilbake til en felles stamfar(rød). Denne hunden var altså klin, hakkende gal, men hadde masser av avkom etter seg, siden han var så pen:-). Det var professor Bakken og en professorkollega som sto for undersøkelsen, mulig det er noe å finne på Google om den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21. august 2017 at 0:24 PM, patricia skrev:

På 90tallet utførte Landbrukshøyskolen på Ås en større adferdsundersøkelse på en rekke raser, i samarbeid med raseklubbenes medlemmer. Når det gjelder rød cocker, klarte de å spore ragesyndromet tilbake til en felles stamfar(rød). Denne hunden var altså klin, hakkende gal, men hadde masser av avkom etter seg, siden han var så pen:-). Det var professor Bakken og en professorkollega som sto for undersøkelsen, mulig det er noe å finne på Google om den.

Interessant :) Hvis noen skulle 'sitte på' en link til denne undersøkelsen, så del gjerne! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 17.8.2017 at 6:03 PM, QUEST said:

Takk for linkene :) Den første hadde heldigvis engelsk oversettelse , tysken er en smule rusten :P

Oh..jeg var klar over at rasen hadde liten genpool men at det var så ille visste jeg ikke.. dette blir jo Tysklands svar på lundhund i så måte..:|

Nå ser det jo ut til at i alle fall førstnevnte ønsker å ta tak i problemet, håper de får gjennomslag. Nå var dette jo ett godt stykke frem i tid for min del, så kanskje jeg får se på rasen om noen år igjen. Under forutsetning av at man kan få tak i en 'utavla' hund. 

Møtte naboen igjen i går (han har tre :teehe:) og snakket litt med ham. Den ene tispa er ganske sosial, så glad og fornøyd og hoppet opp i fleisen min for å stjele susser, de to andre var ikke spesielt interessert i meg. Tispa som glatt hopper halvannen meter for å kline er 11 (!!) år gammel, hannene er 9 og er kullsøsken. Veldig raske og spreke, alle friske. Naboen min hadde det første kullet av kromfohrländer i Norge, og det andre var fra en fra dette kullet igjen. Helsemessig er de friske, sier naboen. Noen "småting", katarakt f.eks var det å plukke på men ikke utbredt, ellers var det et tilfelle hist og her av epilepsi, men ikke noen man så sammenheng i. Noe "utavla" hund får du ikke med mindre de blander inn andre raser, noe det ikke helt virket som det var behov for pr dags dato. Blir de populære er vel saken fort noe annet. Men genpoolen er liten ja, og det er ikke store stammen av hunder i det hele tatt. Normal sosialisering for at de skal være ok med andre hunder, ellers er de enkle og greie hunder uten mye attåt. Kullet til naboen ble bra sa han, og det ble det andre kullet også (var det i Selbu han sa, tro?). Jeg har godt inntrykk av rasen jeg, så godt som man kan når typen hund ikke appellerer spesielt. Hadde nok ikke latt den lille genpoolen skremme meg vekk om det ikke står verre til enn det naboen fortalte om og han virker som en grepa kar. Klart, jeg ville selvsagt undersøkt mer på egen hånd.

@Pringlen Dogoen lever fortsatt i beste velgående :heart:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari Så bra. Har ikke hørt noe om at han er død, nei. Fine, gamle Ricko. Utvilsomt Norges eldste dogo :) Har også skjønt det slik at naboen din er veldig fornøyd med krommisene sine. Og han virker som en seriøs fyr. Aldri latt dogoen gå i avl, pga at den ikke er bra nok mentalt (selv om den nok er den mest premierte dogoen som har vært her til lands, og har uvanlig bra helse)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

@Mari Så bra. Har ikke hørt noe om at han er død, nei. Fine, gamle Ricko. Utvilsomt Norges eldste dogo :) Har også skjønt det slik at naboen din er veldig fornøyd med krommisene sine. Og han virker som en seriøs fyr. Aldri latt dogoen gå i avl, pga at den ikke er bra nok mentalt (selv om den nok er den mest premierte dogoen som har vært her til lands, og har uvanlig bra helse)

Ja, han sier så. Rico er en veldig fin fyr, og innmari leken. Gamle hunder er de fineste altså, han er så grå og brukt og fin. :heart: Varsler slik han skal, har ikke sett noe til dårlig mentalitet på ham. Må holde guttungen litt unna, men det er bare fordi han blir ivrig, kan hoppe og bjeffe. :) Nabo K virker seriøs og engasjert ja, veldig åpen og svarer godt på nerdete spørsmål. Det er noe med det siste liksom, om du skjønner? :) 

edit: sorry OT @QUEST

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Ja, han sier så. Rico er en veldig fin fyr, og innmari leken. Gamle hunder er de fineste altså, han er så grå og brukt og fin. :heart: Varsler slik han skal, har ikke sett noe til dårlig mentalitet på ham. Må holde guttungen litt unna, men det er bare fordi han blir ivrig, kan hoppe og bjeffe. :) Nabo K virker seriøs og engasjert ja, veldig åpen og svarer godt på nerdete spørsmål. Det er noe med det siste liksom, om du skjønner? :) 

 edit: sorry OT @QUEST

Nei, tror det var eier selv som mente han var for skarp for avl, aldri hørt noe annet galt om bikkja :) Kan jo hende han bare ikke ville blande seg inn i sirkus dogo :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...