Gå til innhold
Hundesonen.no

Kromfohrländer ?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Har ingen personlig kjennskap til rasen men liker utseendet og egenskapene som blir omtalt i rasebeskrivelser. Nå kan jo rasebeskrivelser være en smule 'mangelfulle' om man skal si det slik i mange  tilfeller..mindre heldige egenskaper har en tendens til å bli glemt.. 

Er det noen her inne som har kjennskap til rasen / eller noen som helst erfaring med den?  Er den 'heit' når det gjelder andre hunder og har den virkelig lite jaktlyst? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mari skrev:

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

Ot, men har naboen din en gammel dogo også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11. august 2017 at 4:12 PM, Teserere skrev:

Jeg har trent med 1, og vet om en til, så min kunnskap baserer seg på de to individene. Kjempeallrighte hunder! Enkle, morsomme og trivelige hunder. Har ikke noe negativt å si om dem :) 

 

På 11. august 2017 at 4:35 PM, Mari skrev:

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

Takk for svar begge to :)Altså ingen  tegn til hundeaggresjon, overdreven varsling eller stor jaktlyst?  

Kjedelig kan være helt ok det.. :P Hvis man med det mener manglende interesse for andre hunder og minimal jaktlyst :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker wikipedias nøkkelord "Lynne: Føyelig, Lett å dressere, Tilpasningsdyktig, Omgjengelig, Vilter, Fredfull"

Vilter og fredfull, den perfekte hund altså :P

Her er to tyske foreninger (ser ut som det er uenighet i avlsmål og derfor to forskjellige klubber intra Tyskland..?), som sikkert kan si noen ord om sin endemiske rase;
https://www.pro-kromfohrlaender-zucht.de/

https://kromfohrlaender.de/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Elsker wikipedias nøkkelord "Lynne: Føyelig, Lett å dressere, Tilpasningsdyktig, Omgjengelig, Vilter, Fredfull"

Vilter og fredfull, den perfekte hund altså :P

Her er to tyske foreninger (ser ut som det er uenighet i avlsmål og derfor to forskjellige klubber intra Tyskland..?), som sikkert kan si noen ord om sin endemiske rase;
https://www.pro-kromfohrlaender-zucht.de/

https://kromfohrlaender.de/

Takk for linkene :) Den første hadde heldigvis engelsk oversettelse , tysken er en smule rusten :P

Oh..jeg var klar over at rasen hadde liten genpool men at det var så ille visste jeg ikke.. dette blir jo Tysklands svar på lundhund i så måte..:|

Nå ser det jo ut til at i alle fall førstnevnte ønsker å ta tak i problemet, håper de får gjennomslag. Nå var dette jo ett godt stykke frem i tid for min del, så kanskje jeg får se på rasen om noen år igjen. Under forutsetning av at man kan få tak i en 'utavla' hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal jo visstnok ha lite jaktinstinkt, men jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan det kan ha seg:P Bakgrunnen for rasen er jo en krysning av strihåra foxterrier og (en eller annen) griffon. Hvordan kan det bli LITE jaktinstinkt?

Jeg ikke forstå:P

Tror nok det er en ganske heterogen rase da, ettersom det ikke er noe særlig mange av dem på verdensbasis

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som trener samme sted som meg har en unghund,  glatthåret. Førsteinntrykket er at han er relativ enkel å trene, blid og omgjengelig, glad i de han kjenner, uinteressert i de han ikke kjenner. 

Sånn som jeg har forstått det så er det forskjell på hårlagene når det kommer til temperament. Strihårsvarianten har visst mer av "alt" og regnes som noe mer krevende enn glatthårsvarianten. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mokken skrev:

En som trener samme sted som meg har en unghund,  glatthåret. Førsteinntrykket er at han er relativ enkel å trene, blid og omgjengelig, glad i de han kjenner, uinteressert i de han ikke kjenner. 

Sånn som jeg har forstått det så er det forskjell på hårlagene når det kommer til temperament. Strihårsvarianten har visst mer av "alt" og regnes som noe mer krevende enn glatthårsvarianten. 

 

Interessant :) I en rase med en så liten genpool ( hele rasen stammer fra 3 individer) så kunne man jo være fristet til å tro at temperamentet var mer jevnt. Kan det tenkes at hårlagstype kan ha en kobling mot temperament? Det har jo f.eks vært hevdet at svarte individer i visse arter, er mer aggressive enn andre. ( og nei, før noen hiver seg over tastaturet, det er IKKE snakk om mennesker her..:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Interessant :) I en rase med en så liten genpool ( hele rasen stammer fra 3 individer) så kunne man jo være fristet til å tro at temperamentet var mer jevnt. Kan det tenkes at hårlagstype kan ha en kobling mot temperament? Det har jo f.eks vært hevdet at svarte individer i visse arter, er mer aggressive enn andre. ( og nei, før noen hiver seg over tastaturet, det er IKKE snakk om mennesker her..:ahappy:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så litt på rasen en stund, siden den er perfekt størrelse ift det jeg trenger, og de to jeg har sett virker veldig greie og lærevillige. Jeg snakket med en eier som da mente at det var ymse både med gemytt og sykdommer, og siden genpoolen er ganske liten så sliter de med å få bukt med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mokken skrev:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

 

3 timer siden, mokken skrev:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

Siteringa tok litt av..:P   Interessant, var det en diskusjon som forgikk her på Sonen eller i miljøet? 

Takk, snillt av deg men siden jeg ble obs på hvor liten genpoolen faktisk var, så avventer jeg, inntil videre :)

3 timer siden, simira skrev:

Jeg så litt på rasen en stund, siden den er perfekt størrelse ift det jeg trenger, og de to jeg har sett virker veldig greie og lærevillige. Jeg snakket med en eier som da mente at det var ymse både med gemytt og sykdommer, og siden genpoolen er ganske liten så sliter de med å få bukt med det.

Ja, så ikke helt heldig ut, på bl.a den linken som Kanger la ut..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Siteringa tok litt av..:P   Interessant, var det en diskusjon som forgikk her på Sonen eller i miljøet? 

I rasemiljøet. 

7 minutter siden, QUEST skrev:

Takk, snillt av deg men siden jeg ble obs på hvor liten genpoolen faktisk var, så avventer jeg, inntil videre :)

No problem! Skulle du ombestemme deg så er det bare å gi en lyd :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noe av den samme diskusjonen på puddel, og på belger faktisk, og jeg veit det er diskutert på cocker spaniel, dette med at farger og gemytt hører sammen. Jeg tror at det er BS at røde cocker spaniels har et større problem med gemytt fordi de er røde, f.eks (det er jo et eget syndrom). Rødt er recessivt, så for å få rødt må de pare rødt med rødt, evt sort med anlegg for rødt - dvs at de har røde cockere i stamtavla de og. Jeg har liten tro på at en rød cocker med sorte foreldre har noe dårligere gemytt eller er mer disponert for raserianfall enn hva sorte søsken har, men når man selekterer for bare en egenskap, så vil man til en viss grad overse andre egenskaper, særlig hvis den ønskede egenskapen er vanskelig å få. 

Når man har noe eksteriørt som en av hovedegenskapene å selektere på, så snevrer man jo inn valget av partnere, og må kanskje gå litt på akkord for å få en pen farge. Eller strihår/glatthår. Og jo mindre en variant er, enten det er farge eller pelslag, jo mer vil et dårlig individ gjøre utslag i avlen. Som det dårlige gemyttet på røde cockere, så ble det sagt at de var sånn i Norge pga to hanner. Jeg er litt usikker på om det stemmer, da dette ikke var et problem bare i Norge, men klart - hvis de andre røde i andre land stammer fra samme linjer som de to hannene gjorde, så går alt tilbake til samme punktet allikevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Vi har noe av den samme diskusjonen på puddel, og på belger faktisk, og jeg veit det er diskutert på cocker spaniel, dette med at farger og gemytt hører sammen. Jeg tror at det er BS at røde cocker spaniels har et større problem med gemytt fordi de er røde, f.eks (det er jo et eget syndrom). Rødt er recessivt, så for å få rødt må de pare rødt med rødt, evt sort med anlegg for rødt - dvs at de har røde cockere i stamtavla de og. Jeg har liten tro på at en rød cocker med sorte foreldre har noe dårligere gemytt eller er mer disponert for raserianfall enn hva sorte søsken har, men når man selekterer for bare en egenskap, så vil man til en viss grad overse andre egenskaper, særlig hvis den ønskede egenskapen er vanskelig å få. 

Når man har noe eksteriørt som en av hovedegenskapene å selektere på, så snevrer man jo inn valget av partnere, og må kanskje gå litt på akkord for å få en pen farge. Eller strihår/glatthår. Og jo mindre en variant er, enten det er farge eller pelslag, jo mer vil et dårlig individ gjøre utslag i avlen. Som det dårlige gemyttet på røde cockere, så ble det sagt at de var sånn i Norge pga to hanner. Jeg er litt usikker på om det stemmer, da dette ikke var et problem bare i Norge, men klart - hvis de andre røde i andre land stammer fra samme linjer som de to hannene gjorde, så går alt tilbake til samme punktet allikevel. 

Ja de røde cockerne er jo vel kjent og som du sier, mulig det ikke har noen direkte sammenheng med farge men med opphavet. 

Den gang jeg var  katteutstiller, så husker jeg at jeg hørte fra flere hold at sølvkatter( uansett rase) var mer disponert for å 'sprekke' ( ikke tåle håndteringen på dommerbordet) enn andre. Skulle vært interessant å vite om det var et kjent problem i flere land. 

Når det kommer til hårlag/temperament så må man jo ta utgangspunkt i de raser hvor hårlagene parres om hverandre, altså ikke bare parres med egen hårlagstype. I sistnevnte tilfeller kan det jo være helt andre årsaker enn hårlaget i seg selv som gir utslag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 90tallet utførte Landbrukshøyskolen på Ås en større adferdsundersøkelse på en rekke raser, i samarbeid med raseklubbenes medlemmer. Når det gjelder rød cocker, klarte de å spore ragesyndromet tilbake til en felles stamfar(rød). Denne hunden var altså klin, hakkende gal, men hadde masser av avkom etter seg, siden han var så pen:-). Det var professor Bakken og en professorkollega som sto for undersøkelsen, mulig det er noe å finne på Google om den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21. august 2017 at 0:24 PM, patricia skrev:

På 90tallet utførte Landbrukshøyskolen på Ås en større adferdsundersøkelse på en rekke raser, i samarbeid med raseklubbenes medlemmer. Når det gjelder rød cocker, klarte de å spore ragesyndromet tilbake til en felles stamfar(rød). Denne hunden var altså klin, hakkende gal, men hadde masser av avkom etter seg, siden han var så pen:-). Det var professor Bakken og en professorkollega som sto for undersøkelsen, mulig det er noe å finne på Google om den.

Interessant :) Hvis noen skulle 'sitte på' en link til denne undersøkelsen, så del gjerne! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 17.8.2017 at 6:03 PM, QUEST said:

Takk for linkene :) Den første hadde heldigvis engelsk oversettelse , tysken er en smule rusten :P

Oh..jeg var klar over at rasen hadde liten genpool men at det var så ille visste jeg ikke.. dette blir jo Tysklands svar på lundhund i så måte..:|

Nå ser det jo ut til at i alle fall førstnevnte ønsker å ta tak i problemet, håper de får gjennomslag. Nå var dette jo ett godt stykke frem i tid for min del, så kanskje jeg får se på rasen om noen år igjen. Under forutsetning av at man kan få tak i en 'utavla' hund. 

Møtte naboen igjen i går (han har tre :teehe:) og snakket litt med ham. Den ene tispa er ganske sosial, så glad og fornøyd og hoppet opp i fleisen min for å stjele susser, de to andre var ikke spesielt interessert i meg. Tispa som glatt hopper halvannen meter for å kline er 11 (!!) år gammel, hannene er 9 og er kullsøsken. Veldig raske og spreke, alle friske. Naboen min hadde det første kullet av kromfohrländer i Norge, og det andre var fra en fra dette kullet igjen. Helsemessig er de friske, sier naboen. Noen "småting", katarakt f.eks var det å plukke på men ikke utbredt, ellers var det et tilfelle hist og her av epilepsi, men ikke noen man så sammenheng i. Noe "utavla" hund får du ikke med mindre de blander inn andre raser, noe det ikke helt virket som det var behov for pr dags dato. Blir de populære er vel saken fort noe annet. Men genpoolen er liten ja, og det er ikke store stammen av hunder i det hele tatt. Normal sosialisering for at de skal være ok med andre hunder, ellers er de enkle og greie hunder uten mye attåt. Kullet til naboen ble bra sa han, og det ble det andre kullet også (var det i Selbu han sa, tro?). Jeg har godt inntrykk av rasen jeg, så godt som man kan når typen hund ikke appellerer spesielt. Hadde nok ikke latt den lille genpoolen skremme meg vekk om det ikke står verre til enn det naboen fortalte om og han virker som en grepa kar. Klart, jeg ville selvsagt undersøkt mer på egen hånd.

@Pringlen Dogoen lever fortsatt i beste velgående :heart:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari Så bra. Har ikke hørt noe om at han er død, nei. Fine, gamle Ricko. Utvilsomt Norges eldste dogo :) Har også skjønt det slik at naboen din er veldig fornøyd med krommisene sine. Og han virker som en seriøs fyr. Aldri latt dogoen gå i avl, pga at den ikke er bra nok mentalt (selv om den nok er den mest premierte dogoen som har vært her til lands, og har uvanlig bra helse)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

@Mari Så bra. Har ikke hørt noe om at han er død, nei. Fine, gamle Ricko. Utvilsomt Norges eldste dogo :) Har også skjønt det slik at naboen din er veldig fornøyd med krommisene sine. Og han virker som en seriøs fyr. Aldri latt dogoen gå i avl, pga at den ikke er bra nok mentalt (selv om den nok er den mest premierte dogoen som har vært her til lands, og har uvanlig bra helse)

Ja, han sier så. Rico er en veldig fin fyr, og innmari leken. Gamle hunder er de fineste altså, han er så grå og brukt og fin. :heart: Varsler slik han skal, har ikke sett noe til dårlig mentalitet på ham. Må holde guttungen litt unna, men det er bare fordi han blir ivrig, kan hoppe og bjeffe. :) Nabo K virker seriøs og engasjert ja, veldig åpen og svarer godt på nerdete spørsmål. Det er noe med det siste liksom, om du skjønner? :) 

edit: sorry OT @QUEST

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Ja, han sier så. Rico er en veldig fin fyr, og innmari leken. Gamle hunder er de fineste altså, han er så grå og brukt og fin. :heart: Varsler slik han skal, har ikke sett noe til dårlig mentalitet på ham. Må holde guttungen litt unna, men det er bare fordi han blir ivrig, kan hoppe og bjeffe. :) Nabo K virker seriøs og engasjert ja, veldig åpen og svarer godt på nerdete spørsmål. Det er noe med det siste liksom, om du skjønner? :) 

 edit: sorry OT @QUEST

Nei, tror det var eier selv som mente han var for skarp for avl, aldri hørt noe annet galt om bikkja :) Kan jo hende han bare ikke ville blande seg inn i sirkus dogo :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...