Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådvill eier og usikker hund


Guest Atlas
 Share

Recommended Posts

Guest Atlas

Først må jeg jo si at nå er det lenge siden jeg har vært her, hei folkens, hvordan har ferien vært/hvordan blir ferien? :ahappy:

Jeg begynner nå å bli litt rådvill ang hva jeg skal gjøre med bikkja, og håper hundefolket kan gi meg noen innspill.

Grimm er en kastrert Setter på snart 5 år, som ble førtidspensjonert grunnet dårlige hofter. Han er som Settere flest en ivrik sak, der den aller største gleden i livet er å løpe bajas i utmarka (og da er det elg som gjelder, han blåser en lang marsj i rype:blink: ) Vi har smertestillende til HD'n, men etter at vi gikk over til Hills fôr for dårlige ledd har vi ikke brukt medisin i det daglige. Dette fungerer bra, og nesten alle symptomene er borte. Grimm har vært en utfordring så å si fra dag 1, med tanke på trening og adferd (og jeg føler at det blir heller værre jo eldre bikkja blir), men vi har taklet det meste med å bare ta det hele med ro og å ha god tålmodighet. Jeg som person er veeldig rolig, og er ikke spes redd/engstelig for noe (så fremst det ikke er edderkopper på nært hold, fysj!:x) mens bikkja er veldig oppfarende og stressa. Tenker det er lettere å hive sammen en liste over ting som vi sliter med: 

  • Det virker som om han har dårlig selvtillit (var nok ikke den beste i utgangspunktet, og ble værre da han ble kastrert (grunnet hyperseksualitet)). Dette fører til at "spøkelsesperioden" forfølger oss, daglig. Enkle ting som en bil som står parkert på veiskuldra i stedet for i innkjørselen el en søppeldunk dekket av snø er kjempeskumle. Han stivner, rykker unna og bjeffer febrilsk. Jeg stiller meg ved siden av gjenstanden og venter til han tar initiativ til å undersøke den(mens jeg småprater rolig type: slapp av det e jo bære en bil din jøk, den kjæm ikkje t å ete dæ), dette gjøres med stiv gange og flere frarykk til han endelig undersøker dingensen og alt er OK. 
  • Utagerer mot andre hunder når han er i bånd. Han har blitt angrepet av to hannhunder ved flere anledninger, mens han selv var i bånd. Dette har vært en lite trivelig opplevelse for oss begge. Så å si alle hunder, da spes hannhunder og hunder som ligner på de som fløy på oss blir møtt med stivt blikk, stiv kropp, høy haleføring og bust fra nakken til halerota. Om møtende hund så mye som ser på han el lager lyd, hiver han seg mot den mens har bjeffer og brommer. Jeg belønner med godis når han ignorerer dem, men som oftest så gir han fan i både meg og pølsebiten, så vi går omveier og på tidpunkt når det ikke er turrush. 
  • Han er usikker på barn. Ble skremt av to jentunger da han var liten, og har siden den gang vært usikker på barn. Han har vokst opp med nevøene mine, og det går helt fint med dem. Det er spes jenter han reagerer på, og han har knurret på ei som var på besøk (de fremmede guttene brydde han seg ikke om). Om det kommer unger (uansett kjønn) for brått på ender det med at han knurrer, brommer og/eller høylytt halsende bjeffing. Eneste som funker her er å fjerne han fra stedet. 
  • Han er usikker på enkelte mennesker. Det kan være at de går rart, el ser litt merkelig ut. Det er da full alarm.
  • Han vokter, da type eiendom. Innendørs varsler han når det kommer noen, ikke bare et bjeff el to, men full hals, og han gir seg ikke når de er kommet inn. Er det kjenfolk som han er trygg på et det full jubel med propellhale, kyss og magen opp. Lyder utenfra er han veldig spes på, nesten analt rutine/tidsopphengt i. At naboen snekkrer mellom 12-14 er ok, men gjør han det kl 18 på en lørdag er det krise.  Jeg må slå på radio når jeg er alene i huset sammen med han for at det skal bli bakgrunnsstøy, ellers så virker det som om han bare ligger å "lytter", hver minste lyd, el bevegelse fra meg gjør at han morrer el bjeffer..Utendørs så er det alarm om han ser noen gå forbi huset el er 500 m unna, lyden av barn som leker er en trigger. Han kan derfor ikke være alene utendørs. Om vi er sammen med han ute går det som oftest greit, men kommer det noe brått på el han bråvokner fra slumring så er det full alarm. Ja han er lettskremt.
  • Om vi går tur i utmarka el på moloen og han er løs, så er det full alarm om vi møter folk. Han gir blanke i innkalling (pølse), bykser mot de han ser og blir stående å halse mot dem. Det bli stille når jeg tar han igjen og tar bånd på han. Jeg prøver så godt jeg kan å være føre var, og vi går kun på områder/tider der det ikke bruker å være folk. Så med andre ord mye båndtur og kappgang :P
  •  Han er brå og spontan. Som valp og unghund var han en hai, og hang som oftest i buksebeinet el armen. Han kunne også uten noe forvarsel fly på meg for så å bli hengende fast. Dette er noe han fremdeles kan finne på, uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg bortforklarte det når han var liten med at han hadde fått for mye, for lite etc. Nå i voksen alder er det sjeldent, og han er så pass lett å lese at jeg lukter lunta på lang vei, og det hele kan ventes ut (å distrahere med leke el snop funker ikke, bare hauser han opp). Bikkja er så pass stor og hardhent at det har blitt rifter og blåmerker på meg, men pappa stakkars har blitt bitt til blods over fingrene når dette har skjedd mens han har passet Grimm. Jeg tør derfor ikke la andre passe bikkja, rett og slet for at han blir for mye. 

Dette er det jeg kommer på mens jeg sitter her å grubler. På gode dager er han en engel som sover i armkroken min på sofaen og er verden skjønneste vesen, og jeg føler at det er bare jeg som syter. På dårlige dager når den ene episoden kommer etter den andre har jeg mest lyst til å grine.  Vi har vært hos Vet, og for uten om hoftene så er bikkja frisk. Foreldredyra er begge aktive jakthunder og familihunder, og er friske fysisk og mentalt.

At noe kan være smerterelatert kan godt hende, men han har også hatt slike 'episoder' når han har gått på smertelindring. Det er kun hjemme, i bilen  og på jobb at han er rolig, ellers så stresser han fælt (har ikke seperasjonsangst). Han får mest fysisk trim, og ser ut til å trives med det. Mental stimulii er han heller dårlig på, blir veldig lett frustrert eller bryr seg ikke (destruerer alt av leker som skal få bikkja til å bruke hue). Enkelt godbitsøk i hagen er noe han klarer. Vi har prøvd blodspor med det brydde han seg ikke noe om.

Han har vel i bunn og grunn fått en enkel oppdragelse, fått ros og godis når han gjør noe bra, og fått et nei/blitt ignorert/fjernet når det ikke har vært bra. Men jeg sitter igjen med følelsen at jeg ikke har vært god nok til å oppdra bikkja, for han er jo tross alt bare en setter, ikke en malle el bc (ikke et vond ord om rasene her altså, men for meg blir det bare generellt for mye hund:icon_redface:)

Dette var et monster av et innlegg og sikkert noe rotete skrevet:| Nå skal jeg dykke ned i en øl mens jeg ser på GoT #WinterIsComing 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Jeg er ingen ekspert, men i mine ører høres det ut som en hund med nervene utenpå. Har du vært på kurs eller snakket med instruktør som kunne hjulpet deg å analysere hvorfor han reagerer på så mye og så kraftig? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke det, selv om man ofte sitter igjen med den følelsen når man står oppe i det. En normal hund blir ikke sånn fordi man gjør noen vanlige feil i oppdragelsen. Det er sikkert mulig og fikse på en del av det dere sliter med, ihvertfall at det blir bedre om enn ikke borte, men det krever ofte en del tid og ikke minst et man vet hvordan man skal angripe det. Om du er litt rådvill selv så er nok det beste å få hjelp av noen som kan vise dere i praksis og evt følge dere opp litt etter behov, så dere får en god start . 

En fin start kan kanskje være et passeringskurs. Har dere noe sånt i nærheten?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Atlas

@Mira2.0 Nei vi har ikke vært på kurs. Har en bekjent som har utdannelse innfor dyrevelferd og adferd. Er jo ikke spes på hund da, men hun sier at han er helt klart usikker, en mental brist/frynsete nerver kan det virke som (siden Vet sier bikkja er frisk - HD da), og som ikke har blitt bedre med kastrering (som kan gjøre usikre hannhunder mer usikker) og angrep fra annen hund. Smerter kan også være inne i bildet. 

@KaisenTusen takk, varmer et slitent hjerte:hug:Fint å vite at jeg ikke er alene, selv om det ikke gjør ting noe bedre for noen av oss da, *snort* misery loves company, eh? 

@WelshenNemiJa er nok noe der, tusen takk for :hug:

@MalamutenNår det står på som værst er jeg veldig rådvill og har mest lyst til å grave meg ned. Kurs er ikke noe som kjøres så ofte her, for det meste valpekurs . Er ikke med i klubben fordi det blir rett og slett for langt unna  Han er værst når vi er i hjemmemiljøet, om vi er på ukjent plass så har han det så travelt med å lukte og komme seg fremover at han har ikke mye tid til å følge opp folk og dyr. Vi bor på en liten plass i ødemarka, der mange har hund, enten liten gneldresak el jakthund av et slag. Mange av disse går ikke overens med hverandre (litt som eierne, når jeg tenker meg om:blink:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...