Gå til innhold
Hundesonen.no

Husky valp som biter hele tiden


Dores
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, simira skrev:

Jeg merker jeg lurer på hvilke Canisavdeling dette er. 30 minutters rusletur passer fint når valpen har kommet i hus og slått seg til ro, liksom. Så lenge hunden ikke blir utsatt for hard trening med tung belastning (kløv/trekk) før den er røntget så er det da bare å kjøre på med både fysisk og mental aktivisering her.

Generell rotrening også. Sjekk ut boken Control Uleashed også kanskje, den dekker ganske mange områder egentlig.

Og supert at dere trener positivt, men finnes det noen andre enn Canis i nærheten som kan hjelpe dere kanskje?

Jeg kjenner også at jeg lurer litt på det. Jeg trener selv i en canisavdeling og jeg har aldri hørt noe lignende før derfra. Vi har gått ganske gode turer sammen med instruktøren fra minsten var 9-10 uker liksom. Så basert på hva som blir sagt her, ville jeg enten byttet hundeskole, eller hvert fall ikke hørt på råd om fysisk aktivitet.

____________________________

Til TS: Jeg synes det høres ut som om valpen er understimulert. Jeg merker det selv på min valp, når hun kjeder seg og ikke har fått nok fysisk aktivitet, så blir også hun bitete. Hun er 6,5 mnd. og ikke noe særlig yngre enn din. Når hun får løpe løs, så løper hun nesten hele turen(whippet, altså mynde, som er laget for å løpe). Hun styrer jo dette selv da, men når jeg ser hvor mye hun løper for egen maskin, så ser man også litt hvor mye aktivitet hun brenner inne med. Nå kunne jeg nok kanskje ha klart meg med 30 minutter tur med henne, om hun løp løs og fikk tatt seg ut, men man får ikke opplevd så veldig mye på 30 minutter akkurat, så vi pleier å være ute i en time-halvannen hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, Dores said:

Opptil 2 timer tur på en dag. Vi har fått veldig klar beskjed fra personer i Canis at han egentlig ikke skal ha mer enn 30min per dag i den alderen, for å unngå at han drar på seg slitasjeskader og leddproblemer siden skjelettet ikke er fullstendig utviklet ennå. Vi har også lest og fått beskjed om at han ikke skal løpe/trave/jogge før han er minst 1 år gammel. Han kommer ikke til å bli kjørt i spann, men jeg gleder meg jo som en liten unge til jeg kan løpe med han, da jeg er veldig glad i å løpe selv.

Er ikke lett for oss å skjønne hva vi skal gjøre når vi får såpass motstridende beskjeder. Er jo redd for at den stakkars valpen skal pådra seg skader, og vil helst vær på den sikre siden. Er det altså slik at vi har blitt helt feil opplært her, og at det som står i "100% positiv hverdagslydighet" om valper og mosjon er feil for Huskyen? Hundeoppdragelse er jammen ikke lett å bli klok på...

Gå så langt dere vil og valpen vil. Valpen sier ifra om det blir for mye, og en tur med for mye er ikke noe problem ifht skader, det må ganske mye til over tid for at det skal bli skadelig. Og mye mer skadelig enn mye mosjon er for lite mosjon. Muskler stabiliserer og avlaster, mindre muskler = mer belastning på ledd og større sannsynlighet for slitasjeskader. 

Man skal enda i så ung alder begrense hardt fysisk arbeid, som feks trekk, det betyr ikke at man skal unngå det fullstendig, men begrense valpen litt ifh lengde og tyngde. Det skal være lett og gøy. Ifht løping så tror jeg det er en større utfordring at valpen blir lei av den monotone treninga enn at man trenger å tenke på fare for skade, bare begynn å løp, men ta en gradvis økning sånn at muskler og kondis henger med. Start feks med 3-4 km, kanskje med en liten gåpause halvveis i turen også øker du gradvis både lengde og tempo ettersom han blir eldre og formen bedre.

17 hours ago, Dores said:

Takker for veldig oppklarende svar. Er det noen som har en sånn ca. anbefaling på hvor mye mosjon den lille krabaten skal få? Holder det med en solid tur på 1-2 timer, eller bør det være en på morgenen og en på kvelden?

En god tur holder selvfølgelig, personlig synes jeg valper er enklest og ha i hus om de får mer enn en tur ut daglig, de lader fort og selv med en lang tur på morgenen så er de i full vigør igjen lenge før kvelden kommer. Men begge trenger jo ikke å være like lange. 1 time tur er jo ikke all verdens, ihvertfall ikke for en husky, så den sitter nok ikke lenge i kroppen, ihvertfall ikke om man bare går. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp/unghund på snart 6mnd og i dag var vi ute på 4 timers tur i røft terreng. Han går for det meste løs men innimellom må han gå i bånd og da er det sele og strikk som gjelder på skogsturer. Han har en voldsom kapasitet. Han er ikke en trekkhundrase så jeg vil tro at deres har enda større kapasitet. Ut å gå tur dere :) Jeg er sikker på at hele hundeholdet vil fortone seg helt annerledes hvis han får brukt seg litt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vel, da har den lille firbeinte blitt 9 måneder, og de siste ukene har han fått mye mer aktivitet. Nå får han minst to timer tur hver dag, ofte mer, og noen fjellturer på 5-6 timer, og en del løpeturer. Bitingen har enda ikke forsvunnet, men det ser ut til å gradvis avta. Det som forvirrer meg fortsatt, er at jeg klarer ikke å skjønne helt hvor mye aktivitet han fortsatt skal ha. Dersom han er ute på en 2-timers tur, så blir han gjerne veldig overtrøtt, virker stressa og jokker mye resten av dagen. Det er ikke noen automatikk i at de dagene han får mye mosjon er de dagene han er grei å ha med å gjøre. Her om dagen tok han også plutselig et jafs av stuebordet, og bør jammen ikke være fordi han får for lite aktivitet.

Det eneste unntaket er når han er med på lange fjellturer, da sover han gjerne resten av dagen og er helt ukjørt. Men vi kan jo ikke dra på 6 timers fjellturer hver dag heller... Han får også en del mental stimulering, har blitt flink på godbitsøk osv. men det tilter fort for han, blir lett til at han hopper opp og henger seg fast i armen, eller at han biter seg fast i foten når han skal legge seg på kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/2/2017 at 10:19 PM, Dores said:

Vel, da har den lille firbeinte blitt 9 måneder, og de siste ukene har han fått mye mer aktivitet. Nå får han minst to timer tur hver dag, ofte mer, og noen fjellturer på 5-6 timer, og en del løpeturer. Bitingen har enda ikke forsvunnet, men det ser ut til å gradvis avta. Det som forvirrer meg fortsatt, er at jeg klarer ikke å skjønne helt hvor mye aktivitet han fortsatt skal ha. Dersom han er ute på en 2-timers tur, så blir han gjerne veldig overtrøtt, virker stressa og jokker mye resten av dagen. Det er ikke noen automatikk i at de dagene han får mye mosjon er de dagene han er grei å ha med å gjøre. Her om dagen tok han også plutselig et jafs av stuebordet, og bør jammen ikke være fordi han får for lite aktivitet.

Det eneste unntaket er når han er med på lange fjellturer, da sover han gjerne resten av dagen og er helt ukjørt. Men vi kan jo ikke dra på 6 timers fjellturer hver dag heller... Han får også en del mental stimulering, har blitt flink på godbitsøk osv. men det tilter fort for han, blir lett til at han hopper opp og henger seg fast i armen, eller at han biter seg fast i foten når han skal legge seg på kommando.

siden han er ni mnd- har du prøvd kickbike eller sykkel med ham? 

 

Han trenger nok også grensesetting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, skal ikke være enkelt å bli klok på dette med hundetrening... Når dere prater om grensesetting, mener dere egentlig straff for uønsket atferd da? Det er jo lett å si at man skal trene positivt, men samtidig sette grenser, når man i praksis ikke har "lov" til å straffe hunden for noe... Noen sier timeout i bur, andre sier at buret aldri skal være straff osv.

Jeg vet ikke om det er relevant for saken, men valpen er også veldig redd store folkemengder, ungdomsgjenger og fulle folk som går forbi på kvelden. Han kan f.eks ikke oppholde seg på en flyplass eller midt i sentrum på dagen, da får han fullstendig panikk. Dette har vi jobbet konsekvent med siden vi fikk han som omplasseringshund (første eier hadde han i under 2 uker), men han er fortsatt dårlig på det. Kan det ha noe å si for atferden hans?

Vi har prøvd sykkel, men det er fortsatt litt for sikksakk på stien/veien til at det er helt trygt enda. Han begynner å ta retningskommandoer, og begynner å bli bedre å løpe med. Men fortsatt så er han ikke bedre å ha med å gjøre etter en god tur, med mindre han har vært på en 6 timers fjelltur og kollapser på gulvet etterpå.

Jeg skjønner at det er slitsomt å ha valp, men både jeg og samboer kjenner at dette tærer voldsomt på, og jeg lurer jo på hvor grensen går for hva som er normalt å hanskes med, og når valpen går over til å bli en "problemvalp".

 

Når det er nevnt, så har han også begynt med en annen rar greie i det siste, og det er å "glefse" etter hendene mine helt uten advarsel. Jeg skriver det med hermetegn, for jeg takler det ikke som aggressjon, da det ikke er noen andre slike tegn involvert. Det som kanskje er at han sitter med meg i sofaen mens jeg klør han forsiktig på brystet, han ser lykkelig og glad ut, og helt utav det blå så slår han rett og slett hånda mi med kjeven. Sist gang gjorde det skikkelig vondt, men de fleste ganger er det ikke så voldsomt. Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor han gjør dette, og heller ikke å se noe mønster i hvilke situasjoner han gjør det i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å sette grenser har jeg gjort siden 'dag 1'. Jeg bruker aldri fysisk straff, men hun har lært diverse kommandoer fra hun var liten, type slipp, gå å legg deg osv. Om hun er 'slem' mot katten eller den andre hunden bruker jeg streng stemme om hun ikke hører etter. Jeg tror om man har vært konsekvent med grensesetting fra begynnelsen vil andre eventuelle problemer være lettere å korrigere. 

Har dere sjekket hunden hos vet? Om han eventuelt kan ha smerter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering, bare sånn i tilfelle andre er i samme situasjon og lurer på hvordan det utviklet seg. Nå er alt utrolig mye bedre. Huskyen blir 11 måneder i morgen, og har blitt 100% roligere den siste måneden. Nå sover han 16-18 timer i døgnet, i motsetning til 7-10 timer som han gjorde før. Bitingen har nesten avtatt helt. Han er glad og fornøyd så lenge han får en joggetur på formiddagen og en joggetur på kvelden før sengetid. Nå er eneste utfordringen å få han til å klare å være alene, og det har vi endelig tid og overskudd til å trene på, nå som han ikke er så vanskelig lenger.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 29.10.2017 at 10:53 AM, Dores said:

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering, bare sånn i tilfelle andre er i samme situasjon og lurer på hvordan det utviklet seg. Nå er alt utrolig mye bedre. Huskyen blir 11 måneder i morgen, og har blitt 100% roligere den siste måneden. Nå sover han 16-18 timer i døgnet, i motsetning til 7-10 timer som han gjorde før. Bitingen har nesten avtatt helt. Han er glad og fornøyd så lenge han får en joggetur på formiddagen og en joggetur på kvelden før sengetid. Nå er eneste utfordringen å få han til å klare å være alene, og det har vi endelig tid og overskudd til å trene på, nå som han ikke er så vanskelig lenger.

Så fint? de blir som regel voksne selv så håpløst det kan virke i perioder! Håper dere snart har hjenmetreningen under kontroll også?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
På 29.10.2017 at 10:53 AM, Dores skrev:

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering, bare sånn i tilfelle andre er i samme situasjon og lurer på hvordan det utviklet seg. Nå er alt utrolig mye bedre. Huskyen blir 11 måneder i morgen, og har blitt 100% roligere den siste måneden. Nå sover han 16-18 timer i døgnet, i motsetning til 7-10 timer som han gjorde før. Bitingen har nesten avtatt helt. Han er glad og fornøyd så lenge han får en joggetur på formiddagen og en joggetur på kvelden før sengetid. Nå er eneste utfordringen å få han til å klare å være alene, og det har vi endelig tid og overskudd til å trene på, nå som han ikke er så vanskelig lenger.

Hei

Når du ser tilbake - hva fungerte best for å få slutt på bitinga? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...