Gå til innhold
Hundesonen.no

Husky valp som biter hele tiden


Dores
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, simira skrev:

Jeg merker jeg lurer på hvilke Canisavdeling dette er. 30 minutters rusletur passer fint når valpen har kommet i hus og slått seg til ro, liksom. Så lenge hunden ikke blir utsatt for hard trening med tung belastning (kløv/trekk) før den er røntget så er det da bare å kjøre på med både fysisk og mental aktivisering her.

Generell rotrening også. Sjekk ut boken Control Uleashed også kanskje, den dekker ganske mange områder egentlig.

Og supert at dere trener positivt, men finnes det noen andre enn Canis i nærheten som kan hjelpe dere kanskje?

Jeg kjenner også at jeg lurer litt på det. Jeg trener selv i en canisavdeling og jeg har aldri hørt noe lignende før derfra. Vi har gått ganske gode turer sammen med instruktøren fra minsten var 9-10 uker liksom. Så basert på hva som blir sagt her, ville jeg enten byttet hundeskole, eller hvert fall ikke hørt på råd om fysisk aktivitet.

____________________________

Til TS: Jeg synes det høres ut som om valpen er understimulert. Jeg merker det selv på min valp, når hun kjeder seg og ikke har fått nok fysisk aktivitet, så blir også hun bitete. Hun er 6,5 mnd. og ikke noe særlig yngre enn din. Når hun får løpe løs, så løper hun nesten hele turen(whippet, altså mynde, som er laget for å løpe). Hun styrer jo dette selv da, men når jeg ser hvor mye hun løper for egen maskin, så ser man også litt hvor mye aktivitet hun brenner inne med. Nå kunne jeg nok kanskje ha klart meg med 30 minutter tur med henne, om hun løp løs og fikk tatt seg ut, men man får ikke opplevd så veldig mye på 30 minutter akkurat, så vi pleier å være ute i en time-halvannen hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, Dores said:

Opptil 2 timer tur på en dag. Vi har fått veldig klar beskjed fra personer i Canis at han egentlig ikke skal ha mer enn 30min per dag i den alderen, for å unngå at han drar på seg slitasjeskader og leddproblemer siden skjelettet ikke er fullstendig utviklet ennå. Vi har også lest og fått beskjed om at han ikke skal løpe/trave/jogge før han er minst 1 år gammel. Han kommer ikke til å bli kjørt i spann, men jeg gleder meg jo som en liten unge til jeg kan løpe med han, da jeg er veldig glad i å løpe selv.

Er ikke lett for oss å skjønne hva vi skal gjøre når vi får såpass motstridende beskjeder. Er jo redd for at den stakkars valpen skal pådra seg skader, og vil helst vær på den sikre siden. Er det altså slik at vi har blitt helt feil opplært her, og at det som står i "100% positiv hverdagslydighet" om valper og mosjon er feil for Huskyen? Hundeoppdragelse er jammen ikke lett å bli klok på...

Gå så langt dere vil og valpen vil. Valpen sier ifra om det blir for mye, og en tur med for mye er ikke noe problem ifht skader, det må ganske mye til over tid for at det skal bli skadelig. Og mye mer skadelig enn mye mosjon er for lite mosjon. Muskler stabiliserer og avlaster, mindre muskler = mer belastning på ledd og større sannsynlighet for slitasjeskader. 

Man skal enda i så ung alder begrense hardt fysisk arbeid, som feks trekk, det betyr ikke at man skal unngå det fullstendig, men begrense valpen litt ifh lengde og tyngde. Det skal være lett og gøy. Ifht løping så tror jeg det er en større utfordring at valpen blir lei av den monotone treninga enn at man trenger å tenke på fare for skade, bare begynn å løp, men ta en gradvis økning sånn at muskler og kondis henger med. Start feks med 3-4 km, kanskje med en liten gåpause halvveis i turen også øker du gradvis både lengde og tempo ettersom han blir eldre og formen bedre.

17 hours ago, Dores said:

Takker for veldig oppklarende svar. Er det noen som har en sånn ca. anbefaling på hvor mye mosjon den lille krabaten skal få? Holder det med en solid tur på 1-2 timer, eller bør det være en på morgenen og en på kvelden?

En god tur holder selvfølgelig, personlig synes jeg valper er enklest og ha i hus om de får mer enn en tur ut daglig, de lader fort og selv med en lang tur på morgenen så er de i full vigør igjen lenge før kvelden kommer. Men begge trenger jo ikke å være like lange. 1 time tur er jo ikke all verdens, ihvertfall ikke for en husky, så den sitter nok ikke lenge i kroppen, ihvertfall ikke om man bare går. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp/unghund på snart 6mnd og i dag var vi ute på 4 timers tur i røft terreng. Han går for det meste løs men innimellom må han gå i bånd og da er det sele og strikk som gjelder på skogsturer. Han har en voldsom kapasitet. Han er ikke en trekkhundrase så jeg vil tro at deres har enda større kapasitet. Ut å gå tur dere :) Jeg er sikker på at hele hundeholdet vil fortone seg helt annerledes hvis han får brukt seg litt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vel, da har den lille firbeinte blitt 9 måneder, og de siste ukene har han fått mye mer aktivitet. Nå får han minst to timer tur hver dag, ofte mer, og noen fjellturer på 5-6 timer, og en del løpeturer. Bitingen har enda ikke forsvunnet, men det ser ut til å gradvis avta. Det som forvirrer meg fortsatt, er at jeg klarer ikke å skjønne helt hvor mye aktivitet han fortsatt skal ha. Dersom han er ute på en 2-timers tur, så blir han gjerne veldig overtrøtt, virker stressa og jokker mye resten av dagen. Det er ikke noen automatikk i at de dagene han får mye mosjon er de dagene han er grei å ha med å gjøre. Her om dagen tok han også plutselig et jafs av stuebordet, og bør jammen ikke være fordi han får for lite aktivitet.

Det eneste unntaket er når han er med på lange fjellturer, da sover han gjerne resten av dagen og er helt ukjørt. Men vi kan jo ikke dra på 6 timers fjellturer hver dag heller... Han får også en del mental stimulering, har blitt flink på godbitsøk osv. men det tilter fort for han, blir lett til at han hopper opp og henger seg fast i armen, eller at han biter seg fast i foten når han skal legge seg på kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/2/2017 at 10:19 PM, Dores said:

Vel, da har den lille firbeinte blitt 9 måneder, og de siste ukene har han fått mye mer aktivitet. Nå får han minst to timer tur hver dag, ofte mer, og noen fjellturer på 5-6 timer, og en del løpeturer. Bitingen har enda ikke forsvunnet, men det ser ut til å gradvis avta. Det som forvirrer meg fortsatt, er at jeg klarer ikke å skjønne helt hvor mye aktivitet han fortsatt skal ha. Dersom han er ute på en 2-timers tur, så blir han gjerne veldig overtrøtt, virker stressa og jokker mye resten av dagen. Det er ikke noen automatikk i at de dagene han får mye mosjon er de dagene han er grei å ha med å gjøre. Her om dagen tok han også plutselig et jafs av stuebordet, og bør jammen ikke være fordi han får for lite aktivitet.

Det eneste unntaket er når han er med på lange fjellturer, da sover han gjerne resten av dagen og er helt ukjørt. Men vi kan jo ikke dra på 6 timers fjellturer hver dag heller... Han får også en del mental stimulering, har blitt flink på godbitsøk osv. men det tilter fort for han, blir lett til at han hopper opp og henger seg fast i armen, eller at han biter seg fast i foten når han skal legge seg på kommando.

siden han er ni mnd- har du prøvd kickbike eller sykkel med ham? 

 

Han trenger nok også grensesetting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, skal ikke være enkelt å bli klok på dette med hundetrening... Når dere prater om grensesetting, mener dere egentlig straff for uønsket atferd da? Det er jo lett å si at man skal trene positivt, men samtidig sette grenser, når man i praksis ikke har "lov" til å straffe hunden for noe... Noen sier timeout i bur, andre sier at buret aldri skal være straff osv.

Jeg vet ikke om det er relevant for saken, men valpen er også veldig redd store folkemengder, ungdomsgjenger og fulle folk som går forbi på kvelden. Han kan f.eks ikke oppholde seg på en flyplass eller midt i sentrum på dagen, da får han fullstendig panikk. Dette har vi jobbet konsekvent med siden vi fikk han som omplasseringshund (første eier hadde han i under 2 uker), men han er fortsatt dårlig på det. Kan det ha noe å si for atferden hans?

Vi har prøvd sykkel, men det er fortsatt litt for sikksakk på stien/veien til at det er helt trygt enda. Han begynner å ta retningskommandoer, og begynner å bli bedre å løpe med. Men fortsatt så er han ikke bedre å ha med å gjøre etter en god tur, med mindre han har vært på en 6 timers fjelltur og kollapser på gulvet etterpå.

Jeg skjønner at det er slitsomt å ha valp, men både jeg og samboer kjenner at dette tærer voldsomt på, og jeg lurer jo på hvor grensen går for hva som er normalt å hanskes med, og når valpen går over til å bli en "problemvalp".

 

Når det er nevnt, så har han også begynt med en annen rar greie i det siste, og det er å "glefse" etter hendene mine helt uten advarsel. Jeg skriver det med hermetegn, for jeg takler det ikke som aggressjon, da det ikke er noen andre slike tegn involvert. Det som kanskje er at han sitter med meg i sofaen mens jeg klør han forsiktig på brystet, han ser lykkelig og glad ut, og helt utav det blå så slår han rett og slett hånda mi med kjeven. Sist gang gjorde det skikkelig vondt, men de fleste ganger er det ikke så voldsomt. Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor han gjør dette, og heller ikke å se noe mønster i hvilke situasjoner han gjør det i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å sette grenser har jeg gjort siden 'dag 1'. Jeg bruker aldri fysisk straff, men hun har lært diverse kommandoer fra hun var liten, type slipp, gå å legg deg osv. Om hun er 'slem' mot katten eller den andre hunden bruker jeg streng stemme om hun ikke hører etter. Jeg tror om man har vært konsekvent med grensesetting fra begynnelsen vil andre eventuelle problemer være lettere å korrigere. 

Har dere sjekket hunden hos vet? Om han eventuelt kan ha smerter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering, bare sånn i tilfelle andre er i samme situasjon og lurer på hvordan det utviklet seg. Nå er alt utrolig mye bedre. Huskyen blir 11 måneder i morgen, og har blitt 100% roligere den siste måneden. Nå sover han 16-18 timer i døgnet, i motsetning til 7-10 timer som han gjorde før. Bitingen har nesten avtatt helt. Han er glad og fornøyd så lenge han får en joggetur på formiddagen og en joggetur på kvelden før sengetid. Nå er eneste utfordringen å få han til å klare å være alene, og det har vi endelig tid og overskudd til å trene på, nå som han ikke er så vanskelig lenger.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 29.10.2017 at 10:53 AM, Dores said:

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering, bare sånn i tilfelle andre er i samme situasjon og lurer på hvordan det utviklet seg. Nå er alt utrolig mye bedre. Huskyen blir 11 måneder i morgen, og har blitt 100% roligere den siste måneden. Nå sover han 16-18 timer i døgnet, i motsetning til 7-10 timer som han gjorde før. Bitingen har nesten avtatt helt. Han er glad og fornøyd så lenge han får en joggetur på formiddagen og en joggetur på kvelden før sengetid. Nå er eneste utfordringen å få han til å klare å være alene, og det har vi endelig tid og overskudd til å trene på, nå som han ikke er så vanskelig lenger.

Så fint? de blir som regel voksne selv så håpløst det kan virke i perioder! Håper dere snart har hjenmetreningen under kontroll også?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
På 29.10.2017 at 10:53 AM, Dores skrev:

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering, bare sånn i tilfelle andre er i samme situasjon og lurer på hvordan det utviklet seg. Nå er alt utrolig mye bedre. Huskyen blir 11 måneder i morgen, og har blitt 100% roligere den siste måneden. Nå sover han 16-18 timer i døgnet, i motsetning til 7-10 timer som han gjorde før. Bitingen har nesten avtatt helt. Han er glad og fornøyd så lenge han får en joggetur på formiddagen og en joggetur på kvelden før sengetid. Nå er eneste utfordringen å få han til å klare å være alene, og det har vi endelig tid og overskudd til å trene på, nå som han ikke er så vanskelig lenger.

Hei

Når du ser tilbake - hva fungerte best for å få slutt på bitinga? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...