Bor alene og ønsker valp

[Wilhelmina]

Jeg var alene med min valp, og de to første ukene var helt grusomme. Jeg var så sliten at jeg ikke skjønte hva folk sa når de snakket til meg... Men det gikk over  

[Guest lijenta]

Tja første hunden jeg kjøpte var jeg alene med barn på snart 5 år. Og da mener jeg helt alene. Ingen andre en en kamerat og viste om at jeg kjøpte hund. hehe Jeg ble flink på organisering og å gå tur som gikk i retur på samme vegen. JA så jeg viste at jeg kom meg hjem til rett tid. Sønnen ble også med og etter kort tid så gikk han og hunden turer. Her ble det full klaff for alle. Vi reiste også på dressurkurs når pøbelen var ca 6 måneder og jeg husker jeg sleit med handling og ord til rett tid men 5 åringen som lekte i brøytekanten han hadde fått med seg hva som var rett og galt. Det ble å dra med seg hunden i den ene handa og ungen i den andre og hadde i grunnen ingen problemer. Men da kunne vi også ta bussen rundt med hund og barn. 

[spirrevippen]

På 18.7.2017 at 0:13 PM, JeaOlea skrev:

Jeg har hatt og har hund så for meg ville det ikke vært krise fordi jeg vet det går over å at det er normalt, men et er utrolig hvordan mange som aldri har hatt valp ser for seg at det skal være. Det er litt fælt når kompiser eller venninner ringer meg opp midt på natta å griner over at valpen ikke sover eller er blitt stueren etter en uke!

Kanskje jeg bare har litt kørka venner da  ikke for å være ekkel, men er jo en stor mulighet for det. 

Hvem forventer at valpen er stueren etter en uke? Jeg tenker det tar den tiden det tar. Det er vel egentlig det minste problemet som en kan møte på. Haha