Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en valp på 11 uker som er ganske forsiktig/sky på folk og hunder. Vi har jobbet mye med sosialisering fra dag 1, men er enda forsiktig. Da vår andre hund var valp ville hun hilse på alt og alle. valpen har to meget sosiale foreldre og alle halvsøsken er svært sosiale. er dette noe hun kan vokse av seg eller bør vi jobbe enda mer? isåfall hvordan skal vi jobbe med dette? 

Skrevet
2 timer siden, SaraSL skrev:

Har en valp på 11 uker som er ganske forsiktig/sky på folk og hunder. Vi har jobbet mye med sosialisering fra dag 1, men er enda forsiktig. Da vår andre hund var valp ville hun hilse på alt og alle. valpen har to meget sosiale foreldre og alle halvsøsken er svært sosiale. er dette noe hun kan vokse av seg eller bør vi jobbe enda mer? isåfall hvordan skal vi jobbe med dette? 

Med tanke på rasen og tendens til å være litt reservert ville jeg hørt med oppdretter eller andre med erfaring med rasen om hvordan det er lurt å legge det opp. Og finne ut hva oppdretter har gjort allerede. Generelt, ta henne med på på masse forskjellig, men la henne få den avstanden hun trenger, uten å bli for tilbakeholden så du understreker alt som er farlig. Kjempelett, I know?

Og, ja, gode, positive opplevelser. Ikke la henne hilse på alt av unger og hunder du ikke kjenner. Sørg for at det er møter som bygger henne opp. Kooikere glemmer ikke så lett?

Skrevet

Jeg tenker masse sosialisering i den form at hun ikke må ha nærkontakt med folk eller hunder, men bare være i nærheten av dem på (for henne) trygg avstand, båndturer, kurs/treninger uten hilsing osv.

  • Like 1
Skrevet

Så er det også spørsmål om hun er reservert slik som rasen er, eller om hun er forsiktig fordi hun er redd/nervøs.

 

Hvis hun er "rasereservert" hadde ikke jeg jobbet så iherdig med det da jeg syns faktisk det er deilig å ha en hund som ikke skal trynsleike alt og alle som går fordi (pommen er ganske lik kooiker i gemytt der)

 

Imotsetning er whippsevalpen forelsket i ALT og ALLE, så jeg har måtte gjøre mange finter i bånd for å hindre at hun feller både menn med krykker og eldre damer :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Takk for svar :)

Hun har blitt sosial med folk nå, enten vil hun hilse på dem ellers ignorerer hun dem. Hunder er fremdeles skummelt, men det varierer fra dag til dag :blink:. I dag har vi møtt på mange hunder+ en valp. det var litt skummelt i begynnelsen, men hun og valpen ble veldig gode venner. Jeg slipper henne fri slik at hun selv kan bestemme avstand, problemet er at hun løper ett stykke med halen mellom bena :hmm: jeg må sette meg ned å hilse på hundene før hun tør å hilse. Skal jeg fortsette slik eller er det noe annet jeg bør gjøre? 

Skrevet

når vi trener med andre hunder på utstillingstrening er hun en helt annen hund? da vil hun hilse på alle hunder og vil leke? Noen som vet hvorfor det er slik?

Skrevet

Kan være at på utstillingstrening er ting mindre intenst da de andre hundene er opptatt med sitt eget og ikke er "på" henne...? 

 

Jeg hadde personlig latt vær å hilse på kreti og pleti , heller konsentrert meg om å være med andre hunder som du vet er stødig og trygg. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...