Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en valp på 11 uker som er ganske forsiktig/sky på folk og hunder. Vi har jobbet mye med sosialisering fra dag 1, men er enda forsiktig. Da vår andre hund var valp ville hun hilse på alt og alle. valpen har to meget sosiale foreldre og alle halvsøsken er svært sosiale. er dette noe hun kan vokse av seg eller bør vi jobbe enda mer? isåfall hvordan skal vi jobbe med dette? 

Skrevet
2 timer siden, SaraSL skrev:

Har en valp på 11 uker som er ganske forsiktig/sky på folk og hunder. Vi har jobbet mye med sosialisering fra dag 1, men er enda forsiktig. Da vår andre hund var valp ville hun hilse på alt og alle. valpen har to meget sosiale foreldre og alle halvsøsken er svært sosiale. er dette noe hun kan vokse av seg eller bør vi jobbe enda mer? isåfall hvordan skal vi jobbe med dette? 

Med tanke på rasen og tendens til å være litt reservert ville jeg hørt med oppdretter eller andre med erfaring med rasen om hvordan det er lurt å legge det opp. Og finne ut hva oppdretter har gjort allerede. Generelt, ta henne med på på masse forskjellig, men la henne få den avstanden hun trenger, uten å bli for tilbakeholden så du understreker alt som er farlig. Kjempelett, I know?

Og, ja, gode, positive opplevelser. Ikke la henne hilse på alt av unger og hunder du ikke kjenner. Sørg for at det er møter som bygger henne opp. Kooikere glemmer ikke så lett?

Skrevet

Jeg tenker masse sosialisering i den form at hun ikke må ha nærkontakt med folk eller hunder, men bare være i nærheten av dem på (for henne) trygg avstand, båndturer, kurs/treninger uten hilsing osv.

  • Like 1
Skrevet

Så er det også spørsmål om hun er reservert slik som rasen er, eller om hun er forsiktig fordi hun er redd/nervøs.

 

Hvis hun er "rasereservert" hadde ikke jeg jobbet så iherdig med det da jeg syns faktisk det er deilig å ha en hund som ikke skal trynsleike alt og alle som går fordi (pommen er ganske lik kooiker i gemytt der)

 

Imotsetning er whippsevalpen forelsket i ALT og ALLE, så jeg har måtte gjøre mange finter i bånd for å hindre at hun feller både menn med krykker og eldre damer :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Takk for svar :)

Hun har blitt sosial med folk nå, enten vil hun hilse på dem ellers ignorerer hun dem. Hunder er fremdeles skummelt, men det varierer fra dag til dag :blink:. I dag har vi møtt på mange hunder+ en valp. det var litt skummelt i begynnelsen, men hun og valpen ble veldig gode venner. Jeg slipper henne fri slik at hun selv kan bestemme avstand, problemet er at hun løper ett stykke med halen mellom bena :hmm: jeg må sette meg ned å hilse på hundene før hun tør å hilse. Skal jeg fortsette slik eller er det noe annet jeg bør gjøre? 

Skrevet

når vi trener med andre hunder på utstillingstrening er hun en helt annen hund? da vil hun hilse på alle hunder og vil leke? Noen som vet hvorfor det er slik?

Skrevet

Kan være at på utstillingstrening er ting mindre intenst da de andre hundene er opptatt med sitt eget og ikke er "på" henne...? 

 

Jeg hadde personlig latt vær å hilse på kreti og pleti , heller konsentrert meg om å være med andre hunder som du vet er stødig og trygg. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...