Gå til innhold
Hundesonen.no

forsiktig valp


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Har en valp på 11 uker som er ganske forsiktig/sky på folk og hunder. Vi har jobbet mye med sosialisering fra dag 1, men er enda forsiktig. Da vår andre hund var valp ville hun hilse på alt og alle. valpen har to meget sosiale foreldre og alle halvsøsken er svært sosiale. er dette noe hun kan vokse av seg eller bør vi jobbe enda mer? isåfall hvordan skal vi jobbe med dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, SaraSL skrev:

Har en valp på 11 uker som er ganske forsiktig/sky på folk og hunder. Vi har jobbet mye med sosialisering fra dag 1, men er enda forsiktig. Da vår andre hund var valp ville hun hilse på alt og alle. valpen har to meget sosiale foreldre og alle halvsøsken er svært sosiale. er dette noe hun kan vokse av seg eller bør vi jobbe enda mer? isåfall hvordan skal vi jobbe med dette? 

Med tanke på rasen og tendens til å være litt reservert ville jeg hørt med oppdretter eller andre med erfaring med rasen om hvordan det er lurt å legge det opp. Og finne ut hva oppdretter har gjort allerede. Generelt, ta henne med på på masse forskjellig, men la henne få den avstanden hun trenger, uten å bli for tilbakeholden så du understreker alt som er farlig. Kjempelett, I know?

Og, ja, gode, positive opplevelser. Ikke la henne hilse på alt av unger og hunder du ikke kjenner. Sørg for at det er møter som bygger henne opp. Kooikere glemmer ikke så lett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det også spørsmål om hun er reservert slik som rasen er, eller om hun er forsiktig fordi hun er redd/nervøs.

 

Hvis hun er "rasereservert" hadde ikke jeg jobbet så iherdig med det da jeg syns faktisk det er deilig å ha en hund som ikke skal trynsleike alt og alle som går fordi (pommen er ganske lik kooiker i gemytt der)

 

Imotsetning er whippsevalpen forelsket i ALT og ALLE, så jeg har måtte gjøre mange finter i bånd for å hindre at hun feller både menn med krykker og eldre damer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for svar :)

Hun har blitt sosial med folk nå, enten vil hun hilse på dem ellers ignorerer hun dem. Hunder er fremdeles skummelt, men det varierer fra dag til dag :blink:. I dag har vi møtt på mange hunder+ en valp. det var litt skummelt i begynnelsen, men hun og valpen ble veldig gode venner. Jeg slipper henne fri slik at hun selv kan bestemme avstand, problemet er at hun løper ett stykke med halen mellom bena :hmm: jeg må sette meg ned å hilse på hundene før hun tør å hilse. Skal jeg fortsette slik eller er det noe annet jeg bør gjøre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være at på utstillingstrening er ting mindre intenst da de andre hundene er opptatt med sitt eget og ikke er "på" henne...? 

 

Jeg hadde personlig latt vær å hilse på kreti og pleti , heller konsentrert meg om å være med andre hunder som du vet er stødig og trygg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...