Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en valp på 11 uker som er ganske forsiktig/sky på folk og hunder. Vi har jobbet mye med sosialisering fra dag 1, men er enda forsiktig. Da vår andre hund var valp ville hun hilse på alt og alle. valpen har to meget sosiale foreldre og alle halvsøsken er svært sosiale. er dette noe hun kan vokse av seg eller bør vi jobbe enda mer? isåfall hvordan skal vi jobbe med dette? 

Skrevet
2 timer siden, SaraSL skrev:

Har en valp på 11 uker som er ganske forsiktig/sky på folk og hunder. Vi har jobbet mye med sosialisering fra dag 1, men er enda forsiktig. Da vår andre hund var valp ville hun hilse på alt og alle. valpen har to meget sosiale foreldre og alle halvsøsken er svært sosiale. er dette noe hun kan vokse av seg eller bør vi jobbe enda mer? isåfall hvordan skal vi jobbe med dette? 

Med tanke på rasen og tendens til å være litt reservert ville jeg hørt med oppdretter eller andre med erfaring med rasen om hvordan det er lurt å legge det opp. Og finne ut hva oppdretter har gjort allerede. Generelt, ta henne med på på masse forskjellig, men la henne få den avstanden hun trenger, uten å bli for tilbakeholden så du understreker alt som er farlig. Kjempelett, I know?

Og, ja, gode, positive opplevelser. Ikke la henne hilse på alt av unger og hunder du ikke kjenner. Sørg for at det er møter som bygger henne opp. Kooikere glemmer ikke så lett?

Skrevet

Jeg tenker masse sosialisering i den form at hun ikke må ha nærkontakt med folk eller hunder, men bare være i nærheten av dem på (for henne) trygg avstand, båndturer, kurs/treninger uten hilsing osv.

  • Like 1
Skrevet

Så er det også spørsmål om hun er reservert slik som rasen er, eller om hun er forsiktig fordi hun er redd/nervøs.

 

Hvis hun er "rasereservert" hadde ikke jeg jobbet så iherdig med det da jeg syns faktisk det er deilig å ha en hund som ikke skal trynsleike alt og alle som går fordi (pommen er ganske lik kooiker i gemytt der)

 

Imotsetning er whippsevalpen forelsket i ALT og ALLE, så jeg har måtte gjøre mange finter i bånd for å hindre at hun feller både menn med krykker og eldre damer :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Takk for svar :)

Hun har blitt sosial med folk nå, enten vil hun hilse på dem ellers ignorerer hun dem. Hunder er fremdeles skummelt, men det varierer fra dag til dag :blink:. I dag har vi møtt på mange hunder+ en valp. det var litt skummelt i begynnelsen, men hun og valpen ble veldig gode venner. Jeg slipper henne fri slik at hun selv kan bestemme avstand, problemet er at hun løper ett stykke med halen mellom bena :hmm: jeg må sette meg ned å hilse på hundene før hun tør å hilse. Skal jeg fortsette slik eller er det noe annet jeg bør gjøre? 

Skrevet

når vi trener med andre hunder på utstillingstrening er hun en helt annen hund? da vil hun hilse på alle hunder og vil leke? Noen som vet hvorfor det er slik?

Skrevet

Kan være at på utstillingstrening er ting mindre intenst da de andre hundene er opptatt med sitt eget og ikke er "på" henne...? 

 

Jeg hadde personlig latt vær å hilse på kreti og pleti , heller konsentrert meg om å være med andre hunder som du vet er stødig og trygg. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...