Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen i sofaen - var det lurt...?!


Jippi Jaja
 Share

Recommended Posts

Vi har en valp på 12 uker, fikk henne da hun var 9 uker. I starten fikk hun ikke være i sofaen, fordi vi med forrige hund ikke tillot det og vi var veldig fornøyde med at hundens plass var i eget bur/hundeseng på gulvet. Vi har heller vært flinke til å sitte på gulvet og gi kos enn å ha hunden i sofaen. 

Men så kom valpen og da vi lurte på om hun fikk litt lite nærhet, tillot vi henne en fast plass i sofaen. Nå er jeg derimot usikker på om det var så lurt... For jeg opplever at hun sjefer i sofaen, løper frem og tilbake, legger seg ikke ned, bjeffer og biter (valp!). Er ekstra hissig mot guttungen. Så jeg vil gjerne høre andres meninger om dette? 

Bør hun få være i sofaen for nærhetens skyld eller bør vi ta en kontra på grunn av adferden hennes? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt opp til dere hvilke regler dere vil ha. Her i huset får hundene være i sofaen, men de får ikke herje der. Da er det ned. Det viktige er at dere bestemmer dere for hvilke regler som gjelder og er konsekvente på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss får ikke hundene herje i sofa. De må be om å få hoppe opp og få lov før de får legge seg der på fast plass. Prøver de å herje, så må de ned (skjedde kun i starten, nå prøver de ikke engang, de vet reglene vi har satt) Forøvrig ber de om å få hoppe oppi ved å legge haka oppå sofaputa.
Nærheten tror jeg ikke er viktig begrunnelse for at hunden skal få være der, for hundens vegne. Hva dere selv syns og deres behov, må nesten dere selv svare på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/14/2017 at 6:53 PM, KarpeSkrotum skrev:

Hos oss får ikke hundene herje i sofa. De må be om å få hoppe opp og få lov før de får legge seg der på fast plass. Prøver de å herje, så må de ned (skjedde kun i starten, nå prøver de ikke engang, de vet reglene vi har satt) Forøvrig ber de om å få hoppe oppi ved å legge haka oppå sofaputa.
Nærheten tror jeg ikke er viktig begrunnelse for at hunden skal få være der, for hundens vegne. Hva dere selv syns og deres behov, må nesten dere selv svare på

Expand  

Bra svar! :-) Jeg har ikke noe i mot å ha henne i sofaen, men jeg har noe i mot herjinga hennes - spesielt mot guttungen. Vi får sette tydelige regler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ... må bare humre litt. Det høres kjent ut med grenser som flyttes litt og som man etterpå tenker om var så lurt.

Fikk min for et år siden. Seng og møbler ... aldri i verden. Det første som røk var lenestolen. Rett og slett fordi hun sov som en sten i den om natta. Det neste var senga. Fordi jeg var lat enkelte morgener og fikk dårlig samvittighet. Så var det sofaen, i håp om at vi skulle slutte å konkurrere om lenestolen - vi kunne jo kanskje ha vær vår plass? Vel hun ville jo åpenbart ligge i lenestolen når jeg satt der, så da fikk jeg prøve sofaen selv. Men da ville hun heller ligge der. Tilbake til lenestolen - hun kom etter. Langsomt gikk det vel opp for meg at det ikke var stolen eller sofaen hun var ute etter, men meg. Helst fanget mitt :) Så jeg ville ikke avskrevet behovet for nærhet jeg i alle fall ... Men så har hun fritt valg når jeg ikke er der da, og det setter hun også pris på.

Herjing har jeg sluppet unna - hun går inn i en slags dvalefunksjon når vi kommer inn døra hjemme. Men om valpen deres setter pris på å være i sofaen, så skal det nok ikke mange gangene med å løfte den ned på gulvet hvis den herjer, før den skjønner tegninga.

Ellers så har jeg ikke angret på noe av det jeg etterhvert har tillatt. Med et lite spørsmålstegn ved senga. Ikke fordi det gjør noe at hun ligger der en times tid om morgenen, men fordi jeg er usikker på om hun har forventninger tidligere på natten (noe jeg ikka kan oppfylle om jeg selv skal sove godt) og at hun blir urolig av den grunn. Har funnet henne stående utenfor døra mi et par netter - åpenbart klar for senga. Men vi får se.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...