Gå til innhold
Hundesonen.no

Parklasse - for hvem og hvordan?


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

For offisiell parklasse så er det krav om at det er minst en felles eier av begge hunder (altså kan du og jeg eie den ene sammen, og du eie den andre alene, og da kan du stille parklasse), som er av samme rase og variant, det skal være en tispe og en hannhund, og de bedømmes ut fra ulike kriterier. Det hjelper ikke å komme med to meget like hunder, hvis de er dårlige raserepresentanter og like stygge :P Det skal altså være gode representanter for rasen med gode kjønnspreg, de skal være typelike, men de skal også utfylle hverandre - slik jeg fikk det beskrevet første gangen kan en se for seg (uten å ta hensyn til stamtavle og helseundersøkelser) at det er en ideell kombinasjon å få valper etter. Altså to gode individ som står godt sammen, men balanserer hverandres styrker og svakheter. 

Oppdretter og slektskap har ingenting å si - du kan stille to søsken, mor og sønn, far og datter, halvsøsken, fullstendig ubeslektet, oldefar og oldebarn, også videre. 

Det er en klasse som bedømmes etter at rasen er ferdigbedømt, jeg har aldri sett at det blir gitt kritikk, og det varierer om de rangerer parene innad i rasen, eller om de bare plukker ut det beste paret som går videre til BIS parklasse. På rasespesialer vil en som regel rangere i hvert fall topp tre. Når jeg har stilt parklasse, så har dommer gjerne hatt en kort, muntlig bedømmelse, en kjapp kommentar for å forklare hvorfor du ikke vant. Jeg har bare stilt parklasse på norsk rasespesial, og der har en vært mer slepphendt på reglene om eierskap - oppdretter har fått stille med hannhund og tispe fra sitt oppdrett, selv om den ikke eier begge, de som har valp og voksen har fått være med (det er egentlig kun åpent for de hundene som har deltatt i offisiell klasse på den utstillingen, og valpeshow er ikke offisielt), også videre.

Det hjelper også på - siden dette først og fremst er en showklasse - at de to hundene viser seg pent sammen. At de løper parallelt og ryddig, uten at den ene forsøker å pare den andre og slike ting :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jaktlykke skrev:

Takk for veldig utfyllende svar!  Så et lite spørsmål til; skal en eller to gå med hundene?

Jeg tror ikke jeg noen gang har sett to personer gå parklasse, når jeg ser på bilder fra utlandet.

1 time siden, Wildlife skrev:

Aldri hørt om dette. Hørtes gøy ut. Er det vanlig på utstillinger? Melder du evt på dette når du melder på via nkk sin nettside?

Det er ikke vanlig på norske utstillinger, det er vel bare spesialer jeg personlig har sett det på - men nedover i Europa (utenfor Norden) er det vanlig, og blir stort sett arrangert på de fleste utstillinger har jeg inntrykk av. Jeg var i fjor høst påmeldt fem utstillinger i tre forskjellige land utenfor Norden, og på alle fem var det parklasse. Jeg valgte av ulike grunner å stå over. Det er i så fall påmelding på forhånd, koster noe mindre enn å melde på et individ i en aldersklasse, og en må stå oppført i katalogen fordi det er en offisiell konkurranse der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått parklasse med to hunder alene - det gjorde vi allesammen på AMSTW sist jeg var der og stillte. Også på rasespesialer har det vært en som har holdt begge hundene, men der har det og vært dobbelthandler på hvert par og kun oppstilling, ingen bevegelsesfremvisning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Calina skrev:

Jeg har gått parklasse med to hunder alene - det gjorde vi allesammen på AMSTW sist jeg var der og stillte. Også på rasespesialer har det vært en som har holdt begge hundene, men der har det og vært dobbelthandler på hvert par og kun oppstilling, ingen bevegelsesfremvisning.

What, ingen bedømmelse av bevegelser? Jeg har måttet løpe både rundt (alene og med de andre parene), og vi har løpt fram og tilbake. Det er jo det som er utfordringen med å stille parklasse; å holde igjen i lenka mens de står bør en jo få til :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.7.2017 at 2:44 PM, SFX skrev:

What, ingen bedømmelse av bevegelser? Jeg har måttet løpe både rundt (alene og med de andre parene), og vi har løpt fram og tilbake. Det er jo det som er utfordringen med å stille parklasse; å holde igjen i lenka mens de står bør en jo få til :P 

På vår IDC (Internasjonal Dobermann Club), er det i parklasse ingen løping nei, selv om jeg skulle ønske det - det er det kjekkeste med hele greien ja, å få to hunder til å løpe i takt. :-) Men vår IDC er generellt et kaos av hysteriske hunder/eiere/flygende objekter/skriking/skråling/mer kaos...hahah ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...