Gå til innhold
Hundesonen.no

Parklasse - for hvem og hvordan?


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

For offisiell parklasse så er det krav om at det er minst en felles eier av begge hunder (altså kan du og jeg eie den ene sammen, og du eie den andre alene, og da kan du stille parklasse), som er av samme rase og variant, det skal være en tispe og en hannhund, og de bedømmes ut fra ulike kriterier. Det hjelper ikke å komme med to meget like hunder, hvis de er dårlige raserepresentanter og like stygge :P Det skal altså være gode representanter for rasen med gode kjønnspreg, de skal være typelike, men de skal også utfylle hverandre - slik jeg fikk det beskrevet første gangen kan en se for seg (uten å ta hensyn til stamtavle og helseundersøkelser) at det er en ideell kombinasjon å få valper etter. Altså to gode individ som står godt sammen, men balanserer hverandres styrker og svakheter. 

Oppdretter og slektskap har ingenting å si - du kan stille to søsken, mor og sønn, far og datter, halvsøsken, fullstendig ubeslektet, oldefar og oldebarn, også videre. 

Det er en klasse som bedømmes etter at rasen er ferdigbedømt, jeg har aldri sett at det blir gitt kritikk, og det varierer om de rangerer parene innad i rasen, eller om de bare plukker ut det beste paret som går videre til BIS parklasse. På rasespesialer vil en som regel rangere i hvert fall topp tre. Når jeg har stilt parklasse, så har dommer gjerne hatt en kort, muntlig bedømmelse, en kjapp kommentar for å forklare hvorfor du ikke vant. Jeg har bare stilt parklasse på norsk rasespesial, og der har en vært mer slepphendt på reglene om eierskap - oppdretter har fått stille med hannhund og tispe fra sitt oppdrett, selv om den ikke eier begge, de som har valp og voksen har fått være med (det er egentlig kun åpent for de hundene som har deltatt i offisiell klasse på den utstillingen, og valpeshow er ikke offisielt), også videre.

Det hjelper også på - siden dette først og fremst er en showklasse - at de to hundene viser seg pent sammen. At de løper parallelt og ryddig, uten at den ene forsøker å pare den andre og slike ting :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jaktlykke skrev:

Takk for veldig utfyllende svar!  Så et lite spørsmål til; skal en eller to gå med hundene?

Jeg tror ikke jeg noen gang har sett to personer gå parklasse, når jeg ser på bilder fra utlandet.

1 time siden, Wildlife skrev:

Aldri hørt om dette. Hørtes gøy ut. Er det vanlig på utstillinger? Melder du evt på dette når du melder på via nkk sin nettside?

Det er ikke vanlig på norske utstillinger, det er vel bare spesialer jeg personlig har sett det på - men nedover i Europa (utenfor Norden) er det vanlig, og blir stort sett arrangert på de fleste utstillinger har jeg inntrykk av. Jeg var i fjor høst påmeldt fem utstillinger i tre forskjellige land utenfor Norden, og på alle fem var det parklasse. Jeg valgte av ulike grunner å stå over. Det er i så fall påmelding på forhånd, koster noe mindre enn å melde på et individ i en aldersklasse, og en må stå oppført i katalogen fordi det er en offisiell konkurranse der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått parklasse med to hunder alene - det gjorde vi allesammen på AMSTW sist jeg var der og stillte. Også på rasespesialer har det vært en som har holdt begge hundene, men der har det og vært dobbelthandler på hvert par og kun oppstilling, ingen bevegelsesfremvisning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Calina skrev:

Jeg har gått parklasse med to hunder alene - det gjorde vi allesammen på AMSTW sist jeg var der og stillte. Også på rasespesialer har det vært en som har holdt begge hundene, men der har det og vært dobbelthandler på hvert par og kun oppstilling, ingen bevegelsesfremvisning.

What, ingen bedømmelse av bevegelser? Jeg har måttet løpe både rundt (alene og med de andre parene), og vi har løpt fram og tilbake. Det er jo det som er utfordringen med å stille parklasse; å holde igjen i lenka mens de står bør en jo få til :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.7.2017 at 2:44 PM, SFX skrev:

What, ingen bedømmelse av bevegelser? Jeg har måttet løpe både rundt (alene og med de andre parene), og vi har løpt fram og tilbake. Det er jo det som er utfordringen med å stille parklasse; å holde igjen i lenka mens de står bør en jo få til :P 

På vår IDC (Internasjonal Dobermann Club), er det i parklasse ingen løping nei, selv om jeg skulle ønske det - det er det kjekkeste med hele greien ja, å få to hunder til å løpe i takt. :-) Men vår IDC er generellt et kaos av hysteriske hunder/eiere/flygende objekter/skriking/skråling/mer kaos...hahah ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...