Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Må hundene være så identiske som mulig?  Eller er det mer typelike (hann og tispe)?  Må det være samme eier/oppdretter?  Hvordan foregår en slik parklasse?

Skrevet

For offisiell parklasse så er det krav om at det er minst en felles eier av begge hunder (altså kan du og jeg eie den ene sammen, og du eie den andre alene, og da kan du stille parklasse), som er av samme rase og variant, det skal være en tispe og en hannhund, og de bedømmes ut fra ulike kriterier. Det hjelper ikke å komme med to meget like hunder, hvis de er dårlige raserepresentanter og like stygge :P Det skal altså være gode representanter for rasen med gode kjønnspreg, de skal være typelike, men de skal også utfylle hverandre - slik jeg fikk det beskrevet første gangen kan en se for seg (uten å ta hensyn til stamtavle og helseundersøkelser) at det er en ideell kombinasjon å få valper etter. Altså to gode individ som står godt sammen, men balanserer hverandres styrker og svakheter. 

Oppdretter og slektskap har ingenting å si - du kan stille to søsken, mor og sønn, far og datter, halvsøsken, fullstendig ubeslektet, oldefar og oldebarn, også videre. 

Det er en klasse som bedømmes etter at rasen er ferdigbedømt, jeg har aldri sett at det blir gitt kritikk, og det varierer om de rangerer parene innad i rasen, eller om de bare plukker ut det beste paret som går videre til BIS parklasse. På rasespesialer vil en som regel rangere i hvert fall topp tre. Når jeg har stilt parklasse, så har dommer gjerne hatt en kort, muntlig bedømmelse, en kjapp kommentar for å forklare hvorfor du ikke vant. Jeg har bare stilt parklasse på norsk rasespesial, og der har en vært mer slepphendt på reglene om eierskap - oppdretter har fått stille med hannhund og tispe fra sitt oppdrett, selv om den ikke eier begge, de som har valp og voksen har fått være med (det er egentlig kun åpent for de hundene som har deltatt i offisiell klasse på den utstillingen, og valpeshow er ikke offisielt), også videre.

Det hjelper også på - siden dette først og fremst er en showklasse - at de to hundene viser seg pent sammen. At de løper parallelt og ryddig, uten at den ene forsøker å pare den andre og slike ting :D 

Skrevet
2 timer siden, jaktlykke skrev:

Takk for veldig utfyllende svar!  Så et lite spørsmål til; skal en eller to gå med hundene?

Jeg tror ikke jeg noen gang har sett to personer gå parklasse, når jeg ser på bilder fra utlandet.

1 time siden, Wildlife skrev:

Aldri hørt om dette. Hørtes gøy ut. Er det vanlig på utstillinger? Melder du evt på dette når du melder på via nkk sin nettside?

Det er ikke vanlig på norske utstillinger, det er vel bare spesialer jeg personlig har sett det på - men nedover i Europa (utenfor Norden) er det vanlig, og blir stort sett arrangert på de fleste utstillinger har jeg inntrykk av. Jeg var i fjor høst påmeldt fem utstillinger i tre forskjellige land utenfor Norden, og på alle fem var det parklasse. Jeg valgte av ulike grunner å stå over. Det er i så fall påmelding på forhånd, koster noe mindre enn å melde på et individ i en aldersklasse, og en må stå oppført i katalogen fordi det er en offisiell konkurranse der.

Skrevet

Jeg har gått parklasse med to hunder alene - det gjorde vi allesammen på AMSTW sist jeg var der og stillte. Også på rasespesialer har det vært en som har holdt begge hundene, men der har det og vært dobbelthandler på hvert par og kun oppstilling, ingen bevegelsesfremvisning.

Skrevet
2 minutter siden, Calina skrev:

Jeg har gått parklasse med to hunder alene - det gjorde vi allesammen på AMSTW sist jeg var der og stillte. Også på rasespesialer har det vært en som har holdt begge hundene, men der har det og vært dobbelthandler på hvert par og kun oppstilling, ingen bevegelsesfremvisning.

What, ingen bedømmelse av bevegelser? Jeg har måttet løpe både rundt (alene og med de andre parene), og vi har løpt fram og tilbake. Det er jo det som er utfordringen med å stille parklasse; å holde igjen i lenka mens de står bør en jo få til :P 

Skrevet
På 13.7.2017 at 2:44 PM, SFX skrev:

What, ingen bedømmelse av bevegelser? Jeg har måttet løpe både rundt (alene og med de andre parene), og vi har løpt fram og tilbake. Det er jo det som er utfordringen med å stille parklasse; å holde igjen i lenka mens de står bør en jo få til :P 

På vår IDC (Internasjonal Dobermann Club), er det i parklasse ingen løping nei, selv om jeg skulle ønske det - det er det kjekkeste med hele greien ja, å få to hunder til å løpe i takt. :-) Men vår IDC er generellt et kaos av hysteriske hunder/eiere/flygende objekter/skriking/skråling/mer kaos...hahah ;-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...