Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Må hundene være så identiske som mulig?  Eller er det mer typelike (hann og tispe)?  Må det være samme eier/oppdretter?  Hvordan foregår en slik parklasse?

Skrevet

For offisiell parklasse så er det krav om at det er minst en felles eier av begge hunder (altså kan du og jeg eie den ene sammen, og du eie den andre alene, og da kan du stille parklasse), som er av samme rase og variant, det skal være en tispe og en hannhund, og de bedømmes ut fra ulike kriterier. Det hjelper ikke å komme med to meget like hunder, hvis de er dårlige raserepresentanter og like stygge :P Det skal altså være gode representanter for rasen med gode kjønnspreg, de skal være typelike, men de skal også utfylle hverandre - slik jeg fikk det beskrevet første gangen kan en se for seg (uten å ta hensyn til stamtavle og helseundersøkelser) at det er en ideell kombinasjon å få valper etter. Altså to gode individ som står godt sammen, men balanserer hverandres styrker og svakheter. 

Oppdretter og slektskap har ingenting å si - du kan stille to søsken, mor og sønn, far og datter, halvsøsken, fullstendig ubeslektet, oldefar og oldebarn, også videre. 

Det er en klasse som bedømmes etter at rasen er ferdigbedømt, jeg har aldri sett at det blir gitt kritikk, og det varierer om de rangerer parene innad i rasen, eller om de bare plukker ut det beste paret som går videre til BIS parklasse. På rasespesialer vil en som regel rangere i hvert fall topp tre. Når jeg har stilt parklasse, så har dommer gjerne hatt en kort, muntlig bedømmelse, en kjapp kommentar for å forklare hvorfor du ikke vant. Jeg har bare stilt parklasse på norsk rasespesial, og der har en vært mer slepphendt på reglene om eierskap - oppdretter har fått stille med hannhund og tispe fra sitt oppdrett, selv om den ikke eier begge, de som har valp og voksen har fått være med (det er egentlig kun åpent for de hundene som har deltatt i offisiell klasse på den utstillingen, og valpeshow er ikke offisielt), også videre.

Det hjelper også på - siden dette først og fremst er en showklasse - at de to hundene viser seg pent sammen. At de løper parallelt og ryddig, uten at den ene forsøker å pare den andre og slike ting :D 

Skrevet
2 timer siden, jaktlykke skrev:

Takk for veldig utfyllende svar!  Så et lite spørsmål til; skal en eller to gå med hundene?

Jeg tror ikke jeg noen gang har sett to personer gå parklasse, når jeg ser på bilder fra utlandet.

1 time siden, Wildlife skrev:

Aldri hørt om dette. Hørtes gøy ut. Er det vanlig på utstillinger? Melder du evt på dette når du melder på via nkk sin nettside?

Det er ikke vanlig på norske utstillinger, det er vel bare spesialer jeg personlig har sett det på - men nedover i Europa (utenfor Norden) er det vanlig, og blir stort sett arrangert på de fleste utstillinger har jeg inntrykk av. Jeg var i fjor høst påmeldt fem utstillinger i tre forskjellige land utenfor Norden, og på alle fem var det parklasse. Jeg valgte av ulike grunner å stå over. Det er i så fall påmelding på forhånd, koster noe mindre enn å melde på et individ i en aldersklasse, og en må stå oppført i katalogen fordi det er en offisiell konkurranse der.

Skrevet

Jeg har gått parklasse med to hunder alene - det gjorde vi allesammen på AMSTW sist jeg var der og stillte. Også på rasespesialer har det vært en som har holdt begge hundene, men der har det og vært dobbelthandler på hvert par og kun oppstilling, ingen bevegelsesfremvisning.

Skrevet
2 minutter siden, Calina skrev:

Jeg har gått parklasse med to hunder alene - det gjorde vi allesammen på AMSTW sist jeg var der og stillte. Også på rasespesialer har det vært en som har holdt begge hundene, men der har det og vært dobbelthandler på hvert par og kun oppstilling, ingen bevegelsesfremvisning.

What, ingen bedømmelse av bevegelser? Jeg har måttet løpe både rundt (alene og med de andre parene), og vi har løpt fram og tilbake. Det er jo det som er utfordringen med å stille parklasse; å holde igjen i lenka mens de står bør en jo få til :P 

Skrevet
På 13.7.2017 at 2:44 PM, SFX skrev:

What, ingen bedømmelse av bevegelser? Jeg har måttet løpe både rundt (alene og med de andre parene), og vi har løpt fram og tilbake. Det er jo det som er utfordringen med å stille parklasse; å holde igjen i lenka mens de står bør en jo få til :P 

På vår IDC (Internasjonal Dobermann Club), er det i parklasse ingen løping nei, selv om jeg skulle ønske det - det er det kjekkeste med hele greien ja, å få to hunder til å løpe i takt. :-) Men vår IDC er generellt et kaos av hysteriske hunder/eiere/flygende objekter/skriking/skråling/mer kaos...hahah ;-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...