Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg skal studere bachelor i Bodø nå til høsten, og er 21 år. Har gått å vurdert hund nå i 5år, og lurte vel egentlig på om det er noen der ute som har hatt hund i studietiden, og sett på det som noe veldig positivt? For jeg er en hundeelsker deluxe, med en forkjærlighet for fuglehund, og en veldig aktiv person. Jobber for tiden på kennel, og stortrives som bare det, og jeg føler meg veldig klar for å skaffe meg en hund selv. Drømmen har alltid vært å drive med hund, og føler vel at tiden er inne nå.. Så er det noen som er i samme situasjon som meg? Eller som var det en gang i tiden? Vet ikke enda om det blir valp eller omplasseringshund, men heller vel mest mot omplassering nå i starten!

Setter pris på alle svar! 

Skrevet

Du starter på studiet nå til høsten ? :)

Er selv student med hund. Men jeg ville anbefalt å vente et semester eller to før du skaffer hund. Da vet du litt mer om hvordan studiehverdagen blir, og hvor mye du ønsker å være med på av studentaktiviteter/studentliv. Det er helt spesielt å være student, og ikke en tid man får igjen. Så jeg ville "testet" ut studentlivet først om jeg var deg. Viktig å få etablert det sosialie det første året. Det gjorde ikke jeg og det angrer jeg på (var ikke pga hund da, men eksen bodde i en annen by så jeg droppet alt av sosialie aktiviteter og reiste til han når jeg kunne, noe jeg angret på senere da det var slutt).

Er veldig hyggelig å kunne gjøre ting etter endt skoledag, noe en ikke alltid kan med hund, avhengig av hvor lang dag man har hatt. Og er begrenset med hvor ofte man kan delta på ting på kveldene i ukedagene dersom man allerede har vært på skolen på dagen.

Dette avgjør du såkart selv, hvor viktig den sosialie biten er for deg. Men det er greit å ha en viss oversikt over studiehverdagen før anskaffelse. Ellers anbefaler jeg absolutt å ha hund som student om du først går for det, en har ofte veldig fleksible dager (hvertfall hvis du går på universitet), med mulighet til å styre hverdagen selv. Er du flink til å lese hjemme er det ofte ikke noe i veien for å ha lesedager hjemme slik at du kan delta på ting om kvelden, om studiene er lagt opp slik at du kan det. Er vel noe mer strengt med oppmøte på høyskolen tror jeg.

Jeg selv hadde ikke hunden min med meg da jeg gikk bachelor. Men var bestemt på at jeg ville ha med hund da jeg begynte på master. Fikk ny valp siste året på masteren. Var mer arbeid enn jeg så for meg, men har gått fint og jeg angrer absolutt ikke på det.

Hvis du går for omplasseringshund er du selvsagt mer fri fra starten da du slipper valpestyret :) Bare pass på at du er nøye med hvilken potensiell bagasje hunden kan ha. En del hunder omplasseres pga problemer. Vær ærlig med deg selv om hva du kan leve med og ikke og hvor mye jobb du vil legge i eventuelle problemer. Dersom det er din første hund ville jeg ikke gått for en som har noe atferdsproblem, og det finnes t nok av omplasseringshunder som ikke har noen problemer, men omplasseres pga manglende tid hos eier eller endringer i lvissituasjon.
Unngå for all del hunder som "ikke er vandt til å være alene" eller som "ikke liker å være alene." Dette kan være hunder med separasjonsangst og det vil du absolutt ikke ha.

 

Lykke til med valget! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har akkurat fullført bachelor, og har hatt hund hele studietiden. Det blir litt lite tid til hunden i de verste eksamensperiodene, men ellers har det gått veldig greit. Det må sies at jeg har valgt bort alt det sosiale i forbindelse med studier for å bruke den tiden på hunden. Planlegger man et "normalt" studentliv med mye festing og tjohei og hva det nå er de driver med på fritiden tenker jeg nok at det egner seg dårlig med hund.

Skrevet

Hei! Jeg er faktisk i akkurat samme situasjon som deg. Skal begynne på bachelor til høsten og har lenge tenkt på når det passer å skaffe seg hund. Etter å ha tenkt og lest mye rundt, så har jeg bestemt meg for at jeg skal begynne på studie uten hund det første året. Dette fordi jeg på den måten har mulighet til å være med på det sosiale som jeg tror vil gjøre det lettere å bli kjent med mennesker på en helt ny plass. I tillegg får jeg muligheten til å bli kjent med studiet og studentlivet først, finne ut hvordan dagene mine er, og om jeg har mye tid til overs til en eventuell valp eller hund. Om det passer seg slik så kommer jeg mest sannsynlig til å kjøpe meg hund etter første eller andre året! :)

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har hatt hund hele studietiden, men fikk den ene da jeg gikk på VGS ;) Jeg ser ikke mange ulemper med å ha hund i studietiden, bortsett fra at man er litt mer låst i fritiden, det er ikke bare bare å bli med å finne på noe sammen med venner og klassekamerater etter skolen da man gjerne må hjem å lufte og trene hund. Men bortsett fra det synes jeg det har vært veldig kjekt å ha hund samtidig som man studerer. Man kommer seg i hvert fall ut og får rørt på seg, og mange venner vil jo også gjerne bli med oss på tur! 

i fjorsommer fikk jeg valp og hadde da to hunder når jeg gikk inn i 2.året på studiet. Har vær heldig og fått masse hjelp fra foreldrene mine, og uten dem hadde jeg nok aldri kjøpt meg valp i studietiden. Så om du skal ha valp bør du forsikre deg om at det er noen som kan stille opp når det trengs! Og å få en voksen hund i førsteomgang høres lurt ut ;) 

Og jeg er enig med de over at det sikkert kan være lurt å ta et semester eller et år uten hund først for å kjenne på hvordan studietiden er og om du føler at det passer å ha hund i studietiden. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...