Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg skal studere bachelor i Bodø nå til høsten, og er 21 år. Har gått å vurdert hund nå i 5år, og lurte vel egentlig på om det er noen der ute som har hatt hund i studietiden, og sett på det som noe veldig positivt? For jeg er en hundeelsker deluxe, med en forkjærlighet for fuglehund, og en veldig aktiv person. Jobber for tiden på kennel, og stortrives som bare det, og jeg føler meg veldig klar for å skaffe meg en hund selv. Drømmen har alltid vært å drive med hund, og føler vel at tiden er inne nå.. Så er det noen som er i samme situasjon som meg? Eller som var det en gang i tiden? Vet ikke enda om det blir valp eller omplasseringshund, men heller vel mest mot omplassering nå i starten!

Setter pris på alle svar! 

Skrevet

Du starter på studiet nå til høsten ? :)

Er selv student med hund. Men jeg ville anbefalt å vente et semester eller to før du skaffer hund. Da vet du litt mer om hvordan studiehverdagen blir, og hvor mye du ønsker å være med på av studentaktiviteter/studentliv. Det er helt spesielt å være student, og ikke en tid man får igjen. Så jeg ville "testet" ut studentlivet først om jeg var deg. Viktig å få etablert det sosialie det første året. Det gjorde ikke jeg og det angrer jeg på (var ikke pga hund da, men eksen bodde i en annen by så jeg droppet alt av sosialie aktiviteter og reiste til han når jeg kunne, noe jeg angret på senere da det var slutt).

Er veldig hyggelig å kunne gjøre ting etter endt skoledag, noe en ikke alltid kan med hund, avhengig av hvor lang dag man har hatt. Og er begrenset med hvor ofte man kan delta på ting på kveldene i ukedagene dersom man allerede har vært på skolen på dagen.

Dette avgjør du såkart selv, hvor viktig den sosialie biten er for deg. Men det er greit å ha en viss oversikt over studiehverdagen før anskaffelse. Ellers anbefaler jeg absolutt å ha hund som student om du først går for det, en har ofte veldig fleksible dager (hvertfall hvis du går på universitet), med mulighet til å styre hverdagen selv. Er du flink til å lese hjemme er det ofte ikke noe i veien for å ha lesedager hjemme slik at du kan delta på ting om kvelden, om studiene er lagt opp slik at du kan det. Er vel noe mer strengt med oppmøte på høyskolen tror jeg.

Jeg selv hadde ikke hunden min med meg da jeg gikk bachelor. Men var bestemt på at jeg ville ha med hund da jeg begynte på master. Fikk ny valp siste året på masteren. Var mer arbeid enn jeg så for meg, men har gått fint og jeg angrer absolutt ikke på det.

Hvis du går for omplasseringshund er du selvsagt mer fri fra starten da du slipper valpestyret :) Bare pass på at du er nøye med hvilken potensiell bagasje hunden kan ha. En del hunder omplasseres pga problemer. Vær ærlig med deg selv om hva du kan leve med og ikke og hvor mye jobb du vil legge i eventuelle problemer. Dersom det er din første hund ville jeg ikke gått for en som har noe atferdsproblem, og det finnes t nok av omplasseringshunder som ikke har noen problemer, men omplasseres pga manglende tid hos eier eller endringer i lvissituasjon.
Unngå for all del hunder som "ikke er vandt til å være alene" eller som "ikke liker å være alene." Dette kan være hunder med separasjonsangst og det vil du absolutt ikke ha.

 

Lykke til med valget! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har akkurat fullført bachelor, og har hatt hund hele studietiden. Det blir litt lite tid til hunden i de verste eksamensperiodene, men ellers har det gått veldig greit. Det må sies at jeg har valgt bort alt det sosiale i forbindelse med studier for å bruke den tiden på hunden. Planlegger man et "normalt" studentliv med mye festing og tjohei og hva det nå er de driver med på fritiden tenker jeg nok at det egner seg dårlig med hund.

Skrevet

Hei! Jeg er faktisk i akkurat samme situasjon som deg. Skal begynne på bachelor til høsten og har lenge tenkt på når det passer å skaffe seg hund. Etter å ha tenkt og lest mye rundt, så har jeg bestemt meg for at jeg skal begynne på studie uten hund det første året. Dette fordi jeg på den måten har mulighet til å være med på det sosiale som jeg tror vil gjøre det lettere å bli kjent med mennesker på en helt ny plass. I tillegg får jeg muligheten til å bli kjent med studiet og studentlivet først, finne ut hvordan dagene mine er, og om jeg har mye tid til overs til en eventuell valp eller hund. Om det passer seg slik så kommer jeg mest sannsynlig til å kjøpe meg hund etter første eller andre året! :)

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har hatt hund hele studietiden, men fikk den ene da jeg gikk på VGS ;) Jeg ser ikke mange ulemper med å ha hund i studietiden, bortsett fra at man er litt mer låst i fritiden, det er ikke bare bare å bli med å finne på noe sammen med venner og klassekamerater etter skolen da man gjerne må hjem å lufte og trene hund. Men bortsett fra det synes jeg det har vært veldig kjekt å ha hund samtidig som man studerer. Man kommer seg i hvert fall ut og får rørt på seg, og mange venner vil jo også gjerne bli med oss på tur! 

i fjorsommer fikk jeg valp og hadde da to hunder når jeg gikk inn i 2.året på studiet. Har vær heldig og fått masse hjelp fra foreldrene mine, og uten dem hadde jeg nok aldri kjøpt meg valp i studietiden. Så om du skal ha valp bør du forsikre deg om at det er noen som kan stille opp når det trengs! Og å få en voksen hund i førsteomgang høres lurt ut ;) 

Og jeg er enig med de over at det sikkert kan være lurt å ta et semester eller et år uten hund først for å kjenne på hvordan studietiden er og om du føler at det passer å ha hund i studietiden. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...