Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådvill og trenger HJELP!


Mikago
 Share

Recommended Posts

Er helt på gråten nå, og føler vi har prøvd alt. Søker derfor råd fra dere hundefolk her inne. 

Saken er den at vi har en seks måneder gammel welsh springer spaniel. Han er en fantastisk hund på de aller fleste områder, men lider dessverre av separasjonsangst. Vi har nå hatt ham i snart fire måneder, og problemet har blitt noe bedre, men overhodet ikke bra. Angsten vises ved at han skriker og gauler, men han er heldigvis ikke destruktiv i den form at han biter seg selv til blods eller skader seg eller inventar på noen måte. 

Jeg trener hver dag på at han er alene. Varierer da mellom å gi ham fryst Kong med våtfôr/leverpostei i, et svært bein, dentastix eller ingenting. Når han har noe å spise på konsentrerer han seg om dette i 10-20 minutter før han begynner å gå til porten og setter/legger seg for å gaule. Etter konsultasjon med adferdsterapeut og veterinær har han gått på Clomicalm i tre uker nå, men ser liten effekt av denne. 

Jeg har forsøkt å gå fra ham når han er skikkelig sliten etter lang tur, og etter bare en kort tur. Begge deler virker like ille. Venter alltid ti han har roet seg ned før jeg går fra ham. Har som regel radio på, og han har stua til rådighet som vi skjermer fra gangen med en hundegrind. Har forsøkt med radio på og har til og med latt han høre på en spilleliste med avslappende musikk for hunder på Spotify. Varierer også tiden jeg er borte, alt fra et par minutter til flere titalls minutter. 

Vi var obs på at rasen kunne lide av separasjonsangst, men snakket med ulike oppdrettere som sa dette sjeldent var noe problem, og regnet med det skulle gå greit. 

Til nå har jeg vært student, og har hatt mulighet til å være hjemme med ham hver dag. Dessverre begynner jeg i jobb neste uke, og vi ser da at vi blir nødt til å ha ham med i bilen. Der roer han seg og sover i mange timer av gangen. Likevel synes jeg ikke dette er en holdbar løsning, og ønsker jo så klart at han skal kunne slappe av hjemme. 

Vi bor på toppen av alt i blokk, så metoden med å la han "skrike fra seg", tror jeg ikke vil fungere så veldig bra. Naboene har allerede vært veldig forståelsesfulle, men jeg regner med at også de kommer til å gå lei snart. 

Slik det er nå, kan jeg klare en kjapp tur på butikken før gaulinga starter. Jeg kan altså være borte i ca. tjue minutter uten at han bryr seg. Han løfter ikke på hodet en gang når jeg går, og følger med på videochat fra dataen. Er selvsagt obs på å aldri gå inn når han gauler, men venter til han roer seg så mye som mulig. I dag forsøkte jeg å drøye til ca. 40 minutter borte, men da var det non stop gauling de siste 10. 

Det har som sagt blitt bedre, i starten var det nemlig slik at jeg ikke kunne gå fra ham på tur mens min samboer holdt båndet. Da skrek han hvis jeg gikk mer enn fire-fem meter bort. Dette er så godt som bra nå, han kan av og til klynke, men gir seg når han får beskjed om å være stille. I tillegg er han helt rolig når jeg er i et annet rom i leiligheten med lukket dør, før skrek han da også, men dette virker å være i orden nå. Spørsmålet er hvor lenge vi skal holde på slik. Jeg ser at dette tærer en del på forholdet til min samboer, da vi begge begynner å bli lei av å alltid måtte ha ham med oss når det er noe eller eventuelt skaffe pass til ham. 

Han er like ille dersom han er i buret hjemme. 

Så dersom noen har tips eller råd til meg blir jeg virkelig takknemlig, jeg er så lei av å fortsette i samme tralten hver dag og så blir det aldri bedre :( Ser jo at for eksempel en hundebarnehage kunne ha vært et alternativ, men min samboer mener vi da heller bør forsøke å omplassere ham. Jeg har dessverre en jobb der vi benytter åpent kontorlandskap, og har derfor ikke mulighet til å ta ham med annet enn i bilen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: All min medfølelse for hvordan dette har blitt. Jeg synes det er VELDIG spesielt at oppdrettere sier at sepangst sjelden er noe problem, når welsher er den rasen det virker som det er mest utbredt på. Snakk om hodet i sanda-holdning! 

Jeg har ingen gode råd, det høres ut som dere gjør alt riktig, og mtp hvor genetisk betinga denne angsten later til å være på welsher, så er det ikke så mye mer å gjøre. Men husk at Clomicalm har oppgitt 3-4 mnd som anbefalt behandlingsvindu, så det kan jo hende at full virkning ikke er oppnådd enda etter bare 3 uker?   

Før dere går for omplassering, ville jeg først spurt om oppdretter har anledning til å ta valpen tilbake. :hug: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Mikago skrev:

Til nå har jeg vært student, og har hatt mulighet til å være hjemme med ham hver dag. Dessverre begynner jeg i jobb neste uke, og vi ser da at vi blir nødt til å ha ham med i bilen. Der roer han seg og sover i mange timer av gangen. Likevel synes jeg ikke dette er en holdbar løsning, og ønsker jo så klart at han skal kunne slappe av hjemme. 

Jeg tror dere skal la den hjemme-alene-treningen ligge nå. Det blir neppe bedre av at dere stresser med dette. Mange hunder trenger å modnes mye før de kan være alene, og jeg tror det er mange valpeeiere som går litt i fella og tror at man MÅ trene på dette fra "dag 1". Dermed lager man seg et problem som kanskje ikke hadde blitt et problem om man bare tok tida til hjelp. Om valpen roer seg i bilen og sover der, så bruker dere bilen for alt den er verdt. Etter hvert som valpen blir eldre, kan dere forsøke igjen med å la den være litt alene hjemme, men vent noen måneder med dette nå. Gi den heller trygghet og ro og tiltro til at valpen IKKE blir alene nå framover. Kanskje løser det seg av seg selv når valpen blir rundt året? 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg tror dere skal la den hjemme-alene-treningen ligge nå. Det blir neppe bedre av at dere stresser med dette. Mange hunder trenger å modnes mye før de kan være alene, og jeg tror det er mange valpeeiere som går litt i fella og tror at man MÅ trene på dette fra "dag 1". Dermed lager man seg et problem som kanskje ikke hadde blitt et problem om man bare tok tida til hjelp. Om valpen roer seg i bilen og sover der, så bruker dere bilen for alt den er verdt. Etter hvert som valpen blir eldre, kan dere forsøke igjen med å la den være litt alene hjemme, men vent noen måneder med dette nå. Gi den heller trygghet og ro og tiltro til at valpen IKKE blir alene nå framover. Kanskje løser det seg av seg selv når valpen blir rundt året? 

Er ikke alltid man kan ha hund med i bil nå sommerstid med mindre det er parkeringshus med ok temperatur eller såpass trygt at man kan ha vinduer/dører åpne :/ 

 

Til TS. Sep.angst er fryktelig vanskelig. Jeg ville som siste forsøk gjort som Siri skriver. Latt det ligge en stund og latt hunden "nullstille seg", håpe at han glemmer at det å bli alene er forbundet med frykt. La det gå en periode hvor han ikke er alene.

Så starte fra scratch med Clomicalm igjen. Her er en god link som beskriver hvordan framgangsmåten bør være:

http://ethundeliv.net/behandling-av-separasjonsangst-alenetrening/

 

Anbefaler boken som er linket til der. Et lite hefte som tar 10 min å lese igjennom.

 

Jeg har selv hund med separasjonsangst. Hun er 13 år. Jeg tror aldri hun vil bli helt bra. Har tro på at dersom hun var en ung hund ville jeg omplassert. Det er fryktelig vaskelig å trene på sep.angst når man har jobb eller skole. Omplassering i hennes alder nå er ikke et alternativ, så vi har henne så lenge vi greier få ting til å gå rundt med hundepass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fremdeles et håp om at Clomicalmen skal kicke inn snart, ja. Det står på pakningsvedlegget at man kan forvente full effekt innen 2-4 uker, så der er jo fremdeles håp. Problemet er jo at jeg har blitt så forbaska glad i den lille karen. Orker ikke tanken på å gi ham fra meg, men ser jo heller ikke for meg et liv i typ 14 år til på denne måten. 

Som dere sier, det kan jo hende han modnes med tiden, jeg håper jo virkelig det. Forbanner samtidig meg selv for ikke å ha lest meg bedre opp på rasen, etter litt googling ser jeg jo at welshene er overrepresenterte når det kommer til separasjonsangst. Samtidig så er jeg usikker på om det er rein angst eller en blanding av det og kjedsomhet. Han virker uanfektet når jeg går fra ham, og konsenterer seg jo som sagt om Kongen de første 10-20 minuttene. Så går han til porten og gauler.. 

Han er aldri alene utenom når vi trener med ham, så det skal gå fint. Bilen kommer til å stå under tak, men ikke i parkeringshus. Der vil likevel være skygge, og vi kommer til å ha åpne vinduer, så med mindre det blir ekstremt varmt, så tror jeg det skal gå fint. Mot vinteren blir det dog verre, kan bli ganske kaldt, så håper jo vi finner en løsning frem til det. 

Jeg føler vi gjør alt etter boken, han får nok mental og fysisk trening ved siden av. Går et par fjellturer i uken, trener litt blodspor, godbitsøk og en god del ballkasting. Veksler mellom hvor lenge vi er borte av gangen, alt fra et halvt minutt for å hente posten til de kjappe turene på butikken som tar ca. 20 min. Hadde bare vært så deilig å fått tilbake det sosiale livet. Er selvsagt innstilt på at vi må jobbe for dette, og kanskje vi skal prøve som dere sier å la det ligg en periode for så å starte på nytt. 

Det er bare veldig veldig frustrerende :( 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Ja, jeg vil også bare signere på det Sandy sier med at det virker som dere har jobbet veldig bra med dette! Separasjonsangst er vanskelig. Lykke til!

Tusen takk! :) Håper jo selvsagt at han skal klare å være alene etter hvert. Er så glad i ham at jeg tror jeg heller ville vært hjemmeværende enn å omplassere ham hadde økonomien tillatt det :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mikago said:

Tusen takk! :) Håper jo selvsagt at han skal klare å være alene etter hvert. Er så glad i ham at jeg tror jeg heller ville vært hjemmeværende enn å omplassere ham hadde økonomien tillatt det :( 

Min løsning var delvis hundelufter ( @Marie har flott firma i bærumtraktene) og litt med i bilen på jobb osv. Den hunden har aldri blitt bra, men han har en hverdag som fungerer(minimalt alene) (omplassert til friluftsmenneske).

Jeg ville som flere roet det helt ned en stund og bare ikke skapet stress rundt det, deretter begynt sakte og rolig. 

min voksne hund spiser aldri alene, hun er en sosial spiser og venter pent til jeg kommer tilbake, ergo har aldri sånt fungert :P mens valpen jeg har momser i vei på ting.

Noe som kanskje kan være aktuelt er å prøve med en Treat n Trainer maskin, jeg har innstilt den i starten på 10 sekunder og hvert 10 sekund kom en forkule, det var det som måtte til for at lille mallekreket holdt kjeft om jeg gikk ut med ting osv, nå kommer det mat hvert 2 minutt og hun forholder seg rolig. Men her har jeg måtte følge veldig med på tidne og ikke øke for fort, da begynte hylinga. Sist økt nå så stoppet maskinen (skrekk og gru endelig tom for strøm :P ), men hun var da så rolig at hun bare lå og momset på et ben til vi kom hjem og var borte en times tid. Men maskinen har hjulpet veldig til å roe hun  ned og glemme at vi drar. 

vet at Anne Marit har brukt denne også, kanskje kontakte henne? 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Mikago skrev:

Han er aldri alene utenom når vi trener med ham, så det skal gå fint. Bilen kommer til å stå under tak, men ikke i parkeringshus. Der vil likevel være skygge, og vi kommer til å ha åpne vinduer, så med mindre det blir ekstremt varmt, så tror jeg det skal gå fint. Mot vinteren blir det dog verre, kan bli ganske kaldt, så håper jo vi finner en løsning frem til det. 

Det blir nok ikke noe problem på sommeren vil jeg tro. Jeg har bur i bilen, og har latt både sidedører og bakdør stå åpen, og selv midt i sola har det vært behagelig temperatur i min bil (den er lys da, så sola blir reflektert en del - det var verre med mørk bil). Har du bur og kan sette på henglås eller noe? Da kan dører stå mer åpne også :) Til vinteren kan du jo undersøke om det er mulig å strekke en ledning ut til bilen og evt da ha en varmeovn inni? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anette skrev:

Min løsning var delvis hundelufter ( @Marie har flott firma i bærumtraktene) og litt med i bilen på jobb osv. Den hunden har aldri blitt bra, men han har en hverdag som fungerer(minimalt alene) (omplassert til friluftsmenneske).

Jeg ville som flere roet det helt ned en stund og bare ikke skapet stress rundt det, deretter begynt sakte og rolig. 

min voksne hund spiser aldri alene, hun er en sosial spiser og venter pent til jeg kommer tilbake, ergo har aldri sånt fungert :P mens valpen jeg har momser i vei på ting.

Noe som kanskje kan være aktuelt er å prøve med en Treat n Trainer maskin, jeg har innstilt den i starten på 10 sekunder og hvert 10 sekund kom en forkule, det var det som måtte til for at lille mallekreket holdt kjeft om jeg gikk ut med ting osv, nå kommer det mat hvert 2 minutt og hun forholder seg rolig. Men her har jeg måtte følge veldig med på tidne og ikke øke for fort, da begynte hylinga. Sist økt nå så stoppet maskinen (skrekk og gru endelig tom for strøm :P ), men hun var da så rolig at hun bare lå og momset på et ben til vi kom hjem og var borte en times tid. Men maskinen har hjulpet veldig til å roe hun  ned og glemme at vi drar. 

vet at Anne Marit har brukt denne også, kanskje kontakte henne? 

 

 

Jeg bor dessverre i Bergen, men hundelufting er jo såklart et alternativ, hadde det bare vært sånn at han kunne vært alene i timene mellom. Den maskinen var slett ikke dum! Hvor har du kjøpt den? Har du eventuelt en link? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det blir nok ikke noe problem på sommeren vil jeg tro. Jeg har bur i bilen, og har latt både sidedører og bakdør stå åpen, og selv midt i sola har det vært behagelig temperatur i min bil (den er lys da, så sola blir reflektert en del - det var verre med mørk bil). Har du bur og kan sette på henglås eller noe? Da kan dører stå mer åpne også :) Til vinteren kan du jo undersøke om det er mulig å strekke en ledning ut til bilen og evt da ha en varmeovn inni? 

Ja, bruker bur i bilen, og jeg og samboer jobber samme sted i sommer, så da vil vi ha mulighet til å se til ham og lufte ham en 3-4 ganger de dagene vi har samme vakter. Heldigvis har vi veldig forståelsesfull ledelse som har satt oss opp på en god del motsatte vakter (kjipt for forholdet, bra for hunden :P). Vi har en bronsefarget bil (ish), men regner jo med at så lenge den kan stå under tak vil det iallefall være skygge. Så får vi heller ta kuldeproblemet når vinteren kommer :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mikago said:

Jeg bor dessverre i Bergen, men hundelufting er jo såklart et alternativ, hadde det bare vært sånn at han kunne vært alene i timene mellom. Den maskinen var slett ikke dum! Hvor har du kjøpt den? Har du eventuelt en link? :) 

Vi er utsolgt akkurat nå (sender de siste as we speak), men får flere inn.

Er også flere andre nettbutikker som har disse inne. vet waggytail og dyrebutikken på gressvik bl.annet

https://www.canider.no/products/treattrain-manners-minder

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Anette skrev:

Vi er utsolgt akkurat nå (sender de siste as we speak), men får flere inn.

Er også flere andre nettbutikker som har disse inne. vet waggytail og dyrebutikken på gressvik bl.annet

https://www.canider.no/products/treattrain-manners-minder

Da tror jeg vi skal teste ut en slik. Må man være i nærheten med fjernkontrollen eller kan man instille den på et visst intervall? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe bedre tips til deg enn det de andre kommer med, men jeg tenkte å skyte inn at jeg har hatt en hund med vanvittig separasjonsangst, som plutselig forsvant da han ble litt over året! Så det er fullt mulig at de vokser det av seg. Ønsker dere masse lykke til! [emoji4]

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

All min medfølelse i en vanskelig situasjon!!!! Jeg synes du har fått gode innspill i denne tråden, og det virker som dere virkelig gjør det dere kan med godgutten!

Jeg har selv vært i en lignende situasjon med min eldste springer. Hun fikk helt panikk når jeg gikk, og kunne som 5 måneder gammel ule i en time, selv om resten av familien var hjemme sammen med henne. Tror det var @Siri her inne på sonen som skrev om det å pause alenetreningen som hadde gått galt. Rett og slett gi oss og hunden en pause fra det vonde, samt gi henne tid til å modnes og bli trygg på seg selv. Frem til hun var nærmere halvannet år var hun med i bilen på jobb. Vi begynte da fra scratch igjen, og etter kort tid kunne hun iallefall være hjemme i 4-5 timer og tydelig kunne slappe av.

Jeg kjenner så godt igjen den vonde følelsen når man ikke kommer noen vei med alenetreningen - og så håper jeg så innmari for deres del, at om dere klarer å pause i alenetreningen, bruke bilen og bilburet en periode fremover  - at når dere begynner igjen med alenetreningen, så har han modnet og blitt litt mere trygg på seg selv.

Og en ting til: da min eldste hund var 6 måneder gammel kunne jeg bare drømme om at hun ville klare såpass mye som 20 minutter.

Masse, masse lykke til!!!!!!:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tonjek skrev:

Har ikke noe bedre tips til deg enn det de andre kommer med, men jeg tenkte å skyte inn at jeg har hatt en hund med vanvittig separasjonsangst, som plutselig forsvant da han ble litt over året! Så det er fullt mulig at de vokser det av seg. Ønsker dere masse lykke til! emoji4.png

Det er faktisk voldsomt deilig å høre! Tusen takk :) Satser på å ta en pause på en stund nå og så forsøke igjen om noen uker/mnd :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Zappa skrev:

All min medfølelse i en vanskelig situasjon!!!! Jeg synes du har fått gode innspill i denne tråden, og det virker som dere virkelig gjør det dere kan med godgutten!

Jeg har selv vært i en lignende situasjon med min eldste springer. Hun fikk helt panikk når jeg gikk, og kunne som 5 måneder gammel ule i en time, selv om resten av familien var hjemme sammen med henne. Tror det var @Siri her inne på sonen som skrev om det å pause alenetreningen som hadde gått galt. Rett og slett gi oss og hunden en pause fra det vonde, samt gi henne tid til å modnes og bli trygg på seg selv. Frem til hun var nærmere halvannet år var hun med i bilen på jobb. Vi begynte da fra scratch igjen, og etter kort tid kunne hun iallefall være hjemme i 4-5 timer og tydelig kunne slappe av.

Jeg kjenner så godt igjen den vonde følelsen når man ikke kommer noen vei med alenetreningen - og så håper jeg så innmari for deres del, at om dere klarer å pause i alenetreningen, bruke bilen og bilburet en periode fremover  - at når dere begynner igjen med alenetreningen, så har han modnet og blitt litt mere trygg på seg selv.

Og en ting til: da min eldste hund var 6 måneder gammel kunne jeg bare drømme om at hun ville klare såpass mye som 20 minutter.

Masse, masse lykke til!!!!!!:)

Jeg tror vi går for bilen i sommer, og så forsøker vi å starte treningen fra scratch utover høsten! :) Det er faktisk veldig betryggende å høre at andre har hatt samme problem -og ikke minst at det har gått bra. Veterinæren vår er veldig skeptisk, men vi gir ikke opp enda! :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde samme problem med vår. Han hadde ikke separasjonangst akkurat, han bare likte ikke å være alene (hvis det ga mening.). Så fordi jeg var redd det kunne utvikle seg til å bli separasjonsangst, var han med oss uansett hvor og når og hvor lenge. 
Han var 8 mnd når han kom til oss, og han var med om vi så gikk ned for å hente posten. Han var rett og slett med oss 24/7, da en jobbet natt og en jobbet dag.

Plutselig en dag når han var over året, så nekta han å bli med. Så vi satte opp kameraet å gikk. Da gikk tida han kunne være alene fort opp, uten at vi egentlig jobba for det! 

Vi var veldig nøye med at han selv fikk bestemme i starten, ville han være med så fikk han lov! De 20 første gangene han var alene, så gikk vi fra 20 min opp til 3 timer tror jeg, og det var kun 1 gang han ikke lå å sov i gangen.

I de siste mnd har vi krevd litt mer av han, at "joda, nå er du hjemme her mens jeg går ut med søpla" eller at en må dra på jobb mens den andre ikke er ferdig på jobb osv. Og det går greit, men noen dager så finner han ut at det er kjedelig, og bjeffer en god del, selv om han nekter å bli med. Men det bedrer seg det absolutt! :) 

Så det jeg ville fram til med dette, er at det kan fort løsne etterhvert! Som Siri sa, så trenger noen hunder lengre tid på å modnes til å være alene! Vår var en av de, og vi har egentlig ingen problemer med å la han være alene i 5-6 timer nå! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Mikago said:

Da tror jeg vi skal teste ut en slik. Må man være i nærheten med fjernkontrollen eller kan man instille den på et visst intervall? :) 

den kan settes i invervall modus da trykker du på en knapp (down stay) og den spytter ut til dne er tom for mat på det intervallet du har valgt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Anette skrev:

den kan settes i invervall modus da trykker du på en knapp (down stay) og den spytter ut til dne er tom for mat på det intervallet du har valgt :)

Det høres veldig bra ut! :) Vi tar en liten pause nå for å få alt på avstand, og så tror jeg vi forsøker igjen om noen uker/måneder. Da skal jeg kjøpe en slik, høres genialt ut. Han er forholdsvis glad i mat/godbiter, så regner med en slik kan holde på oppmerksomheten hans. Er din erfaring at det er best å ikke gi et måltid først/eventuelt gi mindre mat? 

Føler meg jo slem, men har vurdert å kutte ned på frokost slik at han er ekstra sulten og dermed kanskje mer interessert i godbiter og lignende når vi går fra ham, men føler jo det kanskje er litt fælt å tenke sånn. 
 

Ellers er det jo godt å se at det har gått bra med andre som har hatt hunder med separasjonsangst, jeg begynner å bli rimelig desperat nå, og i mitt stille sinn skal jeg innrømme at jeg googlet bjeffehalsbånd, men slo det raskt fra meg. Ønsker å bruke utelukkende positiv forsterkning, og vil ikke ha en hund som er redd uansett om han er stille eller gauler.. Så vi får ta tiden til hjelp og se hvordan det utvikler seg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mikago skrev:

Det høres veldig bra ut! :) Vi tar en liten pause nå for å få alt på avstand, og så tror jeg vi forsøker igjen om noen uker/måneder. Da skal jeg kjøpe en slik, høres genialt ut. Han er forholdsvis glad i mat/godbiter, så regner med en slik kan holde på oppmerksomheten hans. Er din erfaring at det er best å ikke gi et måltid først/eventuelt gi mindre mat? 

Føler meg jo slem, men har vurdert å kutte ned på frokost slik at han er ekstra sulten og dermed kanskje mer interessert i godbiter og lignende når vi går fra ham, men føler jo det kanskje er litt fælt å tenke sånn. 
 

Ellers er det jo godt å se at det har gått bra med andre som har hatt hunder med separasjonsangst, jeg begynner å bli rimelig desperat nå, og i mitt stille sinn skal jeg innrømme at jeg googlet bjeffehalsbånd, men slo det raskt fra meg. Ønsker å bruke utelukkende positiv forsterkning, og vil ikke ha en hund som er redd uansett om han er stille eller gauler.. Så vi får ta tiden til hjelp og se hvordan det utvikler seg :) 

Lykke til! Og hold oss informert om hvordan det går etterhvert:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 9.6.2017 at 6:52 PM, KristinR skrev:

Jeg brukte Clomicalm for mange år siden på en hund. Jeg husker veterinæren sa det kunne være en utfordring å finne riktig dosering. Vi måtte prøve oss frem. Kanskje bør dere diskutere med veterinæren om å øke dosen?

Hei! Og sorry for seint svar. Han veier rundt 20 kg nå, og det står 1 tablett per 5-10 kg. Han får altså to tabletter daglig, og fikk ikke intrykk av at dette var noe man kunne øke da jeg var hos veterinæren, men skal jammen ta å spørre. 

Nå går det imidlertid mye bedre, og vi ser stor framgang. :D Vi har forsøkt en annen tilnærming de siste ukene. Tidligere har vi prøvd alt fra å ha ham i stuen, i gangen, i buret og med tilgang til hele leiligheten, men han har ikke funnet roen noen av disse stedene. 

Det vi imidlertid har gjort er å gi ham et eget rom som er "hans". Nå sover han der om natta, får maten sin der, godbiter og bein osv. Vi har forsøkt å innføre en rutine der han hviler der inne noen timer hver dag, uavhengig av om vi er hjemme eller ikke. Nå er vi faktisk oppe i to timer borte fra ham, og øker sakte men sikkert litt hver dag. Det kan virke som om clomicalmen kombinert med det at han fysisk ikke kan se at vi går har hjulpet veldig. I tillegg har vi på radio ute i stuen sånn at det er litt lyder. Har ikke gjort noe nummer av å liste oss ut når vi går, men kler på oss, går ut og låser døren før vi går. Nå er det jo slik at vi faktisk kan forlate ham om enn i bare noen timer, så planen videre er å fortsette med å ha ham på rommet sitt hver dag, helt til han klarer å være alene en hel arbeidsdag. Når vi ser at det går fint, vil vi fortsette en stund med clomicalm før vi trapper ned. 

Jeg er så utrolig lettet og glad nå. Vi har brukt fem måneder på å komme hit vi er i dag, så det er utrolig deilig å se et lite lys i enden av tunnelen. For meg har det ikke vært aktuelt å omplassere ham, men jeg har jo fryktet for hvordan det skal gå hvis han må være med hver dag på jobb i bilen med tanke på varme, kulde og lignende gjennom året. 

Så nå er vi virkelig ved godt mot her! :D 

 

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...