Gå til innhold
Hundesonen.no

Klør som aldri blir korte


Recommended Posts

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg hadde en hund en gang som sleit klørne sine selv - jeg trengte aldri å klippe dem. De var så korte at de IKKE laget lyd når han gikk. Det er jo ikke sånn at hundene trenger lange klør for at de skal ha en funksjon. Jeg personlig hæler ikke å høre lyden av klør på gulvet. Jeg klipper alltid klørne så korte at jeg ikke hører det. 

Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 

Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 

Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.

Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 
Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 
Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.
Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Er nok store forskjeller der, ja [emoji4] Tror jeg må trekke ut klørne på Koda også, skal jeg bli kvitt klikkingen [emoji14]
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

14 minutter siden, Mud skrev:

Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 

Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 

Jeg tror ennå jeg ikke har opplevd på de årene jeg har hatt hund at de har hatt klør som IKKE greier å gripe på underlaget... 

14 minutter siden, Mud skrev:

Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.

Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Pøbel er en klikker, uansett hvor mye jeg klipper klørne hans. Han gjør som @Muds Toddy - han subber når han går (det høres litt rart ut, men det er vel den enkleste forklaringen :lol:). Så poteutforming har mye å si, ja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.6.2017 at 4:55 PM, Siri skrev:

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Har sett det veldig godt i heimen her. Alle hundene mine har jeg vært nøye på å klippe regelmessig(en gang i uken). Jeg trodde alltid at jeg bare ikke fikk blandingens klør korte nok, for hennes klikket i gulvet mens schäferen sin gjorde ikke. Blandingen var omplasseringshund og ble en ål når hun skulle klippes, så de hadde bare klippet hos veterinær 2-3 ganger i året. Så fikk jeg whippet, og selv om oppdretter var flink til å klippe og begge to har hatt korte og fine klør når jeg henta de, og jeg har klippet ukentlig, så klikker de i gulvet når de går. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nerven kan presses kortere. Ferdig snakka. Og ofte er det et behov for det hos "Ola Nordmann".

Hvorfor man må klippe klør på ganske mange hunder:
- Lange klør som treffer bakken kan føre til skeiv fotstilling
- Lange klør som treffer bakken kan føre til senebetennelse, fordi senene er i konstant spenn
- Lange klør kan lettere henge seg fast i ting
- Oddsen for kloløsning øker

Har man en hund med så lang nerve at de havner inn under risikogruppene nevnt her, så må man gjøre hva man kan for å få nerven kortere. På de aller fleste hunder går dette strålende, men man må klippe "helt ned" ofte. Trenger ikke å klippe til blods, men man må presse grensene littegran veldig ofte. Noen hunder funker det ikke på, men det er ytterst sjeldent. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Puttiva skrev:

Nerven kan presses kortere. Ferdig snakka. Og ofte er det et behov for det hos "Ola Nordmann".

Hvorfor man må klippe klør på ganske mange hunder:
- Lange klør som treffer bakken kan føre til skeiv fotstilling
- Lange klør som treffer bakken kan føre til senebetennelse, fordi senene er i konstant spenn
- Lange klør kan lettere henge seg fast i ting
- Oddsen for kloløsning øker

Har man en hund med så lang nerve at de havner inn under risikogruppene nevnt her, så må man gjøre hva man kan for å få nerven kortere. På de aller fleste hunder går dette strålende, men man må klippe "helt ned" ofte. Trenger ikke å klippe til blods, men man må presse grensene littegran veldig ofte. Noen hunder funker det ikke på, men det er ytterst sjeldent. 

Har du noen dokumentasjon på det du sier her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har hatt en hund som hadde veldig flate poter. Samme hvor mye de ble klippet så gav de aldri inntrykk av å være korte nettopp pga konstruksjonen på poten hennes :) 

Så noen må man bare leve med at er som de er og holde de korte, men de vil alltid "virke" lange. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Har du noen dokumentasjon på det du sier her?

Nei, ikke noe dokumentasjon. Men jeg ser det. Hver eneste dag. Jeg jobber i en dyrebutikk hvor vi har gratis kloklipping, og vi har flere hundre hunder innom hver måned. Det er tydelig å se sammenhengen mellom klolengde, skade og funksjonalitet. Og ikke minst effekten av hyppig klipping.

Det at kloen klikker såvidt på gulvet hjemme er ikke farlig. Alt med måte. Men det er de som er så lange at tærne ikke kan ligge normalt, de som blir bøyd oppover eller til siden, eller de som er så lange at de henger fast i netting-underlag - de er et problem. Og dessverre er de ikke helt uvanlige. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Puttiva skrev:

Nei, ikke noe dokumentasjon. Men jeg ser det. Hver eneste dag. Jeg jobber i en dyrebutikk hvor vi har gratis kloklipping, og vi har flere hundre hunder innom hver måned. Det er tydelig å se sammenhengen mellom klolengde, skade og funksjonalitet. Og ikke minst effekten av hyppig klipping.

Det at kloen klikker såvidt på gulvet hjemme er ikke farlig. Alt med måte. Men det er de som er så lange at tærne ikke kan ligge normalt, de som blir bøyd oppover eller til siden, eller de som er så lange at de henger fast i netting-underlag - de er et problem. Og dessverre er de ikke helt uvanlige. 

Men da kan du jo ikke si at "sånn er det, basta". At hunder skader seg pga. for lange klør er greit nok, men å påstå at nerven trekker seg tilbake/evt. blir lenger fordi "man jobber i dyrebutikk og har sett det" er ikke noe godt argument for at det faktisk er slik det er. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At nerven blir lengre, om klørne får "spire og gro" er absolutt ingen myte. Det er lett å se det, om man slurver med kloklipp noen uker. Dermed er det selvsagt også mulig å få nerven til å trekke seg tilbake ved hyppig klipping "helt inn". Men det tar mye lengre tid, enn å få nerven lengre :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Han jeg har nå har nesten alltid klikket og når han ar stått rett har ingen klør vært nedi gulvet. Jeg brukte veldig lang tid på å komme i mål med at han ikke klikker når han går inne. Klørne har lurt meg. De går i en veldig slak bue altså kan dem bli lange før dem når gulvet i stående stilling, nå så klikker dem ikke og han bruker klørne like godt som når dem var lengre. Nå blir jobben å holde dem korte 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Pringlen skrev:

At nerven blir lengre, om klørne får "spire og gro" er absolutt ingen myte. Det er lett å se det, om man slurver med kloklipp noen uker. Dermed er det selvsagt også mulig å få nerven til å trekke seg tilbake ved hyppig klipping "helt inn". Men det tar mye lengre tid, enn å få nerven lengre :)

Den eneste måten nerven kan "krympe " må vel være hvis man klipper så kort at den eksponeres og dør.  Nico rev i stykker en klo en gang og da "døde" nervetuppen.  Hun gikk på smertestillende og antibiotika i en periode etterpå og måtte bruke potesokker for å forhindre infeksjoner.  

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da kan du jo ikke si at "sånn er det, basta". At hunder skader seg pga. for lange klør er greit nok, men å påstå at nerven trekker seg tilbake/evt. blir lenger fordi "man jobber i dyrebutikk og har sett det" er ikke noe godt argument for at det faktisk er slik det er. 


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.

Den eneste måten nerven kan "krympe " må vel være hvis man klipper så kort at den eksponeres og dør.  Nico rev i stykker en klo en gang og da "døde" nervetuppen.  Hun gikk på smertestillende og antibiotika i en periode etterpå og måtte bruke potesokker for å forhindre infeksjoner.  

Nerven må eksponeres ja, men ikke kappes eller dø. Det holder å klippe sånn at pulpa blir eksponert i størst mulig grad. Der er det mykt, og nerven vil kunne merke omgivelsene. Det vil gjøre at den trekker seg litt tilbake, og cluet er da å klippe på nytt før den trekker seg ut igjen. Tidkrevende prosess som krever full oppfølging, men ikke umulig :)

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Puttiva skrev:

 


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.


Nerven må eksponeres ja, men ikke kappes eller dø. Det holder å klippe sånn at pulpa blir eksponert i størst mulig grad. Der er det mykt, og nerven vil kunne merke omgivelsene. Det vil gjøre at den trekker seg litt tilbake, og cluet er da å klippe på nytt før den trekker seg ut igjen. Tidkrevende prosess som krever full oppfølging, men ikke umulig :)

Sent fra min D5803 via Tapatalk
 

 

Den tørker jo inn og dør hvis den eksponeres... Det medfører jo en betydelig infeksjonsfare å blottlegge nerver,  for ikke å snakke om smerter.  Nervene vil aldri vokse bare fordi det er plass,    de vokser bare til det som er normalt for den hunden fra naturens side.

Det er altså en type gradvis amputering av nerven det er snakk om , ikke at den trekker seg tilbake.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Puttiva skrev:


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.
 

 

Det er greit nok at det er bra nok for deg, men skal det ha noe verdi i en diskusjon der du skal overbevise noen andre som ikke er enig med deg, så holder ikke det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er venn med en på facebook som har en linje dalmiser som har magiske klør (sagt litt på spøk av henne selv). De trenger nemlig ikke klippes, noen gang. De er kortere enn jeg får til med Casper, og Casper har ikke lange klør.
Oppe derimot har ekstremt lange klør, som et dovendyr. De som klipper henne (dyrebutikk) tar bare tuppen og jobber dem ikke ned, så da hjelper det ikke at jeg er nøye når hun er her.

Jeg skjønner heller ikke greia med at klør skal være så korte som overhodet mulig... jeg synes det er penest med korte klør, absolutt, men så lenge det ikke klikker for mye i gulvet og potestillingen ikke blir feil fordi de er for lange sier jeg meg fornøyd. Men jeg klipper så kort som jeg kan, rundt nerven, og har egentlig ikke lagt merke til noen krymping.

Lurer forøvrig på hvor lange klør hunden vi hadde som barn hadde, de ble aldri klipt. Men sånn er det vel med noen hunder, det trengs ikke å klippe.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk


Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud Det virker som dere snakker litt forbi hverandre? Puttiva skriver om pulpa mens du skriver om nerven (som er inni pulpa)? Hun poengterer hvertfall i innlegget du quotet sist at man IKKE skal klippe i nerven, men eksponere miljøet rundt den. Med mindre jeg også har misset noe, da :) . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mirai skrev:

@Mud Det virker som dere snakker litt forbi hverandre? Puttiva skriver om pulpa mens du skriver om nerven (som er inni pulpa)? Hun poengterer hvertfall i innlegget du quotet sist at man IKKE skal klippe i nerven, men eksponere miljøet rundt den. Med mindre jeg også har misset noe, da :) . 

Nervetrådene er en del av pulpaen. Kloen beskytter pulpaen,  dvs nerver og blodkar . Med mindre hunders pulpa er noe helt annet enn den vi finner i feks tenner hos mennesker. Men jeg tviler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutes ago, Mud said:

Nervetrådene er en del av pulpaen. Kloen beskytter pulpaen,  dvs nerver og blodkar . Med mindre hunders pulpa er noe helt annet enn den vi finner i feks tenner hos mennesker. Men jeg tviler. 

Jeg har også hørt dette, og siden pulpa er veldig ømfintelig for berøring, så sier det seg jo at det er nerver der.

Men jeg må si, det var veldig mye lettere å klippe klør på Kamar sine lyse - da så man liksom hvor man kunne klippe trygt og enkelt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grøss.. kloklipp... Her klakker det i gulvet når de går, men Striders klakker ikke hvis han traver?? Kan det være en sånn subbegreie? Shy har veldig flate poter eller hva jeg skal si, så det er kanskje umulig å få henne til ikke å klakke tror jeg.  Jeg følger nøye med på klaring mellom klo og bakke når de står. Hvis det er god klaring mellom bakke og klør når de står, er det OK da? For det er det jeg går etter.. Jeg synes alltid hundene mine har for lange klør, for jeg tør ikke klippe stort når jeg klipper (pingle) og har allikevel klippet feil noen ganger. Her klippes klør hver 5te dag siden jeg er så pinglete, oftere får jeg ikke til fordi nyklippede kloflater lar seg liksom ikke klippe mer, klotangen får ikke tak ute på kanten da.

I vinter hadde vi problemer med at både Strider og Shy fikk steinharde klør, så det smallt skikkelig inni klørne når de ble klippet - var redd klørne skulle sprekke av det!  Nå er klørne normale igjen, så jeg lurer på om det var vinterens ekstreme mengder av underkjølt regn og turer i halvfrossen og halvgjørmete skog som gjorde det.. Uansett da fikk særlig Strider lange klør, de ble ikke klieppet så ofte som vanlig. Han syntes det var så ubehagelig å klippe klør - og han har jeg luksusen med at han klipper klør helt frivillig - og den luksusen hadde jeg ikke så lyst å gi slipp på.

Jeg har forsøkt filing også, men det tok jo bare vinter og vår så nå gjenstår bare å forsøke Dremel. Men har en mental sperre for det også.. det er grøss.. (og på engelsk kaller de å slipe klørne "to grind the claws", grøss og grøss.. "grind" er sånt et vemmelig ord i den sammenhengen!).

Kjære gamle Kakkelakk, klippet vi aldri klør på - ikke ulveklørne en gang. De holdt seg passe lange bestandig de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...