Gå til innhold
Hundesonen.no

Når valpen bjeffer til deg


GrønnValpeEier
 Share

Recommended Posts

Hvordan skal man reagere når valpen bjeffer høyt mot deg (i protest?), f.eks når hun blir satt på andre siden av en grind, eller når man (i mitt tilfelle) reiser seg og går litt bort fra der hun ligger bundet? Hun inntar også den posisjonen som jeg tenker på som 'kom og lek' hvor hun legger vekt på frambena, har svai i ryggen og rompa i været (hvis det var riktig beskrivelse:D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, GrønnValpeEier said:

Hvordan skal man reagere når valpen bjeffer høyt mot deg (i protest?), f.eks når hun blir satt på andre siden av en grind, eller når man (i mitt tilfelle) reiser seg og går litt bort fra der hun ligger bundet? Hun inntar også den posisjonen som jeg tenker på som 'kom og lek' hvor hun legger vekt på frambena, har svai i ryggen og rompa i været (hvis det var riktig beskrivelse:D)

Hun bjeffer ikke i protest, hun bjeffer for oppmerksomhet mens hun inviterer til lek, antakelig fordi hun er full av forventning om at når du reiser deg, så er det potensiale for morro. :) Hvis du ikke vil at hun skal reagere sånn når du beveger deg eller reiser deg, så må du ignorere. Da mister hun etterhvert piffen på den typen invitasjoner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SandyEyeCandy Heheh det var det da. Hun bjeffer jo så sinnsykt høyt at jeg trodde ikke det var sant de første gangene. Så man skal ignorere bjeffing?? Har sett for meg å leggge mye effort i å 'bekjempe' bjeffing da hun er en smule vokal rase:-) Kan jo legge til at hun ikke gjør dette når hun er løs eller sammen med meg i bånd, kun når hun har begrenset tilgang til meg eller hindret fra å følge meg dit jeg går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Hun bjeffer ikke i protest, hun bjeffer for oppmerksomhet mens hun inviterer til lek, antakelig fordi hun er full av forventning om at når du reiser deg, så er det potensiale for morro. :) Hvis du ikke vil at hun skal reagere sånn når du beveger deg eller reiser deg, så må du ignorere. Da mister hun etterhvert piffen på den typen invitasjoner. 

Enig med @SandyEyeCandy :) Ignorering fungerer godt på den type bjeffing/atferd, men det kan ta tid. Vår sheltievalp (på snart 1 år:P) var ekstrem på det med å bjeffe om hun ikke ble "underholdt". Det tok tid, men vi har gått fra at hun bjeffet bare vi stod foran henne og ikke lekte med henne, til at hun stod bak grind mens jeg var ved siden av og bjeffet, til vi gikk ut døra og hun bjeffet, til at hun nå er stille hele tiden. Det er veldig sjeldent hun har akkurat den type bjeff nå. Nå er det heller innimellom at hun kan varsle, men da får hun time-out på badet. 

Men som sagt, det tok tid. Det føltes noen ganger ut som det aldri skulle ta slutt, men det kom seg bittelitt for hver dag/uke. Noen hunder er bare veldig verbale, og må trenes (les:ignoreres) mye på akkurat det. Mens den andre hunden vår, han kom stille og hørte sin egen stemme ved 4-5 mndsalderen.

Heheh det var det da. Hun bjeffer jo så sinnsykt høyt at jeg trodde ikke det var sant de første gangene. Så man skal ignorere bjeffing?? Har sett for meg å leggge mye effort i å 'bekjempe' bjeffing da hun er en smule vokal rase:-) Kan jo legge til at hun ikke gjør dette når hun er løs eller sammen med meg i bånd, kun når hun har begrenset tilgang til meg eller hindret fra å følge meg dit jeg går.


Da er du allerede lengre på vei enn vi var :P Vår bjeffet selv om hun var løs og hadde tilgang på oss i starten.  
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elita2005 Da skal jeg øve på ignorering hjemme - kan jo legge tilrette for de situasjonene hvor jeg vet hun kommer til å bli trigget til det?:-) Så få rjeg vente til vi er alene på jobben og trigge/overse det der også:-) Hvis det høres ut som en god plan?

Min første hund var en Sheltie, og hun kom til meg 'ferdig oppdratt' selv om hun var tolv uker. Lød 'nei' og hadde absolutt innkalling, og jeg behøvde bare si 'nei' til noe maks to ganger så gjorde hun ikke det mer, punktum. Verdens beste hund:-P Er nok derfor jeg ble litt tatt på senga av hu her:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, GrønnValpeEier skrev:

@Elita2005 Da skal jeg øve på ignorering hjemme - kan jo legge tilrette for de situasjonene hvor jeg vet hun kommer til å bli trigget til det?:-) Så få rjeg vente til vi er alene på jobben og trigge/overse det der også:-) Hvis det høres ut som en god plan?

Min første hund var en Sheltie, og hun kom til meg 'ferdig oppdratt' selv om hun var tolv uker. Lød 'nei' og hadde absolutt innkalling, og jeg behøvde bare si 'nei' til noe maks to ganger så gjorde hun ikke det mer, punktum. Verdens beste hund:-P Er nok derfor jeg ble litt tatt på senga av hu her:-)

Ellers så kan du snu litt på det, og trene på at hun står i grind (men kan se deg), ligge i bur (men kan se deg) og at du går alene på badet mens hun er løs osv - når hun har fått aktivitet og har roet seg ned etter aktviteten (enten 30 min ute/rusletur, hjernetrim osv.)? :) 

Bedre å legge opp til mestring, enn å "feile" henne. Det er hvertfall min tanke. Så gjerne trene på det, men legge opp til mestring, og ignorere bjeffingen når man har "feilet" :) Da blir det trening uansett.

Ja, sheltier kan være rimelig enkle. Om jeg ser bort fra lyden hun var litt ekstrem på i starten, så har hun vært en god del enklere enn den andre hunden vår:P Nå er hun nesten for grei inne/overalt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det forskjell på bjeffing som er "mas" og bjeffing som er sjølforsterkende ved at de bare får holde på, og jeg er absolutt ikke tilhenger av å ignorere all uønska atferd, noen ganger må bikkja bare stoppes. :P Men når det gjelder den der "se meg, da! Se meg, da!" som du beskriver her, så fungerer det godt å kjede henne såpass at hun mister piffen og skjønner at det der ikke er måten å få kontakt på. 

Men når det gjelder varsling på døra eller lyder ute og slikt, så avbryter jeg det ved å ta fra dem ansvaret. Er rolig og sier f.eks. "det går fint, jeg hørte det også, men nå skal vi være rolige", slik at de blir beroliga og distraherte. Samme om det er mye gnåling ved f.eks. kosing med tyggebein osv, da kan jeg distrahere og be om stillhet, og rose idet de slutter. Min yngste hund hadde veldig mange rare lyder som valp, og jeg orka bare ikke høre på dem, noe jeg er glad for i dag, da jeg etter å ha møtt to av kullsøsknene hennes har forstått hvor mye lyd det potensielt kunne blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Elita2005 skrev:

Ellers så kan du snu litt på det, og trene på at hun står i grind (men kan se deg), ligge i bur (men kan se deg) og at du går alene på badet mens hun er løs osv - når hun har fått aktivitet og har roet seg ned etter aktviteten (enten 30 min ute/rusletur, hjernetrim osv.)? :) 

Bedre å legge opp til mestring, enn å "feile" henne. Det er hvertfall min tanke. Så gjerne trene på det, men legge opp til mestring, og ignorere bjeffingen når man har "feilet" :) Da blir det trening uansett.

Ja, sheltier kan være rimelig enkle. Om jeg ser bort fra lyden hun var litt ekstrem på i starten, så har hun vært en god del enklere enn den andre hunden vår:P Nå er hun nesten for grei inne/overalt.. 

Jeg tar det til meg, og skal prøve så godt jeg kan! Særlig dusjingen foregår jo med en gang jeg står opp om morgenen, og da har hun jo bare vært kjapt ute og tisset og fått frokost. Så hun er ikke akkurat sliten da:-) Jeg får begynne å dusje på kveldstid, heheh:-) Min var også VELDIG grei, så grei at vi ikke merket at vi hadde en hund etter hvert som hun ble eldre. Så derfor (og fordi mine gutter er større og vil være mer aktivt involvert) tenkte jeg at det ville være positivt med en litt mer aktiv og selvstendig rase. Får se om jeg kommer til å angre bittert på det senere:-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

I mine øyne er det forskjell på bjeffing som er "mas" og bjeffing som er sjølforsterkende ved at de bare får holde på, og jeg er absolutt ikke tilhenger av å ignorere all uønska atferd, noen ganger må bikkja bare stoppes. :P Men når det gjelder den der "se meg, da! Se meg, da!" som du beskriver her, så fungerer det godt å kjede henne såpass at hun mister piffen og skjønner at det der ikke er måten å få kontakt på. 

Men når det gjelder varsling på døra eller lyder ute og slikt, så avbryter jeg det ved å ta fra dem ansvaret. Er rolig og sier f.eks. "det går fint, jeg hørte det også, men nå skal vi være rolige", slik at de blir beroliga og distraherte. Samme om det er mye gnåling ved f.eks. kosing med tyggebein osv, da kan jeg distrahere og be om stillhet, og rose idet de slutter. Min yngste hund hadde veldig mange rare lyder som valp, og jeg orka bare ikke høre på dem, noe jeg er glad for i dag, da jeg etter å ha møtt to av kullsøsknene hennes har forstått hvor mye lyd det potensielt kunne blitt.

Tusen takk for konkrete beskrivelser, da er det lettere for en som meg å forstå hva du mener og hvordan jeg kan lese situasjonen hjemme! Jeg skal øve på å ignorere, lite bjeffing fra henne som ikke er rettet mot meg for å si det slik. Folk kan ringe på døra hjemme uten at det kommer en lyd, men det er vel bare enn så lenge:-) Vi ville jo ha en 'vakthund light'! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, GrønnValpeEier said:

Vi ville jo ha en 'vakthund light'! 

Jeg har aldri skjønt hvordan folk synes det er greit med hunder som bjeffer for å kommunisere når det er så mange andre måter å formilde på, men jeg respekterer at andre ikke helt er der jeg er. :P Samtidig ville jeg nok vært ganske obs på dette med bjeffing om hun er av en løsmunna rase, for "vakthund light" kan fort bli gatas bæljebikkje om ikke det der reguleres litt. :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg har aldri skjønt hvordan folk synes det er greit med hunder som bjeffer for å kommunisere når det er så mange andre måter å formilde på, men jeg respekterer at andre ikke helt er der jeg er. :P Samtidig ville jeg nok vært ganske obs på dette med bjeffing om hun er av en løsmunna rase, for "vakthund light" kan fort bli gatas bæljebikkje om ikke det der reguleres litt. :teehe: 

Haha 'bæljebikkje':D Ja det er jo akkurat det jeg vil unngå for enhver pris, samtidig som at vi gjerne vil ha en hund som gir fra seg et bjeff om noen nærmer seg huset, særlig på kveld/nattestid så det vekker oss. Bor jo midt i svarte skauen så og si! Den perfekte hund (i mitt hode) gir fra seg et mykt 'boff' på dagtid om vi sitter i sofaen og noen kommer på døra, og om natta etter at vi har lagt oss gir den fra seg to høye bjeff, heheh. Så om noen har en oppskrift på hvordan dette skal bli til virkelighet så er jeg lutter øre! Ingen skal si jeg ikke har ambisjoner for min lille valpetass på 12 uker:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...