Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med å kjøpe valp i Sverige? Er oppdrettere seriøse? Stiller de samme krav til helse osv som i Norge? Og hvordan er det å få en valp gjennom tollen?

 

Jeg ønsker en rase som er VELDIG populær i Norge, vært i kontakt med ca. 40 oppdrettere, men ikke lyktes så langt. Det er derfor jeg nå ser mot Sverige.

 

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

 

 

Skrevet

De er like seriøse og useriøse der som her :) Det gjelder å gjøre god research som valpekjøper, og sette dine egne krav. Hva er viktig for deg? Hva ser du etter i hunden, linjene, hos oppdretter? Hvorfor har du ikke lykkes så langt? Er det ingen som oppfyller dine krav, eller får du avslag?

Å få en hund gjennom tollen fra Sverige er helt uproblematisk :) Hunden må ha pass med vaksiner og ormekur stemplet. Så er det bare å stoppe i tollen og vise frem papirer, kjøpekontrakt og pass. 

Skrevet

Det går jo ikke an å svare bekreftende på at alle oppdrettere i Sverige er seriøse, for det er de jo garantert ikke, alle sammen. :lol: 

På min rase er det forholdsvis vanlig å kjøpe hund i Sverige, og det fungerer helt fint. Når de kjører gjennom tollen betaler de 25 % av kjøpesummen, og tar med seg valpen hjem. Sverige er det eneste landet valp under fire mnd kan innføres fra. 

  • Like 2
Guest Yellow
Skrevet

Oppdrettere i Sverige er vel verken mindre eller mer seriøse enn her generelt, når du ikke heller nevner rase er det jo vanskelig å si. Har ingen erfaring med kjøp av valp/hund fra over grensen selv. 

Blir veldig nysgjerrig på hva du mener med at du ikke har lyktes? Hva er problemet, mener du, når det er så mange oppdrettere å velge mellom? 

Skrevet
19 minutter siden, itsmaria skrev:

Jeg ønsker en rase som er VELDIG populær i Norge, vært i kontakt med ca. 40 oppdrettere, men ikke lyktes så langt.

Det skal du bare være glad for :whistle: Jeg kan telle på to fingre de oppdretterne i her i landet jeg ville kjøpt cavalier hos. Mitt inntrykk er at det finnes flere seriøse oppdrettere i Sverige (dvs. oppdrettere som scanner hundene sine), og enda flere i Danmark der alle avlsdyr scannes. Sørg også for å velge en oppdretter som tester for EF/CCS, det er en enkel DNA-test så det finnes ingen unnskyldning for å ikke teste selv om det ikke er et krav fra raseklubben. Ellers skal avsldyrene naturligvis være fritestet på hjerte, øyne og knær.

Og når du finner en oppdretter som oppfyller samtlige krav, da kan du begynne å vurdere om vedkommende kanskje er så seriøs at det er verdt å legge igjen penger der.

  • Like 6
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Det skal du bare være glad for :whistle: Jeg kan telle på to fingre de oppdretterne i her i landet jeg ville kjøpt cavalier hos. Mitt inntrykk er at det finnes flere seriøse oppdrettere i Sverige (dvs. oppdrettere som scanner hundene sine), og enda flere i Danmark der alle avlsdyr scannes. Sørg også for å velge en oppdretter som tester for EF/CCS, det er en enkel DNA-test så det finnes ingen unnskyldning for å ikke teste selv om det ikke er et krav fra raseklubben. Ellers skal avsldyrene naturligvis være fritestet på hjerte, øyne og knær.

Og når du finner en oppdretter som oppfyller samtlige krav, da kan du begynne å vurdere om vedkommende kanskje er så seriøs at det er verdt å legge igjen penger der.

Av ren nyskjerrighet, hvem ville du kjøpt hos?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...