Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med å kjøpe valp i Sverige? Er oppdrettere seriøse? Stiller de samme krav til helse osv som i Norge? Og hvordan er det å få en valp gjennom tollen?

 

Jeg ønsker en rase som er VELDIG populær i Norge, vært i kontakt med ca. 40 oppdrettere, men ikke lyktes så langt. Det er derfor jeg nå ser mot Sverige.

 

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

 

 

Skrevet

De er like seriøse og useriøse der som her :) Det gjelder å gjøre god research som valpekjøper, og sette dine egne krav. Hva er viktig for deg? Hva ser du etter i hunden, linjene, hos oppdretter? Hvorfor har du ikke lykkes så langt? Er det ingen som oppfyller dine krav, eller får du avslag?

Å få en hund gjennom tollen fra Sverige er helt uproblematisk :) Hunden må ha pass med vaksiner og ormekur stemplet. Så er det bare å stoppe i tollen og vise frem papirer, kjøpekontrakt og pass. 

Skrevet

Det går jo ikke an å svare bekreftende på at alle oppdrettere i Sverige er seriøse, for det er de jo garantert ikke, alle sammen. :lol: 

På min rase er det forholdsvis vanlig å kjøpe hund i Sverige, og det fungerer helt fint. Når de kjører gjennom tollen betaler de 25 % av kjøpesummen, og tar med seg valpen hjem. Sverige er det eneste landet valp under fire mnd kan innføres fra. 

  • Like 2
Guest Yellow
Skrevet

Oppdrettere i Sverige er vel verken mindre eller mer seriøse enn her generelt, når du ikke heller nevner rase er det jo vanskelig å si. Har ingen erfaring med kjøp av valp/hund fra over grensen selv. 

Blir veldig nysgjerrig på hva du mener med at du ikke har lyktes? Hva er problemet, mener du, når det er så mange oppdrettere å velge mellom? 

Skrevet
19 minutter siden, itsmaria skrev:

Jeg ønsker en rase som er VELDIG populær i Norge, vært i kontakt med ca. 40 oppdrettere, men ikke lyktes så langt.

Det skal du bare være glad for :whistle: Jeg kan telle på to fingre de oppdretterne i her i landet jeg ville kjøpt cavalier hos. Mitt inntrykk er at det finnes flere seriøse oppdrettere i Sverige (dvs. oppdrettere som scanner hundene sine), og enda flere i Danmark der alle avlsdyr scannes. Sørg også for å velge en oppdretter som tester for EF/CCS, det er en enkel DNA-test så det finnes ingen unnskyldning for å ikke teste selv om det ikke er et krav fra raseklubben. Ellers skal avsldyrene naturligvis være fritestet på hjerte, øyne og knær.

Og når du finner en oppdretter som oppfyller samtlige krav, da kan du begynne å vurdere om vedkommende kanskje er så seriøs at det er verdt å legge igjen penger der.

  • Like 6
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Det skal du bare være glad for :whistle: Jeg kan telle på to fingre de oppdretterne i her i landet jeg ville kjøpt cavalier hos. Mitt inntrykk er at det finnes flere seriøse oppdrettere i Sverige (dvs. oppdrettere som scanner hundene sine), og enda flere i Danmark der alle avlsdyr scannes. Sørg også for å velge en oppdretter som tester for EF/CCS, det er en enkel DNA-test så det finnes ingen unnskyldning for å ikke teste selv om det ikke er et krav fra raseklubben. Ellers skal avsldyrene naturligvis være fritestet på hjerte, øyne og knær.

Og når du finner en oppdretter som oppfyller samtlige krav, da kan du begynne å vurdere om vedkommende kanskje er så seriøs at det er verdt å legge igjen penger der.

Av ren nyskjerrighet, hvem ville du kjøpt hos?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...