Gå til innhold
Hundesonen.no

Nysgjerrig/undrende nytt medlem?


rexnala
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har akkurat meldt meg inn. Grunnen er vel først og fremst at har verdens fineste tispe på snart to år? Torsdag for to uker siden, fikk hun et epileptisk lignende anfall?våknet av at trodde en av hundene kastet opp, der nede ved fotenden lå frøkna med kramper i hele kroppen, tisset på seg. Dyrlegen sa det kunne være et engangstilfelle og pga løpetid. Fikk et anfall nå på torsdag og. Så dette er ikke et engangstilfelle. Skal starte på medisiner. Så tilbake til hvorfor meldte meg inn, det var pga innlegg om hund og epilepsi som jeg leste her? Suger til meg mest mulig informasjon om dette problemet. Håper bare at hun vil kunne leve et GODT Liv og MANGE år til. Har forandret seg litt etter første anfallet. Blitt slappere og mye roligere. Håper ikke det er noe negativt. Jeg sitter på tå hev og følger hver bevegelse, nesten hønemor? ikke blitt helt sprø men.....?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen skal du være, selv om omstendighetene ikke er de beste :)

Jeg har hatt en hund med epilepsi. På henne fungerte ikke medisiner, og kombinert med at hun utviklet katarakt så kom anfallene hyppigere etterhvert som hun så dårligere. Det kan derfor være greit med en full sjekk for å se om det er andre ting som kan være med og påvirke. Om det er helt rett er jeg ikke sikker på, men mener å huske at stoffskifteproblematikk også kan gi epilepsilignende anfall. Epilepsi er jo gjerne en samlediagnose hvor de stapper alle uforklarlige anfall oppi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Line skrev:

Velkommen skal du være, selv om omstendighetene ikke er de beste :)

Jeg har hatt en hund med epilepsi. På henne fungerte ikke medisiner, og kombinert med at hun utviklet katarakt så kom anfallene hyppigere etterhvert som hun så dårligere. Det kan derfor være greit med en full sjekk for å se om det er andre ting som kan være med og påvirke. Om det er helt rett er jeg ikke sikker på, men mener å huske at stoffskifteproblematikk også kan gi epilepsilignende anfall. Epilepsi er jo gjerne en samlediagnose hvor de stapper alle uforklarlige anfall oppi.

Takk?Ja er snakk om å utrede mer. Har tatt blodprøver som ikke ga noe svar på feil. Begynner nå med medisiner, så blir det utredning fra halen til øra?rettere sagt alt skal sjekkes. Det er fælt at sånne små uskyldige kropper skal gjennomgå slik. Ser så vondt ut, når det pågår? Satser på å få svar og at alt går bra i form at hun kan leve et godt liv...Er det lov og spørre hvor lenge din hund levde med epilepsi og om du merket om hun hadde smerter. Det syntes jeg er fælt om min har det, og klarer å skjule det. Lest at hunder ikke vil vise eier at den har det vondt.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mirapusen skrev:

Venninna mi sin har eplepsi. Går på medisiner og spesialfor, og så lenge hun ikke stjeler så mye mat utenom spesialforet sitt får hun ikke anfall. Denne er nå 8-9 år gammel og har levt et godt liv hele veien med eplepsien.

Godt å høre om historier som ender bra? at noen kan leve et fullverdig liv, til tross for sykdommen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, rexnala skrev:

Takk?Ja er snakk om å utrede mer. Har tatt blodprøver som ikke ga noe svar på feil. Begynner nå med medisiner, så blir det utredning fra halen til øra?rettere sagt alt skal sjekkes. Det er fælt at sånne små uskyldige kropper skal gjennomgå slik. Ser så vondt ut, når det pågår? Satser på å få svar og at alt går bra i form at hun kan leve et godt liv...Er det lov og spørre hvor lenge din hund levde med epilepsi og om du merket om hun hadde smerter. Det syntes jeg er fælt om min har det, og klarer å skjule det. Lest at hunder ikke vil vise eier at den har det vondt.

Hun levde med epilepsien 8-9 måneder, før jeg måtte avlive henne 3 1/2 år gammel. Smerter hadde hun ikke, for hennes del gikk det på det mentale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en familiehund mdd epilepsi. Fikk ikke noe medisiner (litt usikker, men tror de prøvde medisiner, men at han ikke fungerte på de). Men han fikk somregel anfall i perioder. Kunne gå kjempelenge mellom hver gang, men så plutselig kunne han ha en periode med flere anfall over kort tid. Så generelt ikke noe trigger for anfallene, men om han ble stresset så kunne det føre til anfall.

Han levde et langt og godt liv. Ble vel 15år tror jeg, og da var det ryggproblemer som gjorde at han måtte avlives, ikke epilepsien. 

Så man kan være "heldig", og at de ikke blir spesielt plaget av det, også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei voksen tispe med epilepsidiagnose - dvs vi finner ikke noen annen forklaring. Hun har hatt to ordentlige anfall med kramper, og noen mindre anfall i løpet av et drøyt år. Så vi har ikke trengt å medisinere. Vi merket atferdsendring som satt i ganske lenge etter de "store" anfallene (de var langt unna grand mal anfall altså - men hunden falt om på siden i tydelige kramper), hvor hun var spak og "rar" - dette gikk seg til etter en stund hver gang, heldigvis. 

Skjønner godt at du er litt hønemor og går på tå hev :hug: husker jeg var rimelig fra meg i starten og hadde ikke lyst til å gå fra henne et sekund, heldigvis så gikk det seg jo greit til hos oss, og jeg er ikke så veldig bekymra for å gå fra henne lenger. Nå er mine bortskjemte med å være lite hjemme alene da. Mi var 7 år da første anfall kom og er nå drøyt 8, så hun er jo en voksen dame.

 

Lykke til! Håper medisinene fungerer og dere får et langt og fint hundeliv sammen :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Line skrev:

Hun levde med epilepsien 8-9 måneder, før jeg måtte avlive henne 3 1/2 år gammel. Smerter hadde hun ikke, for hennes del gikk det på det mentale.

Uffda det var jo ikke lenge. Veldig opptatt av at hun ikke skal lide, ukjent og nytt dette så derfor er det fint og høre om andre tilfeller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, laikamor skrev:

Vi hadde en familiehund mdd epilepsi. Fikk ikke noe medisiner (litt usikker, men tror de prøvde medisiner, men at han ikke fungerte på de). Men han fikk somregel anfall i perioder. Kunne gå kjempelenge mellom hver gang, men så plutselig kunne han ha en periode med flere anfall over kort tid. Så generelt ikke noe trigger for anfallene, men om han ble stresset så kunne det føre til anfall.

Han levde et langt og godt liv. Ble vel 15år tror jeg, og da var det ryggproblemer som gjorde at han måtte avlives, ikke epilepsien. 

Så man kan være "heldig", og at de ikke blir spesielt plaget av det, også!

Så flott at det gikk bra med dere?Har hørt at ikke alle har hjelp av medisiner. Nå starter jo vi medisinering før skikkelig utredning, men føler vel at det er riktig (mulig jeg tar feil) Så her lever vi i håpet at går bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, rexnala skrev:

Uffda det var jo ikke lenge. Veldig opptatt av at hun ikke skal lide, ukjent og nytt dette så derfor er det fint og høre om andre tilfeller?

For hennes del handlet det om at det sviktende synet gjorde henne veldig usikker, og frykten trigget anfall. Hun hadde ganske kraftige anfall hvor hun skummet rundt munnen og ristet og var helt borte. De varte sjelden veldig lenge, men hun tydde til slutt til biting, så da var det ingen vei utenom dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine tidligere hunder hadde epilepsi.

Bare 1-2 anfall årlig, så det ble ikke behov for medisiner.

Rambo  levde godt til tross for sykdommen, det eneste vi måtte gjøre, var å tilrettelegge mosjonen.

Ikke de hardeste turene, for veldig hard aktivitet virket å trigge anfallene.

Ellers levde han som de andre hundene vi har hatt/har.

Rambo ble nesten 15 år, og fikk alderdomsplager som til slutt gjorde at vi måtte avlive han.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Raksha skrev:

Jeg har ei voksen tispe med epilepsidiagnose - dvs vi finner ikke noen annen forklaring. Hun har hatt to ordentlige anfall med kramper, og noen mindre anfall i løpet av et drøyt år. Så vi har ikke trengt å medisinere. Vi merket atferdsendring som satt i ganske lenge etter de "store" anfallene (de var langt unna grand mal anfall altså - men hunden falt om på siden i tydelige kramper), hvor hun var spak og "rar" - dette gikk seg til etter en stund hver gang, heldigvis. 

Skjønner godt at du er litt hønemor og går på tå hev :hug: husker jeg var rimelig fra meg i starten og hadde ikke lyst til å gå fra henne et sekund, heldigvis så gikk det seg jo greit til hos oss, og jeg er ikke så veldig bekymra for å gå fra henne lenger. Nå er mine bortskjemte med å være lite hjemme alene da. Mi var 7 år da første anfall kom og er nå drøyt 8, så hun er jo en voksen dame.

 

Lykke til! Håper medisinene fungerer og dere får et langt og fint hundeliv sammen :)

 

Syntes det var tett på anfallene med bare 1 uke mellom. De var kraftige også syntes jeg. Etter det andre så reagerte hun ved å være forvirret og knurre. Det var vondt å se den siden, men har lest at noen kan reagere slik og. Skal på apoteket og hente medisiner nå og kjenner den ekle klumpen i magen, om at ikke har lyst til å forlate? Har en hund til men han er det ikke mye hjelp i, han reagerer negativt på henne da. Har lest at det er vanlig. Men sårt å se da hun søker til han? Takk og lykke til dere også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Hampus skrev:

En av mine tidligere hunder hadde epilepsi.

Bare 1-2 anfall årlig, så det ble ikke behov for medisiner.

Rambo  levde godt til tross for sykdommen, det eneste vi måtte gjøre, var å tilrettelegge mosjonen.

Ikke de hardeste turene, for veldig hard aktivitet virket å trigge anfallene.

Ellers levde han som de andre hundene vi har hatt/har.

Rambo ble nesten 15 år, og fikk alderdomsplager som til slutt gjorde at vi måtte avlive han.

 

 

Så bra at dere ikke ble plaget mye? Såpass nytt så har ikke helt merket hva som kan trigge anfallene. Hun setter grenser selv når gjelder aktivitet, merket ganske stor forskjell der fra før og nå. Ikke den spretne lekne jenta lenger. Så blir spennende å se ang medisiner og om flere anfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...