Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har akkurat meldt meg inn. Grunnen er vel først og fremst at har verdens fineste tispe på snart to år? Torsdag for to uker siden, fikk hun et epileptisk lignende anfall?våknet av at trodde en av hundene kastet opp, der nede ved fotenden lå frøkna med kramper i hele kroppen, tisset på seg. Dyrlegen sa det kunne være et engangstilfelle og pga løpetid. Fikk et anfall nå på torsdag og. Så dette er ikke et engangstilfelle. Skal starte på medisiner. Så tilbake til hvorfor meldte meg inn, det var pga innlegg om hund og epilepsi som jeg leste her? Suger til meg mest mulig informasjon om dette problemet. Håper bare at hun vil kunne leve et GODT Liv og MANGE år til. Har forandret seg litt etter første anfallet. Blitt slappere og mye roligere. Håper ikke det er noe negativt. Jeg sitter på tå hev og følger hver bevegelse, nesten hønemor? ikke blitt helt sprø men.....?

 

Skrevet

Venninna mi sin har eplepsi. Går på medisiner og spesialfor, og så lenge hun ikke stjeler så mye mat utenom spesialforet sitt får hun ikke anfall. Denne er nå 8-9 år gammel og har levt et godt liv hele veien med eplepsien.

  • Like 1
Skrevet

Velkommen skal du være, selv om omstendighetene ikke er de beste :)

Jeg har hatt en hund med epilepsi. På henne fungerte ikke medisiner, og kombinert med at hun utviklet katarakt så kom anfallene hyppigere etterhvert som hun så dårligere. Det kan derfor være greit med en full sjekk for å se om det er andre ting som kan være med og påvirke. Om det er helt rett er jeg ikke sikker på, men mener å huske at stoffskifteproblematikk også kan gi epilepsilignende anfall. Epilepsi er jo gjerne en samlediagnose hvor de stapper alle uforklarlige anfall oppi.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Line skrev:

Velkommen skal du være, selv om omstendighetene ikke er de beste :)

Jeg har hatt en hund med epilepsi. På henne fungerte ikke medisiner, og kombinert med at hun utviklet katarakt så kom anfallene hyppigere etterhvert som hun så dårligere. Det kan derfor være greit med en full sjekk for å se om det er andre ting som kan være med og påvirke. Om det er helt rett er jeg ikke sikker på, men mener å huske at stoffskifteproblematikk også kan gi epilepsilignende anfall. Epilepsi er jo gjerne en samlediagnose hvor de stapper alle uforklarlige anfall oppi.

Takk?Ja er snakk om å utrede mer. Har tatt blodprøver som ikke ga noe svar på feil. Begynner nå med medisiner, så blir det utredning fra halen til øra?rettere sagt alt skal sjekkes. Det er fælt at sånne små uskyldige kropper skal gjennomgå slik. Ser så vondt ut, når det pågår? Satser på å få svar og at alt går bra i form at hun kan leve et godt liv...Er det lov og spørre hvor lenge din hund levde med epilepsi og om du merket om hun hadde smerter. Det syntes jeg er fælt om min har det, og klarer å skjule det. Lest at hunder ikke vil vise eier at den har det vondt.

 

 

Skrevet
2 timer siden, Mirapusen skrev:

Venninna mi sin har eplepsi. Går på medisiner og spesialfor, og så lenge hun ikke stjeler så mye mat utenom spesialforet sitt får hun ikke anfall. Denne er nå 8-9 år gammel og har levt et godt liv hele veien med eplepsien.

Godt å høre om historier som ender bra? at noen kan leve et fullverdig liv, til tross for sykdommen?

Skrevet
Akkurat nå, rexnala skrev:

Takk?Ja er snakk om å utrede mer. Har tatt blodprøver som ikke ga noe svar på feil. Begynner nå med medisiner, så blir det utredning fra halen til øra?rettere sagt alt skal sjekkes. Det er fælt at sånne små uskyldige kropper skal gjennomgå slik. Ser så vondt ut, når det pågår? Satser på å få svar og at alt går bra i form at hun kan leve et godt liv...Er det lov og spørre hvor lenge din hund levde med epilepsi og om du merket om hun hadde smerter. Det syntes jeg er fælt om min har det, og klarer å skjule det. Lest at hunder ikke vil vise eier at den har det vondt.

Hun levde med epilepsien 8-9 måneder, før jeg måtte avlive henne 3 1/2 år gammel. Smerter hadde hun ikke, for hennes del gikk det på det mentale.

Skrevet

Vi hadde en familiehund mdd epilepsi. Fikk ikke noe medisiner (litt usikker, men tror de prøvde medisiner, men at han ikke fungerte på de). Men han fikk somregel anfall i perioder. Kunne gå kjempelenge mellom hver gang, men så plutselig kunne han ha en periode med flere anfall over kort tid. Så generelt ikke noe trigger for anfallene, men om han ble stresset så kunne det føre til anfall.

Han levde et langt og godt liv. Ble vel 15år tror jeg, og da var det ryggproblemer som gjorde at han måtte avlives, ikke epilepsien. 

Så man kan være "heldig", og at de ikke blir spesielt plaget av det, også!

Skrevet

Jeg har ei voksen tispe med epilepsidiagnose - dvs vi finner ikke noen annen forklaring. Hun har hatt to ordentlige anfall med kramper, og noen mindre anfall i løpet av et drøyt år. Så vi har ikke trengt å medisinere. Vi merket atferdsendring som satt i ganske lenge etter de "store" anfallene (de var langt unna grand mal anfall altså - men hunden falt om på siden i tydelige kramper), hvor hun var spak og "rar" - dette gikk seg til etter en stund hver gang, heldigvis. 

Skjønner godt at du er litt hønemor og går på tå hev :hug: husker jeg var rimelig fra meg i starten og hadde ikke lyst til å gå fra henne et sekund, heldigvis så gikk det seg jo greit til hos oss, og jeg er ikke så veldig bekymra for å gå fra henne lenger. Nå er mine bortskjemte med å være lite hjemme alene da. Mi var 7 år da første anfall kom og er nå drøyt 8, så hun er jo en voksen dame.

 

Lykke til! Håper medisinene fungerer og dere får et langt og fint hundeliv sammen :)

 

Skrevet
16 timer siden, Line skrev:

Hun levde med epilepsien 8-9 måneder, før jeg måtte avlive henne 3 1/2 år gammel. Smerter hadde hun ikke, for hennes del gikk det på det mentale.

Uffda det var jo ikke lenge. Veldig opptatt av at hun ikke skal lide, ukjent og nytt dette så derfor er det fint og høre om andre tilfeller?

Skrevet
16 timer siden, laikamor skrev:

Vi hadde en familiehund mdd epilepsi. Fikk ikke noe medisiner (litt usikker, men tror de prøvde medisiner, men at han ikke fungerte på de). Men han fikk somregel anfall i perioder. Kunne gå kjempelenge mellom hver gang, men så plutselig kunne han ha en periode med flere anfall over kort tid. Så generelt ikke noe trigger for anfallene, men om han ble stresset så kunne det føre til anfall.

Han levde et langt og godt liv. Ble vel 15år tror jeg, og da var det ryggproblemer som gjorde at han måtte avlives, ikke epilepsien. 

Så man kan være "heldig", og at de ikke blir spesielt plaget av det, også!

Så flott at det gikk bra med dere?Har hørt at ikke alle har hjelp av medisiner. Nå starter jo vi medisinering før skikkelig utredning, men føler vel at det er riktig (mulig jeg tar feil) Så her lever vi i håpet at går bra?

Skrevet
Akkurat nå, rexnala skrev:

Uffda det var jo ikke lenge. Veldig opptatt av at hun ikke skal lide, ukjent og nytt dette så derfor er det fint og høre om andre tilfeller?

For hennes del handlet det om at det sviktende synet gjorde henne veldig usikker, og frykten trigget anfall. Hun hadde ganske kraftige anfall hvor hun skummet rundt munnen og ristet og var helt borte. De varte sjelden veldig lenge, men hun tydde til slutt til biting, så da var det ingen vei utenom dessverre.

Skrevet

En av mine tidligere hunder hadde epilepsi.

Bare 1-2 anfall årlig, så det ble ikke behov for medisiner.

Rambo  levde godt til tross for sykdommen, det eneste vi måtte gjøre, var å tilrettelegge mosjonen.

Ikke de hardeste turene, for veldig hard aktivitet virket å trigge anfallene.

Ellers levde han som de andre hundene vi har hatt/har.

Rambo ble nesten 15 år, og fikk alderdomsplager som til slutt gjorde at vi måtte avlive han.

 

 

Skrevet
16 timer siden, Raksha skrev:

Jeg har ei voksen tispe med epilepsidiagnose - dvs vi finner ikke noen annen forklaring. Hun har hatt to ordentlige anfall med kramper, og noen mindre anfall i løpet av et drøyt år. Så vi har ikke trengt å medisinere. Vi merket atferdsendring som satt i ganske lenge etter de "store" anfallene (de var langt unna grand mal anfall altså - men hunden falt om på siden i tydelige kramper), hvor hun var spak og "rar" - dette gikk seg til etter en stund hver gang, heldigvis. 

Skjønner godt at du er litt hønemor og går på tå hev :hug: husker jeg var rimelig fra meg i starten og hadde ikke lyst til å gå fra henne et sekund, heldigvis så gikk det seg jo greit til hos oss, og jeg er ikke så veldig bekymra for å gå fra henne lenger. Nå er mine bortskjemte med å være lite hjemme alene da. Mi var 7 år da første anfall kom og er nå drøyt 8, så hun er jo en voksen dame.

 

Lykke til! Håper medisinene fungerer og dere får et langt og fint hundeliv sammen :)

 

Syntes det var tett på anfallene med bare 1 uke mellom. De var kraftige også syntes jeg. Etter det andre så reagerte hun ved å være forvirret og knurre. Det var vondt å se den siden, men har lest at noen kan reagere slik og. Skal på apoteket og hente medisiner nå og kjenner den ekle klumpen i magen, om at ikke har lyst til å forlate? Har en hund til men han er det ikke mye hjelp i, han reagerer negativt på henne da. Har lest at det er vanlig. Men sårt å se da hun søker til han? Takk og lykke til dere også?

Skrevet
2 minutter siden, Hampus skrev:

En av mine tidligere hunder hadde epilepsi.

Bare 1-2 anfall årlig, så det ble ikke behov for medisiner.

Rambo  levde godt til tross for sykdommen, det eneste vi måtte gjøre, var å tilrettelegge mosjonen.

Ikke de hardeste turene, for veldig hard aktivitet virket å trigge anfallene.

Ellers levde han som de andre hundene vi har hatt/har.

Rambo ble nesten 15 år, og fikk alderdomsplager som til slutt gjorde at vi måtte avlive han.

 

 

Så bra at dere ikke ble plaget mye? Såpass nytt så har ikke helt merket hva som kan trigge anfallene. Hun setter grenser selv når gjelder aktivitet, merket ganske stor forskjell der fra før og nå. Ikke den spretne lekne jenta lenger. Så blir spennende å se ang medisiner og om flere anfall. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...