Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har akkurat meldt meg inn. Grunnen er vel først og fremst at har verdens fineste tispe på snart to år? Torsdag for to uker siden, fikk hun et epileptisk lignende anfall?våknet av at trodde en av hundene kastet opp, der nede ved fotenden lå frøkna med kramper i hele kroppen, tisset på seg. Dyrlegen sa det kunne være et engangstilfelle og pga løpetid. Fikk et anfall nå på torsdag og. Så dette er ikke et engangstilfelle. Skal starte på medisiner. Så tilbake til hvorfor meldte meg inn, det var pga innlegg om hund og epilepsi som jeg leste her? Suger til meg mest mulig informasjon om dette problemet. Håper bare at hun vil kunne leve et GODT Liv og MANGE år til. Har forandret seg litt etter første anfallet. Blitt slappere og mye roligere. Håper ikke det er noe negativt. Jeg sitter på tå hev og følger hver bevegelse, nesten hønemor? ikke blitt helt sprø men.....?

 

Skrevet

Venninna mi sin har eplepsi. Går på medisiner og spesialfor, og så lenge hun ikke stjeler så mye mat utenom spesialforet sitt får hun ikke anfall. Denne er nå 8-9 år gammel og har levt et godt liv hele veien med eplepsien.

  • Like 1
Skrevet

Velkommen skal du være, selv om omstendighetene ikke er de beste :)

Jeg har hatt en hund med epilepsi. På henne fungerte ikke medisiner, og kombinert med at hun utviklet katarakt så kom anfallene hyppigere etterhvert som hun så dårligere. Det kan derfor være greit med en full sjekk for å se om det er andre ting som kan være med og påvirke. Om det er helt rett er jeg ikke sikker på, men mener å huske at stoffskifteproblematikk også kan gi epilepsilignende anfall. Epilepsi er jo gjerne en samlediagnose hvor de stapper alle uforklarlige anfall oppi.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Line skrev:

Velkommen skal du være, selv om omstendighetene ikke er de beste :)

Jeg har hatt en hund med epilepsi. På henne fungerte ikke medisiner, og kombinert med at hun utviklet katarakt så kom anfallene hyppigere etterhvert som hun så dårligere. Det kan derfor være greit med en full sjekk for å se om det er andre ting som kan være med og påvirke. Om det er helt rett er jeg ikke sikker på, men mener å huske at stoffskifteproblematikk også kan gi epilepsilignende anfall. Epilepsi er jo gjerne en samlediagnose hvor de stapper alle uforklarlige anfall oppi.

Takk?Ja er snakk om å utrede mer. Har tatt blodprøver som ikke ga noe svar på feil. Begynner nå med medisiner, så blir det utredning fra halen til øra?rettere sagt alt skal sjekkes. Det er fælt at sånne små uskyldige kropper skal gjennomgå slik. Ser så vondt ut, når det pågår? Satser på å få svar og at alt går bra i form at hun kan leve et godt liv...Er det lov og spørre hvor lenge din hund levde med epilepsi og om du merket om hun hadde smerter. Det syntes jeg er fælt om min har det, og klarer å skjule det. Lest at hunder ikke vil vise eier at den har det vondt.

 

 

Skrevet
2 timer siden, Mirapusen skrev:

Venninna mi sin har eplepsi. Går på medisiner og spesialfor, og så lenge hun ikke stjeler så mye mat utenom spesialforet sitt får hun ikke anfall. Denne er nå 8-9 år gammel og har levt et godt liv hele veien med eplepsien.

Godt å høre om historier som ender bra? at noen kan leve et fullverdig liv, til tross for sykdommen?

Skrevet
Akkurat nå, rexnala skrev:

Takk?Ja er snakk om å utrede mer. Har tatt blodprøver som ikke ga noe svar på feil. Begynner nå med medisiner, så blir det utredning fra halen til øra?rettere sagt alt skal sjekkes. Det er fælt at sånne små uskyldige kropper skal gjennomgå slik. Ser så vondt ut, når det pågår? Satser på å få svar og at alt går bra i form at hun kan leve et godt liv...Er det lov og spørre hvor lenge din hund levde med epilepsi og om du merket om hun hadde smerter. Det syntes jeg er fælt om min har det, og klarer å skjule det. Lest at hunder ikke vil vise eier at den har det vondt.

Hun levde med epilepsien 8-9 måneder, før jeg måtte avlive henne 3 1/2 år gammel. Smerter hadde hun ikke, for hennes del gikk det på det mentale.

Skrevet

Vi hadde en familiehund mdd epilepsi. Fikk ikke noe medisiner (litt usikker, men tror de prøvde medisiner, men at han ikke fungerte på de). Men han fikk somregel anfall i perioder. Kunne gå kjempelenge mellom hver gang, men så plutselig kunne han ha en periode med flere anfall over kort tid. Så generelt ikke noe trigger for anfallene, men om han ble stresset så kunne det føre til anfall.

Han levde et langt og godt liv. Ble vel 15år tror jeg, og da var det ryggproblemer som gjorde at han måtte avlives, ikke epilepsien. 

Så man kan være "heldig", og at de ikke blir spesielt plaget av det, også!

Skrevet

Jeg har ei voksen tispe med epilepsidiagnose - dvs vi finner ikke noen annen forklaring. Hun har hatt to ordentlige anfall med kramper, og noen mindre anfall i løpet av et drøyt år. Så vi har ikke trengt å medisinere. Vi merket atferdsendring som satt i ganske lenge etter de "store" anfallene (de var langt unna grand mal anfall altså - men hunden falt om på siden i tydelige kramper), hvor hun var spak og "rar" - dette gikk seg til etter en stund hver gang, heldigvis. 

Skjønner godt at du er litt hønemor og går på tå hev :hug: husker jeg var rimelig fra meg i starten og hadde ikke lyst til å gå fra henne et sekund, heldigvis så gikk det seg jo greit til hos oss, og jeg er ikke så veldig bekymra for å gå fra henne lenger. Nå er mine bortskjemte med å være lite hjemme alene da. Mi var 7 år da første anfall kom og er nå drøyt 8, så hun er jo en voksen dame.

 

Lykke til! Håper medisinene fungerer og dere får et langt og fint hundeliv sammen :)

 

Skrevet
16 timer siden, Line skrev:

Hun levde med epilepsien 8-9 måneder, før jeg måtte avlive henne 3 1/2 år gammel. Smerter hadde hun ikke, for hennes del gikk det på det mentale.

Uffda det var jo ikke lenge. Veldig opptatt av at hun ikke skal lide, ukjent og nytt dette så derfor er det fint og høre om andre tilfeller?

Skrevet
16 timer siden, laikamor skrev:

Vi hadde en familiehund mdd epilepsi. Fikk ikke noe medisiner (litt usikker, men tror de prøvde medisiner, men at han ikke fungerte på de). Men han fikk somregel anfall i perioder. Kunne gå kjempelenge mellom hver gang, men så plutselig kunne han ha en periode med flere anfall over kort tid. Så generelt ikke noe trigger for anfallene, men om han ble stresset så kunne det føre til anfall.

Han levde et langt og godt liv. Ble vel 15år tror jeg, og da var det ryggproblemer som gjorde at han måtte avlives, ikke epilepsien. 

Så man kan være "heldig", og at de ikke blir spesielt plaget av det, også!

Så flott at det gikk bra med dere?Har hørt at ikke alle har hjelp av medisiner. Nå starter jo vi medisinering før skikkelig utredning, men føler vel at det er riktig (mulig jeg tar feil) Så her lever vi i håpet at går bra?

Skrevet
Akkurat nå, rexnala skrev:

Uffda det var jo ikke lenge. Veldig opptatt av at hun ikke skal lide, ukjent og nytt dette så derfor er det fint og høre om andre tilfeller?

For hennes del handlet det om at det sviktende synet gjorde henne veldig usikker, og frykten trigget anfall. Hun hadde ganske kraftige anfall hvor hun skummet rundt munnen og ristet og var helt borte. De varte sjelden veldig lenge, men hun tydde til slutt til biting, så da var det ingen vei utenom dessverre.

Skrevet

En av mine tidligere hunder hadde epilepsi.

Bare 1-2 anfall årlig, så det ble ikke behov for medisiner.

Rambo  levde godt til tross for sykdommen, det eneste vi måtte gjøre, var å tilrettelegge mosjonen.

Ikke de hardeste turene, for veldig hard aktivitet virket å trigge anfallene.

Ellers levde han som de andre hundene vi har hatt/har.

Rambo ble nesten 15 år, og fikk alderdomsplager som til slutt gjorde at vi måtte avlive han.

 

 

Skrevet
16 timer siden, Raksha skrev:

Jeg har ei voksen tispe med epilepsidiagnose - dvs vi finner ikke noen annen forklaring. Hun har hatt to ordentlige anfall med kramper, og noen mindre anfall i løpet av et drøyt år. Så vi har ikke trengt å medisinere. Vi merket atferdsendring som satt i ganske lenge etter de "store" anfallene (de var langt unna grand mal anfall altså - men hunden falt om på siden i tydelige kramper), hvor hun var spak og "rar" - dette gikk seg til etter en stund hver gang, heldigvis. 

Skjønner godt at du er litt hønemor og går på tå hev :hug: husker jeg var rimelig fra meg i starten og hadde ikke lyst til å gå fra henne et sekund, heldigvis så gikk det seg jo greit til hos oss, og jeg er ikke så veldig bekymra for å gå fra henne lenger. Nå er mine bortskjemte med å være lite hjemme alene da. Mi var 7 år da første anfall kom og er nå drøyt 8, så hun er jo en voksen dame.

 

Lykke til! Håper medisinene fungerer og dere får et langt og fint hundeliv sammen :)

 

Syntes det var tett på anfallene med bare 1 uke mellom. De var kraftige også syntes jeg. Etter det andre så reagerte hun ved å være forvirret og knurre. Det var vondt å se den siden, men har lest at noen kan reagere slik og. Skal på apoteket og hente medisiner nå og kjenner den ekle klumpen i magen, om at ikke har lyst til å forlate? Har en hund til men han er det ikke mye hjelp i, han reagerer negativt på henne da. Har lest at det er vanlig. Men sårt å se da hun søker til han? Takk og lykke til dere også?

Skrevet
2 minutter siden, Hampus skrev:

En av mine tidligere hunder hadde epilepsi.

Bare 1-2 anfall årlig, så det ble ikke behov for medisiner.

Rambo  levde godt til tross for sykdommen, det eneste vi måtte gjøre, var å tilrettelegge mosjonen.

Ikke de hardeste turene, for veldig hard aktivitet virket å trigge anfallene.

Ellers levde han som de andre hundene vi har hatt/har.

Rambo ble nesten 15 år, og fikk alderdomsplager som til slutt gjorde at vi måtte avlive han.

 

 

Så bra at dere ikke ble plaget mye? Såpass nytt så har ikke helt merket hva som kan trigge anfallene. Hun setter grenser selv når gjelder aktivitet, merket ganske stor forskjell der fra før og nå. Ikke den spretne lekne jenta lenger. Så blir spennende å se ang medisiner og om flere anfall. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...