Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til rasevalg: Mellomstor, lite bjeffing og middels aktivitetsnivå


Tussne
 Share

Recommended Posts

Hei!

Trenger hjelp til rasevalg!

-Er snakk om en 60kvm leilighet i blokk, så hunden bør ikke bjeffe alt for mye.

- Jeg jobber ikke så langt fra leiligheten så håper å kunne gå innom den en gang i uken for å lufte den i lunsjen, men den bør kunne være hjemme en arbeidsdag.

- Helst ikke kreve så alt for mye pelsstell.

- Vi tenker gå tur 1-2t hver dag med lengre turer i helgene.

Jeg har kun hatt hund da jeg var liten (border collie, dachs og beagle), så kan ikke si jeg har så veldig mye erfaring. Samboer har ingen erfaring annet enn hundepass for venner innimellom.

Vi har ekskludert bulldog, boxer, jack russel og venner som har westie har frarådet oss dette mtp at de har allergiproblem.

Slik som det er nå vurderer vi dachs eller engelsk cocker spaniel, men hører gjerne på råd og tips fra dere som har mer erfaring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo 9 ulike dachshundraser. Regner med du tenker på en langhårs eller dverg/kanin variant, siden dere ikke ser ut til å skulle ha jakthund? En ting er i hvertfall sikkert: ingen av de selskapsavlede dachshundrasene er spesielt stille :P Vær også nøye med å sjekke mentalitet hos foreldredyr og helst linjer bakover, for der er det mye rart. Men det er det vel på cocker også, så det blir vel mye det samme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på border terrier, dverg-schnauzer eller cairn-terrier? Noe bjeffing vil du nok få på de fleste raser, mye har også med oppdragelse å gjøre. 
Jeg syns dverg-schnauzer høres ut som egnet hund for deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet! Forholdsvis stille hunder eller, de bjeffer hvert fall lite. Noen er mer pratsomme enn andre, men det er ikke snakk om bråkete hunder. Pelsstell er et ikke-tema, annet enn børsting i røyteperioden om du gidder(kommer litt an på pelstype hvor mye de røyter. Noen røyter en del, andre ingenting). Middels aktive hunder som er fornøyde så lenge de får løpt fra seg noen ganger i uka (men 1-2 timer tur om dagen er helt supert for en whippet). Stort sett veldig rolige og behagelige inne, mens de har mer fres ute. Veldig enkle og greie hunder synes jeg selv da. Mye futt og fart i de som valper og unghunder, men det roer seg betraktelig når de blir eldre. Som små kan de være rene terrorvalpene faktisk, men det er det ikke sikkert du kommer utenom med andre raser heller. Valp er valp liksom. De krever litt ekstra fokus på hverdagslydighet som innkalling som små. Det er ikke en rase som kommer ferdig dressert og som automatisk synes du er kulest i hele verden ute, det er noe man må jobbe litt for (men helt overkommelig). Man må også være obs på at det er en jakthund. Det varierer hvor sterkt jaktinstinkt de har. De fleste går imidlertid med whippetene sine løse. Så lenge de bare er en eller to, så holder de seg i nærheten. Men klart, løper det et rådyr foran de, så stikker de sannsynligvis etter. De trenger også klær når det er surt vær ute, kommer litt an på type. Noen tåler mer vær enn andre. Stort sett en frisk rase. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hva dere legger i ”for mye pelsstell”, men både cocker, schnauzer og strihårede terriere krever en del pelsstell.

Napping og klipping er to ganske forskjellige typer pelsstell. Napping kan være tungt for hendene og krever litt teknikk, mens en klipperase i verste fall kan skrelles med en barbermaskin. Klippepels krever også jevnlig vedlikehold med børsting om man velger å ha litt lengde, hvorav stri nappepels som regel krever minimalt i det daglige.

Kan anbefale cairn terrier og irish softcoated wheaten terrier om terriere er interessant. Cairn skal nappes, mens wheaten klippes. Begge regnes for å være rolige og omgjengelige, med jevnt over lite lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndene generelt lager lite lyd/bjeff og krever lite pelsstell, spørs om utseendet og at de "gjør lite ut av seg" tiltrekker dere, da (jeg syns jo min hund har masse herlig personlighet, men andre kan synes at hun er litt vanskelig å få kontakt med) . Samt vær obs på at de kan være noen frysepinner du sannsynligvis må kle på litt mer enn du trodde i starten. 

Jeg er ikke fan av å anbefale egen rase til alt og alle hvor den virker som den kan passe, men :p. Ut ifra lyd, pels og aktivitet du beskriver kan hvertfall en mynde kunne passe dere. De er nok en god del mindre førerorientert enn de rasene du skriver at dere har vurdert, da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mirai skrev:

Myndene generelt lager lite lyd/bjeff og krever lite pelsstell, spørs om utseendet og at de "gjør lite ut av seg" tiltrekker dere, da (jeg syns jo min hund har masse herlig personlighet, men andre kan synes at hun er litt vanskelig å få kontakt med) . Samt vær obs på at de kan være noen frysepinner du sannsynligvis må kle på litt mer enn du trodde i starten. 

Jeg er ikke fan av å anbefale egen rase til alt og alle hvor den virker som den kan passe, men :p. Ut ifra lyd, pels og aktivitet du beskriver kan hvertfall en mynde kunne passe dere. De er nok en god del mindre førerorientert enn de rasene du skriver at dere har vurdert, da. 

En liten mynde da , eller en voksen en. En ung stor mynde trenger plass for å få ut all spring i beina her dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, yurij skrev:

En liten mynde da , eller en voksen en. En ung stor mynde trenger plass for å få ut all spring i beina her dag. 

Ja, jeg tar hvertfall utgangspunkt i voksent individ når det er snakk om raser. Alle valper kan jo hende at er gærne eller trenger litt annerledes enn det voksne individet :). Og hun skriver jo mellomstor, så da tenker jeg automatisk at hennes egen grense utelukker de som blir for digre. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode svar alle sammen! Når det gjelder pelsstell tenker vi mest på raser som ikke må bli nappet da vi har lite kunnskap om dette og det nok blir dyrt om vi skal få det gjort profesjonelt.

Men sånn som det er nå virker whippet som et veldig godt alternativ for oss! Høres veldig fint ut det at den ofte både er aktiv og en sofapotet. Bør den greie seg fint alene en arbeidsdag så lenge den blir luftet godt på ettermiddagen? Vi har lyst til å gjøre en grundig jobb med valpen og bli flinke hundeførere, så kanskje dette er en passende utfordring for oss.

Drømmehunden hadde nok vært border collie, men vi vet at denne rasen ikke er den beste for oss på dette tidspunktet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.5.2017 at 0:27 PM, Tussne skrev:

Tusen takk for mange gode svar alle sammen! Når det gjelder pelsstell tenker vi mest på raser som ikke må bli nappet da vi har lite kunnskap om dette og det nok blir dyrt om vi skal få det gjort profesjonelt.

Men sånn som det er nå virker whippet som et veldig godt alternativ for oss! Høres veldig fint ut det at den ofte både er aktiv og en sofapotet. Bør den greie seg fint alene en arbeidsdag så lenge den blir luftet godt på ettermiddagen? Vi har lyst til å gjøre en grundig jobb med valpen og bli flinke hundeførere, så kanskje dette er en passende utfordring for oss.

Drømmehunden hadde nok vært border collie, men vi vet at denne rasen ikke er den beste for oss på dette tidspunktet :)

Det burde gå helt fint, så lenge dere tar treningen gradvis og på hundens premisser :)

Jeg trener selv konkurranselydighet med min voksne, og alt går om man bare finner de riktige knappene å trykke på. Noen border collie er det definitivt ikke, og de går ikke i døden for en ball, selv om de kan synes det er en kjekk belønning. Det ble en omveltning for meg hvert fall, å gå fra å trene bruksschäfer til å trene whippet. Måtte snu rundt tankegangen og ikke forvente for mye. Så lenge hunden synes det er gøy og du har noe som er verdt å jobbe for, det vil si at du ikke gjør ting for vanskelig for fort, så kan du få til mye med en whippet. Flere trener lydighet, rally-lydighet og agility på hobbynivå :) Noe landslaghund blir det ikke, men skal man bare trene for gøy, går det absolutt an å trene med en whippet. Ville i såfall begynt tidlig med treningen fra de er helt små og bygget opp forventninger på at dette er dritgøy og opprettholde leken slik at du kan dra dette inn i trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...