Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Hei! Jeg er ny her, håper å sanke gode innspill i valg av hund :)

 

Ønsker en hund som ikke er for stor, som er mentalt stødig og vennlig mot andre. Ønsker med tid å bruke den som besøkshund, kanskje også terapihund, men det er ikke et krav, dette vil jeg jo se etterhvert om er mulig.

 

Har hatt en hund før, en flatcoated retriever. For mye "armer og bein", trenger noe roligere, og mindre. Trenger egentlig ikke være renraset eller valp, gemyttet er viktigst. Og helsa. Må kunne være sammen med katter [emoji846]f9fb9f03e05bf644796a564554058fc8.jpg

 

DSG: kjenner fire slike, der en er suuuper og de andre skeptiske og noen ganger bitchy mot andre hunder (de tre er fra samme oppdretter). Slik atferd vil jeg ikke ha. Noen erfaringer?.

 

Lagotto: stort aktivitetsnivå, leser jeg. Vet noen hvordan akt.nivået er sammenlignet med en flat? Jeg digger ellers alt jeg leser om den, og vi har venner med allergi.

 

Puddel: tenker i så fall mellompuddel. Er det vanskelig å unngå at den blir en enmannshund? Vil ikke den skal være det.


EDIT: jeg trenger ikke flere innspill om DSG, har avskrevet den.

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk

Skrevet

Min svært lille erfaring med mellompuddelen er ikke at den er spesielt enmannshund. Men det er vel minst en oppdretter på forumet her som kan svare litt på det.

Jeg synes det er synd at det ser ut til å bli flere usikre dsg igjen. Det var en del dårlig mentalitet på den tiden jeg fikk min. Raseklubben tok tak i det og jeg syntes det ble bedre en stund, men nå har jeg møtt et par som har dårlige erfaringer, blant annet en i rasemiljøet som ikke lengre kjøper fra norske linjer. Nå tror jeg ikke alle norske oppdrett er dårligere, og heller ikke at man må bruke årevis med research for å finne en dsg med bra mentalitet, så det er en mulighet. Dessverre antageligvis en konsekvens av popularitet, Hundesport hadde en "fin" artikkel om at DSG var mestregistrert hund i grippen sin i fjor. Ikke utelukkende en bra ting.

En bra dsg (gjelder såklart for de fleste raser) slik den SKAL være er sosial og trygg og fin til evt besøkshund.

Jeg trener/har trent med en håndfull lagottoer, og de er ikke like aktivitetskrevende som flaten, men er kanskje mer krevende mentalt, på sett og vis. Om du er skeptisk til dsg pga mentalitet så ville jeg bare droppet lagottoen dog. Mye rusk og usikkerhet der.

 

Skrevet

Jeg har dessverre på kort tid fått et veldig dprlig inntrykk av GSG. Nå skal man såklart ikke basere noe på møte med kun to eksemplarer av rasen. Men det er to DSG-valper i nabolaget mitt. Jeg trodde først det var samme, men det var det ikke. Begge er valper på ca 3 mnd og har virker som skikkelige dritthunder mot andre hunder allerede fra så ung alder, sjokkerte meg litt. Nå virket det som begge ble behandlet veldig feil av eieren men likevel. Skikkelig ufin mot min og andre hunder. Er ikke mange hunder Lotta har følt hun har måttet svare til, men begge disse to har vært så ekle med henne at Lotta har reist full bust og snudd seg imot og gleftet. Enda Lotta er dobbelt så stor og 7 mnd gammel! 

Som sagt bare to individer, men det var nok til at jeg fikk helt avsmak hvertfall. Sånn drittoppførsel fra så små valper. Det var ikke uskyldig lek, det var direkte ufinhet og hissighet. Ikke noe jeg hadde orket hvertfall. Jeg liker milde hunder som ikke ypper til bråk. Heller litt for ydmyk enn litt for frampå. Simira kan kanskje svare på om dette er normalt for rasen.

Lagottoer kjenner jeg ikke til men da de er i gruppe 8 føler jeg det er større sjanse for at de er mer omgjenglig med andre hunder hvertfall. Mange gr.8 hunder er ganske milde av seg i gemyttet er mitt inntrykk, men jeg kan godt ta feil!

Skrevet
(...).
En bra dsg (gjelder såklart for de fleste raser) slik den SKAL være er sosial og trygg og fin til evt besøkshund.
Jeg trener/har trent med en håndfull lagottoer, og de er ikke like aktivitetskrevende som flaten, men er kanskje mer krevende mentalt, på sett og vis. Om du er skeptisk til dsg pga mentalitet så ville jeg bare droppet lagottoen dog. Mye rusk og usikkerhet der.
 
Takk, jeg visste ikke at det var rusk hos lagottoene. Søren. Men takk!



Sent from my iPad using Tapatalk
Skrevet
(...)

Som sagt bare to individer, men det var nok til at jeg fikk helt avsmak hvertfall. Sånn drittoppførsel fra så små valper. Det var ikke uskyldig lek, det var direkte ufinhet og hissighet. Ikke noe jeg hadde orket hvertfall. Jeg liker milde hunder som ikke ypper til bråk. Heller litt for ydmyk enn litt for frampå. Simira kan kanskje svare på om dette er normalt for rasen.

Lagottoer kjenner jeg ikke til men da de er i gruppe 8 føler jeg det er større sjanse for at de er mer omgjenglig med andre hunder hvertfall. Mange gr.8 hunder er ganske milde av seg i gemyttet er mitt inntrykk, men jeg kan godt ta feil!


DSG er helt på vei ut hos meg kjenner jeg, risikoen for å få en hund med dårlig gemytt er tydeligvis stor.
Skulle ønske labradorene kom i små utgaver med samme gemytt som de store [emoji23]



Sent from my iPad using Tapatalk
Skrevet

Selvfølgelig skal ikke dsg være dritthunder. Ingen hunder skal det, selv om noen raser kan oppleves som røffere enn andre i adferden. Og jeg er helt sikker på at om man smo sagt går litt inn i rasemiljøet og blir kjent med oppdretterene og linjene så er det ikke veldig vanskelig å finne omgjengelige dsg, foreløpig ihvertfall.

De er søte og herlige hunder, og jeg skjønner godt at folk går på smellen med at de vil ha en slik, og så ender med å kjøpe en på finn, uten å sjekke så mye mer. For når de er som de SKAL være, så er de fine og omgjengelige familiehunder.

Med to godt voksne hunder er jeg selv i tenkeboksen på neste rase, og det eneste som hindrer meg i å gå for dsg uten videre er at jeg ønsker meg en litt større hund. Jeg er ikke redd for å få en dårlig hund (igjen, kan man kanskje si) om jeg hadde gått for dsg.

Men om du også vurderer mellompuddel så synes jeg det er et godt alternativ.

Skrevet

Jeg kjenner dessverre en del DSG som ikke er hunder jeg vil anbefale. Laghottoer likedan. der finnes noen få unntak, avhengig av oppdretter og linjer, så du må vite hvem du skal kjøpe hos for å få en stødig hund.
Ift mellompuddel så er jeg litt biased for tiden siden jeg har kjøpt en nylig og opplever denne som en utrolig stødig valp, sosial, lykkelig og glad,smart i hodet og samtidig med velsignet av-knapp. Som alle andre raser er valg av oppdretter nøkkelen til en god hund.
@2ne kan nok gi utfyllende info om mellompuddel. Jeg er som sagt forelsket i valpen vi har i huset. ikke første hund og vi har to andre raser i huset for tiden. Frk mellompuddel overgår de fleste jeg har hatt (ca 20 hunder gjennom livet)  mtp hvor smart hun virker allerede som valp, og den stødigheten hun viser.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle ønsker seg mellompuddel, for å være helt ærlig, det er jo fantastiske hunder ;) 

Jeg tror det er langt mellom pudlene som blir enmannshunder, de skal jo være sosiale og "familieorienterte", og de er som regel det, syns jeg. De finner nok sine yndlingspersoner de også, men de er glade i hele familien sin, ikke bare den som gir de mest oppmerksomhet, aktivitet og mat. Våre pudler er fortsatt hysteriske av glede når guttebarnet kommer på besøk, og han har ikke bodd hjemme på 2 år. @Belgerpia, som vi ser med jevne mellomrom, er også en del av flokken vår, og vi er en del av flokken til hennes hunder, både mellompuddelen og frallen ;) Foreldrene mine, som vi deler gårdsplass med, er selvsagte medlemmer av flokken de og, og de er nesten like glade i oss alle sammen. Vi passer ei frøken nå, hun har vært her en uke, og vi er en del av flokken hennes nå. Jeg syns de inkluderer nye i flokken ganske kjapt :ahappy: 

Det er flere mellompuddel-oppdrettere i Norge og Sverige som fokuserer på mentalitet, som enten mentalbeskriver/tester eller selger til aktive valpekjøpere, eller begge deler, så det bør ikke være noe stort problem å finne oppdrettere som har dokumentert mentalitet på sine linjer. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...