Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, jeg ville overhodet ikke likt det om en dommer foretok (eller prøvde seg på) en sånn tannsjekk på verken hun en kan gjøre hva som helst med, eller hun som synes håndtering av veterinær er noe en bare må finner seg i. Jeg ville følt at det å brekke opp kjeven på den måten potensielt kunne ødelagt den formidable innsatsen jeg har gjort for å få håndterbare og tillitsfulle hunder, i en rase hvor håndteringsproblematikk er et stort tema, og at det går på integriteten til hunden løs (men her har jeg vesentlig dårligere avreagering enn bikkjene mine). Jeg synes ikke at hunder skal finne seg i alt mulig, jeg, eller "tåle" alle påfunn, med unntak av når den må hos veterinær, eller når jeg som eier sjekker og håndterer. Utstilling er allerede en så unaturlig og potensielt belastende setting jeg utsetter hundene mine for, at jeg vil forsøke å begrense de negative interaksjonene til et minimum. Det går fint an å sjekke tenner uten å brekke dem opp sånn som det her.  

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå kan jeg bare snakke for min egen del selvsagt, men ja, jeg tenker at ungen min må tåle at folk brøyter opp kjeften hans og egentlig gjør hva de vil med ham. Jeg ber gjerne tannlegen ta litt ekstra

Hvordan ser dere at dommeren bruker makt på det bildet? Jeg greier ikke å se det jeg. Jeg ser at det KAN være en ubehagelig måte for noen hunder å få åpnet munnen på, men ikke gitt at dommeren bruker

Av ren nysgjerrighet: Jeg har klart å avle fram en hund som mangler tenner. Jupp, i flertall. Foreldre og besteforeldre har komplett saksebitt, jeg vet ikke om tannmangel langt bakover på tispelinjen,

Posted Images

Skrevet
6 minutter siden, Siri skrev:

Jeg går ut fra at det er et fett hvordan en dommer foretar tannvisning på en hund som liker å klippe fingre :P 

Tja. Det er lettere å unngå å bli bitt om du holder over- og underkjeven på en hund, enn når du bare putter en finger i munn på den :) Da kan du f.eks bare dytte den unna deg, men har du putta fingra i munn på den, så må du nappe til deg pølsene rimelig fort :P 

Skrevet

 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Tja. Det er lettere å unngå å bli bitt om du holder over- og underkjeven på en hund, enn når du bare putter en finger i munn på den :) Da kan du f.eks bare dytte den unna deg, men har du putta fingra i munn på den, så må du nappe til deg pølsene rimelig fort :P 

Jeg tenker at en hund som vil bite, biter før du rekker å brekke opp kjevene på den. Åkke som er det totalt unødvendig håndtering av hund etter min mening. 

Jeg så forresten bilder fra en utstilling med rasespesialist for min rase. De har jo doble sporer som skal sjekkes. De aller fleste dommere setter seg da ned bak hunden og kjenner på sporene. Noen av dem løfter ett og ett bein og kjenner på dem. Begge deler helt greit og gjør at dommeren får sjekket disse sporene. Men denne dommeren - han løfta opp hele bakpartiet på hundene, sånn at de ble stående på frambeina med bakbeina i været. Dommeren fikk jo kjent på sporene, men jeg synes jo det var helt unødvendig håndtering av hund. De tok sikkert ikke skade av det - men hvorfor i all verden skal man gjøre det liksom? Det blir  litt det samme som jeg tenker om å brekke opp kjevene på en hund. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg tenker at en hund som vil bite, biter før du rekker å brekke opp kjevene på den. Åkke som er det totalt unødvendig håndtering av hund etter min mening. 

Noen ganger er det noe de bestemmer seg for mens du sjekker tenna dems, Siri - og jeg har heldigvis ikke sagt noe om "å brekke opp kjever", jeg poengterer bare at det virker som en unødvendig stor risikosport å putte 1 finger i kjeften på hunder for å sjekke molarene. 

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg så forresten bilder fra en utstilling med rasespesialist for min rase. De har jo doble sporer som skal sjekkes. De aller fleste dommere setter seg da ned bak hunden og kjenner på sporene. Noen av dem løfter ett og ett bein og kjenner på dem. Begge deler helt greit og gjør at dommeren får sjekket disse sporene. Men denne dommeren - han løfta opp hele bakpartiet på hundene, sånn at de ble stående på frambeina med bakbeina i været. Dommeren fikk jo kjent på sporene, men jeg synes jo det var helt unødvendig håndtering av hund. De tok sikkert ikke skade av det - men hvorfor i all verden skal man gjøre det liksom? Det blir  litt det samme som jeg tenker om å brekke opp kjevene på en hund. 

Hvor mange av utstillerne protesterte på det? 

Skrevet

Jeg stilte Imouto som junior i Paris 2011. Før verdensutstillinga var det Fransk vinner, og den dommeren ville at vi alle skulle ha hunden hengende på armen med magen ut så han kunne sjekke ballene på gutta på den måten, mens vi eierne klønete skulle vise tenner med en hånd mens vi bukserte 10 kg +- på andre armen. Trudde aldri jeg skulle si det, men da foretrekker jeg å ha hund på bord med nitidig telling av tenner, for det der blei bare rot. :lol: 

Skrevet
16 minutter siden, 2ne skrev:

Noen ganger er det noe de bestemmer seg for mens du sjekker tenna dems, Siri - og jeg har heldigvis ikke sagt noe om "å brekke opp kjever", jeg poengterer bare at det virker som en unødvendig stor risikosport å putte 1 finger i kjeften på hunder for å sjekke molarene. 

Men da biter de enten man gjør det ene eller andre. 

16 minutter siden, 2ne skrev:

Hvor mange av utstillerne protesterte på det? 

Det aner jeg ikke, men det ble voldsomt oppstyr ETTER utstillingen der mange ville ha fyren utestengt som dommer. 

Skrevet
1 minutt siden, Siri skrev:

Men da biter de enten man gjør det ene eller andre. 

Nei :)  

1 minutt siden, Siri skrev:

Det aner jeg ikke, men det ble voldsomt oppstyr ETTER utstillingen der mange ville ha fyren utestengt som dommer. 

Så, omtrent som i denne tråden, med andre ord ;) 

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvor dette med "brekking og bending" kommer inn i bildet heller, jeg da. Om bikkja kniper igjen gapet, vil en oppegående dommer gi seg der. De har stort sett ikke lyst til å bli bitt heller. I motsatt fall, så åpner bikkja kjeften greit, og da er det vel ikke et problem??

  • Like 4
  • Gjest locked this emne
Skrevet

Tråden er midlertidig stengt til moderatorer har tid til å se på den. Moderator Marie 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...