Hvordan takle nederlag?

[Debbie]

Jeg lurer på om dere har tips til bøker, filmer, seminarer osv om hvordan takle nederlag?

Jeg har lest flere mental treningsbøker, og de er veldig gode på hvordan man skal takle en konkurranse situasjon, og takle et stevne. Men de har ikke så mye om hvordan man takler nederlag, og hvordan man kommer seg ovenpå igjen.

Så blir glad for alle tips, også egne erfaringer.

[yurij]

1 time siden, Debbie skrev:

Jeg lurer på om dere har tips til bøker, filmer, seminarer osv om hvordan takle nederlag?

Jeg har lest flere mental treningsbøker, og de er veldig gode på hvordan man skal takle en konkurranse situasjon, og takle et stevne. Men de har ikke så mye om hvordan man takler nederlag, og hvordan man kommer seg ovenpå igjen.

Så blir glad for alle tips, også egne erfaringer.

Nederlag er en del av det som må til for å bli bedre "dessverre" . Om man klarer å se på det sånn 

[Gjest]

22 minutter siden, yurij skrev:

Nederlag er en del av det som må til for å bli bedre "dessverre" . Om man klarer å se på det sånn 

 

Hehe, artig at du antakeligvis skriver alt som står i flere selvhjelpsbøker kort, konsist og i én setning. Sånn egentlig  

[Zitka]

Et tips jeg fikk er at man bør den dagen fokusere på hva som gikk bra, og så venter du til minst en dag eller mer for å tenke over hva du kunne ha jobbet bedre med.. 

[Teserere]

En ting som har hjulpet meg er å sette noen mål som er realistiske og du kan styre litt. Eks: mål om førstepremie eller ingen nuller kan du ikke styre. Men mål om å jobbe entusiastisk, ha det gøy i ringen, kan du til en viss grad styre litt mer selv. 

Og som @krutsi sier, plukk ut hva som var bra! Det er alltid noe bra å ta med videre  

[Tyttebæra]

Slutt å se på situasjonen som et nederlag og ufarliggjør det du er redd for? Har hjulpet meg mye.

Med konkurranser eller stevner, så gjelder det å ikke se så høytidelig på det. Om du går inn i ringen med den holdningen om at det er alt eller ingenting, så blir det automatisk et nederlag om man ikke går seirende ut. Uansett hvor forberedt man er, så hender en null de aller fleste nå og da. Hvorfor la det ha så mye makt over deg? Selv ”de beste av de beste”, om du sjekker hundene deres på dogweb, har lave poengsummer på CVen.

Tenk heller på at uansett hva som skjer i ringen, er det en nyttig erfaring for både deg og hunden. Du får testet ut hva som fungerer bra i praksis, og hva som ikke fungerer så bra. Hva må øves på? Hva skal vi gjøre annerledes? Tenk forbedring, - ikke perfeksjonisme.
Se på hver konkurranse som et skritt på veien; du får erfaring, du får testet ut hva som er bra, og du får ha det gøy sammen med hunden din. Poengsummen er egentlig mindre viktig i det store bildet.

Å gå noen konkurranser med dårlige poengsummer er en del av gamet. Noen ganger går man konkurranser for å teste ut hvor landet ligger, eller opparbeide erfaring, uten at man har noen mål om opprykk. Noen ganger gikk det bare rett i dass, selv om alt burde klaffet.
Ta med deg det positive, og jobb beinhardt videre med det negative. Ha selvtillit og troa på at det dårlige kan fikses. Det sies jo at alle må igjennom de samme nederlagene, de beste er bare de som ikke ga opp.

Ellers har vi typiske, inspirerende klassikere som Pursuit of Happyness, Seabiscuit og Rocky til dårlige dager. Likte også The Blind Side.

[simira]

Hva er det du legger i nederlag? Å gjøre feil? Jeg tror ikke jeg følger jeg har hatt et eneste nederlag i rallyringen. Og det er ikke mange førsteplassene på den lista... Det handler nok litt om fokus, tenker jeg. Om det viktigste er å få førstepremien (eller et visst antall poeng osv) så er det lettere å feile.

Realistiske mål, og ta lærdom av det som ikke går som forventet/håpet og sørg for å nyte både dagen og deltagelsen, gjør mye for opplevelsen min ihvertfall.

[Guest 2ne]

Hva slags nederlag er det snakk om? Er det "bare" det at hunden og du ikke har utført et stevne så bra som du mener dere burde, eller er det "denne hunden er såpass miljøberørt at den ikke fungerer i konkurranse"-"nederlag" (egen erfaring og bare et eksempel). 

[Debbie]

Har ingenting med hunden sånn sett nei. Det er at det ikke fungerer på stevne.

[Teserere]

Hva er det som ikke fungerer? Hva er det som skjer?

[Debbie]

Jeg vil gjerne ha tips til hva jeg kan gjøre både når det skjer. Jeg går i sort, rett og slett.  Og hvordan jeg kan takle det bedre etter det har skjedd.

 

[Teserere]

Det blir litt lettere å gi tips hvis du kan si noe mer om foranledningen til at det går i svart for deg  

hva er forventningene dine, hva er det som ikke funker, er det forskjell fra trening kontra stevne etc.

[yurij]

2 timer siden, Debbie skrev:

Jeg vil gjerne ha tips til hva jeg kan gjøre både når det skjer. Jeg går i sort, rett og slett.  Og hvordan jeg kan takle det bedre etter det har skjedd.

 

På stevner?  Da får du jo ikke gjort så mye med ting som ikke er på plass men fokuser på det du er ordentlig god på. Og gjør det bra!  Så får resten bli som det blir der og da. Jeg hadde også prøvd å få startet så mye som overhodet mulig for å få mest mulig rutine i konkurranse situasjonen. Rutine gjør mye . En må nesten bare tenke på det som en del av læringen , det er en puslespillbit det også ( nedturene) Så får man bare la det synke og analysere hva man kan øve på mellom stevnene. Men fokusere på det du er god på når du skal inn , ikke på alt som ikke sitter 

[Debbie]

Takk for svar. 

Er rett og slett øvelse som gjelder skjønner jeg..

[tonjek]

Første halvåret jeg konkurrerte, gikk det ganske bra. Vi gjorde mye bra, noe ikke fullt så bra, men hadde generelt en god følelse både før og etter løp. Men så ble det litt tull i høst, og da fikk selvtilliten min seg en skikkelig knekk. Jeg har slitt med det i hele vinter, og de få løpene jeg har gått denne våren. Lave tanker om meg selv, masse nerver, slutter å tenke ute på banen, og har gått av et par ganger med dårlig følelse. Jeg ser alt vi gjør bra, men jeg fokuserer mye mer enn før på det som ikke fungerte.

Jeg har ikke kommet meg ut av dette enda, men jeg er ganske sikker på at jeg vet løsningen: konkurrere mer! Rett og slett bli mer vant til å konkurrere igjen, gå flere løp per dag (nå kan jeg bare gå ett, men når vi får på plass feltene våre igjen kan vi komme oss opp i tre + løp per stevnedag), få mer rutine. Så jeg melder meg på konkurransene selv om en del av meg absolutt ikke har lyst. For jeg tror det å utsette seg for det er det som skal til. Så tenker jeg at det kommer til å løsne etterhvert.

[Gjest]

Treningskonkurranser og det å bli kommandert masse kan hjelpe, også å filme seg selv og dele med andre. I tillegg til at man får tilbakemeldinger fra de som ser, gjør det at man blir litt nervøs bare av det. Og jo mer man blir vant til slike situasjoner jo bedre for det. 

Ellers kan det være tungt noen ganger, men man må bare huske at man har en fin hund og kommer til å få det til tilslutt om man ikke gir seg. At alle vinnere er tapere som ikke gav seg! 

(Vet det kan være lett å tenke på andre man kjenner som bare rykker oppover hver gang de konkurrerer, men det kan hende de jobber mye mer mellom konkurransene enn det du kanskje har kapasitet til. Eller at de har en ekstremt lett hund. Følger du dem over mange nok år ser du at de også møter på problemer innimellom. )

Jeg har to venner som er veldig flinke trenere og har hunder som er knallflinke, men sliter med ting som ødelegger på konkurranser. Det er utrolig motiverende å følge dem og de imponerer meg ekstremt, selv om de ikke har mest av resultater å vise til. For jeg vet hvor hardt de jobber! 

[Absolute Entertainer]

Nå holder jeg ikke på med konkurranse, men jeg har 2 kjipe år bak meg med utelukkende nederlag på nederlag ifm et barneønske og IVF. Måten jeg har kommet meg på beina igjen og sett fremover er å tenke på hvorfor jeg gjør dette (antar du får en glede av å konkurrere og se hunden gjøre hva du har lært) og finne hva som har vært positivt (at jeg har hatt eggløsning og at hunden din har gjort x antall øvelser riktig)  Finne balanse i det å være skuffet og det å ta med seg det videre, rett og slett bli bedre.