Gå til innhold
Hundesonen.no

skulle på svipptur over svenskegrensa – måtte avlive hunden


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Ja så det at han valgte å avlive. For mange så blir det den eneste valget. Det skulle jo koste 36000 + vetrinær regning for karantene og den måtte forskuddsbetale. Så viktig at alle papirer er i orden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja. Jeg var i østfold i forrige uke og tenkte litt på impuls at jeg skulle stikke over grensa og handle litt, jeg var ikke så langt unna. Så kom jeg på at hundene var baki. Riktignok med alt av papirer siden det ligger i bilen til vanlig, men ingen ormekur, så da ble det ikke noe smågodt den dagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nesten vedde på at det er noe de ikke har forklart i denne saken, og det er at hunden neppe var ID-merket så "eier" kunne ikke dokumentere at den var norsk. For hvis den var norsk opprinnelig ville den vært ID-merket, et pass skulle man kunne fått utstedt hos nærmeste veterinær og ormekur kunne blitt gitt (og så måtte hund vente i 24 timer før den kunne reise inn i Norge lovlig). Hvis den var renraset og registrert kunne man dokumentert ID-merkingen via NKK eller Dyreidentitet sammen med eierforhold.

Jeg er sikker på at dersom "vi" skulle kommet med hundene våre på grensen og et pass manglet - så vil det ikke være 1. forslag å sette den i karantene eller avlive. Man ville fått sjangsen til å fremskaffe den riktige dokumentasjon. Men dersom man vet at man ikke kan det - javel, da er jo avliving det enkleste og billigste.

Tollere er mennesker de også og neppe gleder seg over å få avlive familiehunder og den dårlige pressen slikt gir. Hundeeiere er også bare mennesker, og vi alle kan feile, miste bort ting, glemme, etc - men såfremt man kan rekonstruere og fremskaffe dokumentasjonen som trengs, så tviler jeg på at tollerne har det minste ønske om å avlive en uskyldig hund hvis de ikke må.

Susanne

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes absolutt det er noe som skurrer her, den grensa der er ikke et sted man drar "en svipptur" eller på impuls, sammenlignet med en del av overgangene til Finland her i nord der man "plutselig" er i Finland uten at man nødvendigvis tenker så mye over det. Kjører du over til Sverige ved den overgangen der vet du utmerket godt hva du gjør.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med dem som sier at det er noe som skurrer her og at vi nok neppe har hørt hele historien.

Samtidig gjør det meg trist å tenke på at vi ikke er kommet lengre når det gjelder dyrs rettigheter at det i det hele tatt er lov å avlive en formodentlig frisk, problemfri hund pga eiers feil. Muligens urealistisk å løse det på noen annen måte, men det gjør meg i alle fall trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

120 dager er det man bruker når man har Rabies i tankene. Som oftest når man leser om slike saker så er det jo ofte "bare" retur til Sverige til man får tatt ormetabletten som gjelder. Så her virker det jo som om de ikke har hatt papirer eller bevis på noe i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av oss er jo ganske opptatt av å ivareta våre hunders helse og dette sees tydelig på diskusjoner som omhandler import av gatehunder fra sydligere land. Hvis "eier" av denne hunden ikke har/kan fremvise noen som helst papirer på hundens opprinnelse, helsestatus eller identifikasjon, så blir det jo akkurat det samme som med disse sammentapede valpene som smugles inn fra div. østblokkland. Her får også bilføreren sjangs til å ta de med tilbake, karantene eller avliving. Trist - men hva skal man gjøre?

Det er egentlig veldig enkle regler - i alle fall om man snakker mellom Norge og Sverige. Ja, det koster noen kroner, men likefullt ikke noen enorm sum i forhold til alle de tusenlappene man bruker på hunden gjennom dens liv. Passet, id-merkingen er en èngangsutgift når valpen er ung, og så er det bare ormekur(er) til noen få hundrelapper nå og da - vips kan hunden være med på hvor mange Harry-handlinger man gidder.

:-)
Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...