Gå til innhold
Hundesonen.no

skulle på svipptur over svenskegrensa – måtte avlive hunden


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Ja så det at han valgte å avlive. For mange så blir det den eneste valget. Det skulle jo koste 36000 + vetrinær regning for karantene og den måtte forskuddsbetale. Så viktig at alle papirer er i orden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja. Jeg var i østfold i forrige uke og tenkte litt på impuls at jeg skulle stikke over grensa og handle litt, jeg var ikke så langt unna. Så kom jeg på at hundene var baki. Riktignok med alt av papirer siden det ligger i bilen til vanlig, men ingen ormekur, så da ble det ikke noe smågodt den dagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nesten vedde på at det er noe de ikke har forklart i denne saken, og det er at hunden neppe var ID-merket så "eier" kunne ikke dokumentere at den var norsk. For hvis den var norsk opprinnelig ville den vært ID-merket, et pass skulle man kunne fått utstedt hos nærmeste veterinær og ormekur kunne blitt gitt (og så måtte hund vente i 24 timer før den kunne reise inn i Norge lovlig). Hvis den var renraset og registrert kunne man dokumentert ID-merkingen via NKK eller Dyreidentitet sammen med eierforhold.

Jeg er sikker på at dersom "vi" skulle kommet med hundene våre på grensen og et pass manglet - så vil det ikke være 1. forslag å sette den i karantene eller avlive. Man ville fått sjangsen til å fremskaffe den riktige dokumentasjon. Men dersom man vet at man ikke kan det - javel, da er jo avliving det enkleste og billigste.

Tollere er mennesker de også og neppe gleder seg over å få avlive familiehunder og den dårlige pressen slikt gir. Hundeeiere er også bare mennesker, og vi alle kan feile, miste bort ting, glemme, etc - men såfremt man kan rekonstruere og fremskaffe dokumentasjonen som trengs, så tviler jeg på at tollerne har det minste ønske om å avlive en uskyldig hund hvis de ikke må.

Susanne

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes absolutt det er noe som skurrer her, den grensa der er ikke et sted man drar "en svipptur" eller på impuls, sammenlignet med en del av overgangene til Finland her i nord der man "plutselig" er i Finland uten at man nødvendigvis tenker så mye over det. Kjører du over til Sverige ved den overgangen der vet du utmerket godt hva du gjør.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med dem som sier at det er noe som skurrer her og at vi nok neppe har hørt hele historien.

Samtidig gjør det meg trist å tenke på at vi ikke er kommet lengre når det gjelder dyrs rettigheter at det i det hele tatt er lov å avlive en formodentlig frisk, problemfri hund pga eiers feil. Muligens urealistisk å løse det på noen annen måte, men det gjør meg i alle fall trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

120 dager er det man bruker når man har Rabies i tankene. Som oftest når man leser om slike saker så er det jo ofte "bare" retur til Sverige til man får tatt ormetabletten som gjelder. Så her virker det jo som om de ikke har hatt papirer eller bevis på noe i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av oss er jo ganske opptatt av å ivareta våre hunders helse og dette sees tydelig på diskusjoner som omhandler import av gatehunder fra sydligere land. Hvis "eier" av denne hunden ikke har/kan fremvise noen som helst papirer på hundens opprinnelse, helsestatus eller identifikasjon, så blir det jo akkurat det samme som med disse sammentapede valpene som smugles inn fra div. østblokkland. Her får også bilføreren sjangs til å ta de med tilbake, karantene eller avliving. Trist - men hva skal man gjøre?

Det er egentlig veldig enkle regler - i alle fall om man snakker mellom Norge og Sverige. Ja, det koster noen kroner, men likefullt ikke noen enorm sum i forhold til alle de tusenlappene man bruker på hunden gjennom dens liv. Passet, id-merkingen er en èngangsutgift når valpen er ung, og så er det bare ormekur(er) til noen få hundrelapper nå og da - vips kan hunden være med på hvor mange Harry-handlinger man gidder.

:-)
Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...