Gå til innhold
Hundesonen.no

Katta angrep hunden


Catgirl
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfart at katt angriper hund tilsynelatende uprovosert? Kan det være fordi katten ventet på mat og ble territorial?

Vi har hatt valp en uke og tilvenningen mellom hund og katt har gått ganske greit. Selv om det blir både bjeffing og fresing, har katten mer og mer akseptert hundens nærgåelse og snusing. Så skjedde det plutselig noe. Mens jeg var på tur å gi den kastrerte hannkatten mat ute ved kattehuset, så fløy plutselig katten i hunden og angrep. Det var så rart, for hunden stod flere meter unna. Situasjonen var slik at samboer drev å kledde band på hunden. Hunden var "bjofsete" og ivrig og ville mot kattehuset. Jeg drev å fylte mat i ei skål. Plutselig hoppet katten ut av huset, så raskt at man ikke fikk tid å tenke! Hunden peip mye og lenge, stakkar lille. :( Katten gav seg ikke etter første angrep. Han angrep flere ganger, og når samboer løftet opp hunden hoppet katten etter dem og han sprang etter dem inn til inngangen til huset. De måtte rett og slett springe fra katten. Aldri sett maken. Jeg sprang etter katten og holdte ham helt til de kom seg inn. Hunden er redd og vil ikke ut. Men heldigvis ingen skrammer på hunden! Fryktet en stund han var skadet på øyet. - Så fremst ikke katten har fått seg et eller annet galskaps-klikk i hodet, kunne dette være pga hunden var ivrig og ville inn i kattehuset under mating? Jeg har matet katten før mens hunden har vært enda nærmere, men da har ikke hunden vært så vill... Merkelig.. Noen som har erfart det samme? Spent på hva som skjer når vi går ut igjen... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd noe av det samme. Dette var riktignok en fremmed katt, som vi pleier å passere på tur. Stort sett går det bra, men en dag kom den løpende etter oss fra lang avstand og fløy rett i bikkja. Det nytta ikke å prøve å dytte den vekk, så det endte med at jeg måtte ta bikkja under armen og gå. Da jeg satte henne ned kom katta etter oss igjen for å angripe på nytt! Jeg vet ikke hva som var problemet den dagen, vi har passert pusen utallige ganger både før og etter denne hendelsen uten problem

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dette høres ut som alle katter jeg møter...De klikker jo helt i vinkel og går gjerne løs på både barn, voksne mennesker og hunder... :cry: Ikke godt å si hvorfor det er sånn, jeg tipper det må være noe med territoriums fordi vi har en ekstremt høy tetthet av katter her i nabolaget som alle ræker ute alene. De sloss så pelsklumpene ligger på gatehjørnene, og de hyler og skriker natta lang som sånne demoner :P Hele tiden i kampberedskap?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også opplevd det en gang. Men den katten hadde noen kattunger som var noen uker gamle. Katten oppførte seg som en levende motorsag på hunden. Katten hang seg fast rundt nakken på hunden og spant i ansiktet på den med bak-kløra. 

Hunden fikk oppskapt tunge som blødde. Men ellers gikk det fint.  Hvorfor sier seg selv her. Men ellers aner jeg ikke hvorfor katter angriper. De er fra naturens side svakere hvis hunden bestemmer seg for å angripe. Jeg kjenner flere jakthunder som har drept katter ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...