Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min er nå 5mnd og midt i tannfelling. Han lekebiler fortsatt og det virker som han har begynt å teste grenser, men er stort sett en utrolig snill gutt :P Han har aldri elsket å få klørne klippet, men har sittet stille og fått godbit etter hver negl. Men i dag så sprellet han og bet hardt, og han virket veldig "sint" på hendene mine som holdt poten fast. Jeg begynte å blø men ga meg ikke før jeg hadde klippet en negl. Da ga jeg han godbit og lot han gå. Prøvde også å både si nei og snakke rolig til han underveis uten nytte. Er dette bare alderen eller er det noe jeg burde gjøre annerledes? :|

Skrevet

Kloklipp er bare noe som må gjennomføres med jevne mellomrom. Tips: Stå over bikkja med hodet ditt retning bakenden på den og ta opp potene omtrent som du skulle ha tatt opp høvene på en hest og klipp ivei og bli ferdig med det. Kjapt ekspedert, den når deg ikke med tennene og du får gjennomført kloklippingen.  

Dersom den skulle begynne å blø så ikke lag mye styr med det, det er gjerne langt igjen til nerven. Du har blodstopper (jeg bruker kaliumpermanganat-pulver kjøpt på apotek, en diger boks som varer 1000 år og koster ikke stort), q-tips og et lite papir klart. Trykk papiret inntil kloa som blør og ta litt blodstopper på en lett fuktet q-tips og trykk q-tipsen inntil kloa. Ferdig. Klipp neste klo. Ikke mer styr enn det.  

Skrevet

Kanskje det har noe med alderen å gjøre, for mi var helt lik:aww: men jeg tvang henne bare. Ikke noe dilling og lokking. Samboer var med å hjalp i den verste perioden. Han ga baconost på tube mens jeg klippet. Nå syns jeg det letteste er hvis hun ligger med overkropp og labber på fanget mitt. Når jeg skal ta bakbeina så legger hun seg automatisk på siden :) riktige godbiter var det viktigste her. Noe hun likte godt, men ikke ble helt i hundre av, og som tok lang tid å tygge. Vi bruker gulrot og agurk. Når det stod på som verst så hadde jeg aldri kunne sett for meg at det skulle bli så lett som det er nå

Skrevet

I begynnelsen når yngste her var lita, tok eg det når ho var sliten og la seg for å sove. No som ho nærmar seg året, prøvar eg fortsatt og ta det på tidene ho er mest sliten, men må gjerne bruke meir tvang og ingen dilling. Så ho pleier å gi seg raskt og ligg roleg til eg er ferdig, så då vankar det både ros og godbitar.

Men er greit å prøve finne ein posisjon som hunden sjølv føler seg komfortabel med. Min første hund på knappe 6 kg, foretrakk å stå. Etnaen min på 12-13 kg ligger rygg i fanget mitt og halvsøv mens ho nyter å bli "dulla" med. Kvalpen vi har i hus, foretrekker å ligge på sida når eg klipper. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei og takk for svar! Har nå prøvd forskjellig av tipsene, og klipper kun når han er rolig/sliten. Hjalp litt å bruke klikker og gi godbit så fort han lå stille, men bitingen er fortsatt ikke helt slutt. Får bare holde ut og håpe at det forbedrer seg. Jeg vet jo at det ikke er vondt for jeg klipper ikke langt inn, så forhåpentligvis lærer han seg at han bare MÅ ligge stille etterhvert :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...