Sansa - Jaktgolden (Rist av Soltrollet)

[tillien]

Her er Sansa. Født Rist av Soltrollet hos Eva-Liz Aandal, Kennel Soltrollet på Brøstadbotn (Nord-Norge, ikke langt fra Senja) 24. mai 2016. Hun er altså drøye 11 måneder gammel på disse bildene.

Utrolig snill og god hund. Er først og fremst familiemedlem (som alle hunder bør være, de er ikke verktøy), men skal trenes til retrieverjakt på fugl. Litt Smeller har vi også kommet i gang med. Full propell ute (noen som har sett "The Tasmanian Devil" hos Looney Tunes? :D) , men helt rolig inne. Lager nesten ikke en lyd - hverken pip eller bjeff. Kosete. Skal hun slappe av på dagtid er det aller helst på matfars fang. Der kan hun ligge flere timer, om så.. Vakker!

Er litt vel glad i folk og andre hunder - en utfordring både ved byturer og ikke minst kurs. Må trenes på. Hun er heldigvis fremdeles ung. Den største utfordringen med henne er nok å trene ro. Hun er ikke akkurat en hund som sier nei til action. Vil helst ha det hele tiden. Men vi gjør framskritt, og som sagt: hjemme er hun rolig hele tiden. Samtidig har hun, selv når hun er gira, stor selvkontroll (bortsett fra mennesker og hunder) - det vil ikke bli noe problem å få henne til å holde igjen på jakt.

Har enda ikke møtt noen som ikke faller pladask for henne. Det er vel også en del av utfordringen over. Hun er VEL vant med at folk kommer  stormende med et stort "ÅÅÅÅÅÅÅ SÅÅÅÅ FIIIIIIIIIN" - med masse kos på kjøpet. Helst vil hun slikke ørene dine rene - men tar det hun kan få. I teorien burde nok matfar vær mye strengere mot fremmede. Det var også planen - var godt mentalt forberedt. Men det er virkelig ikke bare bare å avvise folk i alle sammenhenger. Så det har nå blitt sånn. Antakeligvis verdens verste vakthund. 

Ser fram til fortsettelsen.

[Tyttebæra]

For en helskjønn goldenfrøken du har. 

[tillien]

2 minutter siden, CrazyTerrierLady skrev:

For en helskjønn goldenfrøken du har. 

Jo takk for det .) Hun er flott, morsom, kul, krevende og snurrer matfar rundt lillefingeren. Av og til. Kanskje mer enn av og til

[Mardina]

Så fin hun er 

[tutle]

Så fin!  

[Debbie]

Høres ut som en typisk jaktgolden

[tillien]

Akkurat nå, Debbie skrev:

Høres ut som en typisk jaktgolden

Ja, hun er nok ganske typisk  Etter Smeller-kurset sa instruktøren: "Har sett det før, de er slik alle sammen". Hun hintet da til den virrete, ufokuserte hunden med noget dårlig progresjon som gjorde så godt hun kunne men bare hadde SÅ lyst til å sjekke ut lokalet (inkludert folk og hunder) samtidig  Instruktøren sa også at jeg ikke skulle være bekymret - det ville løse seg (ang smeller) veldig lett. Og det gjorde det. Da vi kom hjem så viste det seg at hun faktisk hadde tatt poenget ... fant lukten som om hun aldri skulle ha gjort noe annet. Kanskje derfor hun invilget seg noen friheter under kurset

Det er morsomme hunder. Hvor er din fra?

[Debbie]

17 timer siden, tillien skrev:

Ja, hun er nok ganske typisk  Etter Smeller-kurset sa instruktøren: "Har sett det før, de er slik alle sammen". Hun hintet da til den virrete, ufokuserte hunden med noget dårlig progresjon som gjorde så godt hun kunne men bare hadde SÅ lyst til å sjekke ut lokalet (inkludert folk og hunder) samtidig  Instruktøren sa også at jeg ikke skulle være bekymret - det ville løse seg (ang smeller) veldig lett. Og det gjorde det. Da vi kom hjem så viste det seg at hun faktisk hadde tatt poenget ... fant lukten som om hun aldri skulle ha gjort noe annet. Kanskje derfor hun invilget seg noen friheter under kurset

Det er morsomme hunder. Hvor er din fra?

De er morsomme hunder, med mye bein og armer:)

Min er fra Poecilias, og hele navnet hennes er: Poecilia's Pretty in Pink

[tillien]

Her har jeg ikke skrevet på over to år! Og bildene fra første post er borte. På tide med en liten oppdatering.

Sansa har akkurat rukket å bli 3 år. Hun har vokst opp til å bli en utrolig fin hund på alle måter. Snill mot mennesker og dyr, med på alt, lærevillig, lettlært og fryktelig morsom til tider. Piper aldri, varsler aldri, bjeffer aldri på folk eller fe. 

Jeg hadde ikke veldig klare ambisjoner for henne, men vi har forsøkt litt forskjellig. Forsøkte smeller, men selv om hun virkelig er med og jobber godt, så følte jeg at den helt store gleden uteble. Matfar, kanskje fordi hund og hundetrening var helt nytt, syntes også det ble litt overveldende med baner, kasser, bokser, rom og kjøretøy og mistet litt interessen. Noe var nok grunnet et introkurs som kostet en arm og et ben som sluttet på en slik måte at det ikke var greit å komme videre. Men vi laget nå en stykk bane som vi drar fram fra tid til annen. 

Forsøkte også rundering, og det var virkelig stas synes Sansa. Matfar var i utgangspunktet også veldig gira, men oppdaget etterhvert at å trene rundering alene ikke var bare bare! Og når det ble vanskelig å finne et treningsmiljø, så falt det bort. 

Retrieverjakt har vært på blokka fra dag en, men det skulle ta et år før vi kom i gang. Langsomt. For også der var det utfordringer med treningsmiljøet, det var lite, litt sporadisk og lite strukturert og det var vanskelig å forholde seg til for en nybakt hundeeier. Men det har gått seg til på et vis og aktiviteten i klubben har tatt seg opp. Og det er ingen tvil - det er dette Sansa mener hun er født til! Ikke noen tvil om at hun tar "jakt" i jaktgolden på dypeste alvor! Hvor flink hun blir vet jeg ikke, men der har nok jeg vært den største begrensningen. Så vi har ikke kommet i gang med konkurranse så langt, men håper i løpet av året. Det spiller egentlig ingen rolle, for vi har det kjempegøy begge to.

Har hun noen svake sider? Vel, så mye hund og så uerfaren eier skaper selvsagt noen omveier, men ingenting alvorlig. Om det ligger noen svakheter i henne som vil være til hinder for å nå langt vil tiden kanskje vise, men når man ikke har ambisjoner så er det ikke så nøye. Ellers er hun skikkelig retireversosial som kan bli vel opphengt i både folk og hunder som vi møter på tur, noe som av og til er litt slitsomt, men det må man forvente at kan skje når man har en retriever. Hadde jeg startet på nytt så hadde nok den erfaringen lagt litt andre føringer for hvordan jeg håndterte valpetiden, for jeg gjorde det nok ikke noe lettere for meg selv. Det eneste tegn på noe som kan ligne på et lite mentalitetsproblem er et snev av underlagssvakhet. Grå, slette betonggulv, blankpolert lineolumsgulv, brygger/flytebrygger. Det er ikke alle steder (de færreste, faktisk), så mange ganger når jeg tenker at oj dette blir vanskelig, så bryr hun seg overhodet ikke. Så vi ser nok ikke verden på helt samme måte. Men det går seg alltid til med en litt forsiktig tilnærming - og så er det i orden.

Så, da blir det vel ny oppdatering om 2 år igjen! Enn så lenge, her er noen bilder fra treårsdagen:

[trill]

Utrolig vakker! Og høres ut som en flott hund. Hyggelig at dere har funnet noe dere begge trives så godt med ?

[tillien]

For et drøyt år siden håpet jeg på debut i retrieverjakt, omsider. Vel, det håpet forsvant med dårlig timet løpetid og ferie og så den nedstegningen av all hundeaktivitet på høsten. Men i år ble det endelig.

Først en forsiktig start med working test i juli som resulterte med 4. og 1. plass. Nå i helga var det noe betydelig mer krevende som sto for tur: B-prøver. For de uinnvidde er det en runde hvor man tester alt en retriever som jakthund skal kunne (minus hundetoleranse og dirigeringer i begynnerklassen): markeringer/apporteringer på land og vann samt feltsøk, 5-6 oppgaver i alt. Hunden er løs hele runden - som tok 20-25 minutter i helga. Det endte med 2.premie to dager på rad og må være veldig godt fornøyd med det.

Det eneste det ble trukket for var fri ved fot. Vi har trent masse, det har hjulpet masse - til og med når vi har «prøveprøve». Men det faller henne ikke naturlig ennå, jeg må hele tiden jobbe med henne og under de virkelige prøvene ble det ganske mye styr, spesielt første dagen. Selv om hun ikke på noen måte står i fare for å stikke. Så det må på plass om vi fortsetter.

For jeg må nok gå noen runder med meg selv om jeg virkelig orker - i alle fall B-prøver. Vel, førstepremie i BK blir jeg nok å ta, men det er når man ser hva som utføres i AK og EK at man skjønner at man har enormt mye arbeid igjen. Arbeid er greit, men det utfordrende er at man føler at man famler litt i blinde. Hadde treningsmiljøet vært på plass, med ordnede forhold og «mentorer» rundt omkring, så hadde det kanskje vært en annen sak, men slik er det ikke her nå. Men har fått uvurderlig hjelp av et par andre relativt nybegynnere, vi har hjulpet hverandre og i alle fall fått i gang en del fellestreninger, og det har vært fint.

Ellers kan man jo alltids fortsette «bare» med working test - det er en litt mindre krevende form for prøver. Slipper vilttilvenning (i AK), lange strekk med fri ved fot og å tenke på hundetoleranse. Vi får se til neste år - nå er prøvesesongen over for vår del siden løpetid forventes plutselig.

Endret 26. August 2020 av tillien

[LinL]

9 timer siden, tillien skrev:

For et drøyt år siden håpet jeg på debut i retrieverjakt, omsider. Vel, det håpet forsvant med dårlig timet løpetid og ferie og så den nedstegningen av all hundeaktivitet på høsten. Men i år ble det endelig.

Først en forsiktig start med working test i juli som resulterte med 4. og 1. plass. Nå i helga var det noe betydelig mer krevende som sto for tur: B-prøver. For de uinnvidde er det en runde hvor man tester alt en retriever som jakthund skal kunne (minus hundetoleranse og dirigeringer i begynnerklassen): markeringer/apporteringer på land og vann samt feltsøk, 5-6 oppgaver i alt. Hunden er løs hele runden - som tok 20-25 minutter i helga. Det endte med 2.premie to dager på rad og må være veldig godt fornøyd med det.

Det eneste det ble trukket for var fri ved fot. Vi har trent masse, det har hjulpet masse - til og med når vi har «prøveprøve». Men det faller henne ikke naturlig ennå, jeg må hele tiden jobbe med henne og under de virkelige prøvene ble det ganske mye styr, spesielt første dagen. Selv om hun ikke på noen måte står i fare for å stikke. Så det må på plass om vi fortsetter.

For jeg må nok gå noen runder med meg selv om jeg virkelig orker - i alle fall B-prøver. Vel, førstepremie i BK blir jeg nok å ta, men det er når man ser hva som utføres i AK og EK at man skjønner at man har enormt mye arbeid igjen. Arbeid er greit, men det utfordrende er at man føler at man famler litt i blinde. Hadde treningsmiljøet vært på plass, med ordnede forhold og «mentorer» rundt omkring, så hadde det kanskje vært en annen sak, men slik er det ikke her nå. Men har fått uvurderlig hjelp av et par andre relativt nybegynnere, vi har hjulpet hverandre og i alle fall fått i gang en del fellestreninger, og det har vært fint.

Ellers kan man jo alltids fortsette «bare» med working test - det er en litt mindre krevende form for prøver. Slipper vilttilvenning (i AK), lange strekk med fri ved fot og å tenke på hundetoleranse. Vi får se til neste år - nå er prøvesesongen over for vår del siden løpetid forventes plutselig.

Nå er dere i gang. Dont give up! Styrete fot er et evig prosjekt, men den må ikke være perfekt. Også snakker jeg av erfaring - den blir bedre etter hvert. 

Bra dere har ei lita treningsgruppe. Her litt lengre sør (ikke såå langt) bruker vi å leie inn instruktør(er) privat. Så får vi et skreddersydd opplegg for vårt nivå og ønsker. Vi bruker stort sett de samme instruktørene, det er praktisk, de kjenner oss og hundene etter hvert og kan tilpasse opplegget, samt pusher oss litt utav komfortsonen. Anbefales, hvis man likevel skal bruke noen kroner på kurs gjennom året.

mtp WT i AK og EK, så vil det fort stille høyere tekniske krav enn i B prøve. Samt kan de også i WT gå i par, det er opp til prøveleder og dommer. Men lite fotgående er det iallefall ? Hundetoleranse bruker ikke være en utfordring heldigvis, mer at det må jobbes med at den ene sitter og ser på mens den andre jobber.

 

[tillien]

4 hours ago, LinL said:

Nå er dere i gang. Dont give up! Styrete fot er et evig prosjekt, men den må ikke være perfekt. Også snakker jeg av erfaring - den blir bedre etter hvert. 

Bra dere har ei lita treningsgruppe. Her litt lengre sør (ikke såå langt) bruker vi å leie inn instruktør(er) privat. Så får vi et skreddersydd opplegg for vårt nivå og ønsker. Vi bruker stort sett de samme instruktørene, det er praktisk, de kjenner oss og hundene etter hvert og kan tilpasse opplegget, samt pusher oss litt utav komfortsonen. Anbefales, hvis man likevel skal bruke noen kroner på kurs gjennom året.

mtp WT i AK og EK, så vil det fort stille høyere tekniske krav enn i B prøve. Samt kan de også i WT gå i par, det er opp til prøveleder og dommer. Men lite fotgående er det iallefall ? Hundetoleranse bruker ikke være en utfordring heldigvis, mer at det må jobbes med at den ene sitter og ser på mens den andre jobber.

 

Nei, HELT blir vi nok ikke å gi opp uansett, og når jeg får det hele på litt avstand - ble en kraftprøve dette både med tanke på mye trening i 3 måneder og ikke minst ekstremt lite søvn i prøvehelgene og nå skikkelig følelse av antiklimaks - så fortsetter vi sikkert som planlagt. Men duverden det er mye å ta tak i - dirigering, stopp og nærsøk har vi nesten ikke prøvd på i det hele tatt! Vel, litt dirigering, men der virker hun lettere tilbakestående  Sannsynligvis bare jeg som er for utålmodig, dog. Det er der dette med flinke folk rundt seg kommer inn - mye lettere å jobbe masse om man vet at man er på rett vei ... nå blir det litt sånn at man mister trua litt fordi man ikke aner om man jobber rett i det store og hele.

Har tenkt tanken på å leie inn instruktør, men redd det blir fryktelig dyrt!? Når jeg tenker på prisen vi betalte for kurs med 12 deltakere her... Har du noen å anbefale kanskje? (Send evt på PM om du foretrekker). Er også litt redd for å gå klubben her «i næringa» - håper jo på at den kan være ryggraden i miljøet på litt sikt. Byen er stor nok til det.

[LinL]

1 time siden, tillien skrev:

Nei, HELT blir vi nok ikke å gi opp uansett, og når jeg får det hele på litt avstand - ble en kraftprøve dette både med tanke på mye trening i 3 måneder og ikke minst ekstremt lite søvn i prøvehelgene og nå skikkelig følelse av antiklimaks - så fortsetter vi sikkert som planlagt. Men duverden det er mye å ta tak i - dirigering, stopp og nærsøk har vi nesten ikke prøvd på i det hele tatt! Vel, litt dirigering, men der virker hun lettere tilbakestående  Sannsynligvis bare jeg som er for utålmodig, dog. Det er der dette med flinke folk rundt seg kommer inn - mye lettere å jobbe masse om man vet at man er på rett vei ... nå blir det litt sånn at man mister trua litt fordi man ikke aner om man jobber rett i det store og hele.

Har tenkt tanken på å leie inn instruktør, men redd det blir fryktelig dyrt!? Når jeg tenker på prisen vi betalte for kurs med 12 deltakere her... Har du noen å anbefale kanskje? (Send evt på PM om du foretrekker). Er også litt redd for å gå klubben her «i næringa» - håper jo på at den kan være ryggraden i miljøet på litt sikt. Byen er stor nok til det.

Det er bra  Kjør på! Og det er mye. Men man tar litt av gangen. Også er jo hundene laga for det, så det er endel ting de plukker opp raskt

Ang priser på instruktør er det varierende, kommer an på hvor mange dere er. Jeg har ikke opplevd at det ble så veldig dyrt. Sist gang kjørte vi 2 grupper, 2 halve dager hver. Sender deg PM med forslag