Gå til innhold
Hundesonen.no

Må man trekke tenner på valp?


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Guest Yellow

Som regel er det ikke nødvendig, nei. Men oftere nødvendig på miniatyrhunder enn de større. De skal egentlig miste valpetennene av seg selv, men enkelte ganger gjør de altså ikke det og det blir da nødvendig å få de trukket for at de permanente tennene skal få kommet opp, og evt unngå dobbelt tannsett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

De mister dem vanligvis av seg selv, med mindre det er noe spesielt problem.

Okei, hvis de er vokst dobbelt, når burde man sjekke det ut? Altså, når ca burde det trekkes? Har dessverre hørt mange skrekk historier der veterinæren kun er ute etter å tjene penger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Yellow skrev:

Som regel er det ikke nødvendig, nei. Men oftere nødvendig på miniatyrhunder enn de større. De skal egentlig miste valpetennene av seg selv, men enkelte ganger gjør de altså ikke det og det blir da nødvendig å få de trekket for at de permanente tennene skal få kommet opp, og evt unngå dobbelt tannsett. 

Ja, er miniatyrhund det er snakk om :) hvor gamle er de ca når alle valpetennen burde ha falt av seg selv? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de over her skriver, så må man stort sett ikke. Med annet tannen blir knukket f.eks. og det er fare for, eller oppstår, en infeksjon, da bør man trekke den for at den permanente tannen ikke skal potensielt bli skadet. 

Mens noen valper mister ikke tennene selv, og melketennene har ikke falt ut selv om de permanente bryter gjennom. Da ville jeg bedt veterinær ta en kikk, og antagelig bør melketennene trekkes hvis de permanente har kommet langt.  Problemet er som sagt vanligere på miniatyrer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om valpetennene ikke har falt ut når de nye er like lange så trekk dem. Det er jo stort sett hjørnetennene som er problemet. Du kan rugge på den selv, ha drakamp så tenna flakser, og gi tyggeting. 

På lillemor her så brukte jeg faktisk tang og trakk dem selv, men det var fordi de var veldig løse men jeg fikk ikke grep med fingrene fordi de var så små. Ikke noe jeg anbefaler med mindre du er helt trygg på situasjonen dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14 berner sennenhunder har vi ikke måttet trekke en eneste tann, unntatt Even da han var ti år og fikk tannkjøttbetennelse.

Derimot har en slektning som driver med miniatyrhunder sagt at hun regner med å trekke minst en tann på hver valp hun får i hus.

Som Line sier, så er tommelfingerregelen at når ny tann er like langt framme som valpetann, da må en hjelpe til - så har du noe å se etter selv, hvis du er redd for å bli lurt av veterinær. Om du ikke trekker valpetanna, så blir det for dårlig plass for den voksne tanna, og den kan dermed bli feilstilt - i verste fall kan en hjørnetann presses innover så den kan gå opp i og lage gnagsår i hundens gane. Følg med, så går det som regel bra - valpen bør uansett vendes til håndtering og sjekk av både munn og poter, så du kan jo gjøre det til en daglig rutine å sjekke tennene og bittet. 

Tannfellingen pleier å være avsluttet når de er rundt 5 måneder, pluss minus og varierer litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel "vanlig" at de faller ut av seg selv, vær obs på at en del valper svelger tennene sine så du ikke nødvendigvis ser at de at de er ute med mindre du legger merke til hull i tanngarden ;) selv har jeg miniatyrhund, og det stemmer sikkert at denne størrelsen har flere problemer enn de med litt ekstra pondus, men når det er sagt så er det ikke slik at de alltid må trekke tenner! Min var riktignok tidlig ute, men han mistet tennene sine allerede ved 3-4 måneders alder, og innen 6 måneder hadde han fått alle voksentennene uten problemer. De andre valpene i kullet var ikke langt bak. Kjenner flere med denne rasen, de har heller ikke hatt problemer med valpetennene. Så selvfølgelig bør du følge med, men er heller ingen grunn til å ta sorgene på forskudd! Lykke til :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...