Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Forklarer hendelsen så kort som jeg klarer:
To hannhunder på ca 1år av hver sin store rase som har lekt med hverandre 3-4 ganger i løpet av oppveksten.
Under innryddning av utstyr mistet jeg min hund fordi han trakk mot den andre hunden når den fikk ros for gjennomført øvelse. Min hund løp rett inn i den andre hunden slik at den ble dyttet ut av posisjon. Den andre svarte da med å gå rett i nakkeskinnet på min og ble hengende i nakke/rygg (der den fikk tak) med knurring og "brøling" samtidig som min gikk direkte i underkastelsesmodus med hyling, sammenkrølling, halen mellom beina og prøvde desperat å komme seg bort. Prøvde å skille dem, men det tok litt tid før vi fikk kontroll på situasjonen.
Jeg forventet ikke en så voldsom reaksjon fra den andre hunden og oppfattet det omtrent som et "angrep", selv om jeg ser at det kan være et ressursforsvar mot eier/godbit. Det ble ingen blodige sår annet enn noen små skorper i ettertid.  

Ønsker å lære fra denne situasjonen, og lurer på om dette er en reaksjon man absolutt burde forventet i forhold til normal hundeadferd? Ser overhodet ikke for meg at min kunne reagert på denne måten (skal aldri si aldri, men...) og lurer derfor på om dette da er fordi den andre hunden er det man kaller dominant av type?  


 

Skrevet

Dominant er ikke et personlighetstrekk.

For meg høres det ut som at den andre hunden ble overrasket og skremt(og muligens fikk vondt) av at din kræsjet inn i den og det var dens reaksjon. Kanskje ikke den beste reaksjonen, men hvis den andre hunden i tillegg er usikker(noe jeg ikke vet) og kanskje har ressursforsvar(noe du nevner) så skjønner jeg at reaksjonen ble sånn.

  • Like 1
Skrevet

To pubertetslus der den ene uforvarende kommer flyvende inn i hverandre? Det er ihvertfall ikke uventet. De er i en alder der de begynner å bli voksne, og tester ut både seg selv og andre.

Det er vanskelig å si uten å ha sett situasjonen, men det kan ha vært både overraskelse, usikkerhet, smerte eller andre ting som trigget den andre hunden. Neppe fordi den er dominant.

  • Like 7
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Helt normalt at den reagerer med å bli sint i hvertfall. Å bite seg fast syns jeg ikke er greit, og de fleste hunder ville vel holdt seg til brøling, veiving med tenner og "dytting", men noen bruker tennene på alvor også. Husk at din hund var ekstremt uhøflig som løp rett på og smalt inn i den andre so. Ikke engang så på han. Det er ikke en spesielt dominant handling nei. Det er en reaksjon på å bli overraskende løpt ned som både dominante, lavere hunder  og mer usikre hunder kan ha. Men hadde hunden vært selvsikker nok, så hadde den nok ikke bitt seg fast og fortsatt når din lå nede og underkasta seg. Da hadde den brøla til og sagt fra at det ikke er grei oppførsel, og så hadde den registrert underkastelse og vært fornøyd med det.

Skrevet
13 hours ago, BOP said:

Forklarer hendelsen så kort som jeg klarer:
To hannhunder på ca 1år av hver sin store rase som har lekt med hverandre 3-4 ganger i løpet av oppveksten.
Under innryddning av utstyr mistet jeg min hund fordi han trakk mot den andre hunden når den fikk ros for gjennomført øvelse. Min hund løp rett inn i den andre hunden slik at den ble dyttet ut av posisjon. Den andre svarte da med å gå rett i nakkeskinnet på min og ble hengende i nakke/rygg (der den fikk tak) med knurring og "brøling" samtidig som min gikk direkte i underkastelsesmodus med hyling, sammenkrølling, halen mellom beina og prøvde desperat å komme seg bort. Prøvde å skille dem, men det tok litt tid før vi fikk kontroll på situasjonen.
Jeg forventet ikke en så voldsom reaksjon fra den andre hunden og oppfattet det omtrent som et "angrep", selv om jeg ser at det kan være et ressursforsvar mot eier/godbit. Det ble ingen blodige sår annet enn noen små skorper i ettertid.  

Ønsker å lære fra denne situasjonen, og lurer på om dette er en reaksjon man absolutt burde forventet i forhold til normal hundeadferd? Ser overhodet ikke for meg at min kunne reagert på denne måten (skal aldri si aldri, men...) og lurer derfor på om dette da er fordi den andre hunden er det man kaller dominant av type? 

Jeg vil si at det er helt innafor normal atferd ja. Det var kanskje en viss overdrivelse i reaksjonen (bitt), men det din hund gjorde var ekstremt frekt, og kom sannsynligvis veldig overraskende på den andre hunden. Med to hanner i kjønnsmoden alder kunne det fort ha gått mye verre, for å si det sånn.

De fleste hunder ønsker ikke bråk, men når de blir overrasket eller skremt, eller det er ressurser inne i bildet (eier, godbit, lek osv), så skal det mye mindre til.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...