Gå til innhold
Hundesonen.no

Twiggy og Tia - Pomeranian og Whippet


Recommended Posts

Skrevet

Får starte meg en tråd jeg også og presentere min lille flokk :)

 

NUCH Pom-classic queen of shade - Twiggy er en snart 11 år gammel pommefrøken. Fremdeles frisk og rask, men alderen har gjort henne litt stiv og støl. Hun er derfor fast inventar i sekken når jeg går litt lengre turer i fjellet.

 

Brilliant Peral crazy banana - Tia er en snart 8 uker gammel whippetjente som blir hentet om 5 dager. Blir litt mer bilder når hun er kommet i hus 

 

 

IMG_2110.PNG

IMG_2111.PNG

 

IMG_2649.JPG

IMG_2696.PNG

  • Like 10
Skrevet
17 minutter siden, Christine skrev:

Gratulerer med nytt tilskudd, og hyggelig å se deg her inne igjen :) 

Tusen takk for det!

Skrevet

Så fin pomme! Nedtelling til valpetur - så spennende :D Må ikke være redd for å dele bilder når hun er kommet i hus og at er falt til ro :) 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Da har lille Tia vært hos meg i en uke og hun er verdens fineste rumpetroll. Skal sies at det er snart 11 år siden jeg hadde valp sist,  og det merkes :P Alt skal smakes på, det som ikke er lov å tygge på må prøvetygges litt på flere ganger om dagen bare for å teste grensene litt, og det er lopper i blodet :blink:

 

men ser st hun er vokst på bare den ene uken så valpetiden må nytes - for plutselig er den forbi :wub:

IMG_2774.JPG

IMG_2752.JPG

IMG_2790.PNG

  • Like 6
  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
  • 1 month later...
Skrevet

Lille rumpetrollet er begynt å bli voksen, snart 5 mnd gammel :blink:

 

Personlighet har hun hatt fra dag 1! Men har gått fra å være en spinnvill piraya som måtte smake på alt og alle så er det litt lengre avknapper nå.

 

er blitt veldig glad i rasen, ingen bjeffing (etter 14 år med pomeranian er det utrolig uvant) og utrolig mye humor. Jeg ler av henne flere ganger om dagen :P

 

Litt bilder av ymse anledninger:

IMG_3953.JPG

IMG_3861.PNG

IMG_3920.JPG

IMG_3965.JPG

  • Like 4
  • 9 months later...
Skrevet

Vært igjennom den verste uken i mitt liv. Twiggy måtte dessverre gi opp kampen natt til torsdag. Kopi av tekst fra min egen facebookside: 

 

Det har vært et døgn så knust i sorg at man til tider vurderer om det å ha hund er verdt det. Men jeg vet at tiden leger sår, og man sitter tilbake med gode minner. Jeg har alltid tenkt at man må være dyreeier for å skjønne smerten det er å avlive sin beste venn, men så mye kjærlighet jeg har mottatt har virkelig motbevist det, og jeg er evig takknemlig. 

Twiggy sitt lille store hjerte klarte ikke mer, det kom brått på selv om jeg visste at det ikke var på sitt sterkeste.  Det begynte om ettermiddagen og kl 07 morgenen etter ga hun opp kampen på bordet. Etter timer med kamp og diskusjon med vetrinær på hvor mye det er forsvarlig å tyne en gammel kropp,sto jeg ovenfor mitt livs verste valg. Hun tok avgjørelsen for meg og ga slipp. Tilbake sto jeg i sjokk og så tung i sorg at jeg har ikke noe ord for å beskrive det. 

 

Jeg fikk dele nesten 12 år med noe jeg ikke kan beskrive som noe annet enn det vakreste vesenet på jord. Jeg kommer aldri til å få en ny Twiggy - og ikke vil jeg det heller for det finnes ikke. Jeg vet ikke hvor mange mil vi har delt i skog og på fjell, både side om side og med henne i sekken på sine eldre dager. Hun var med meg når jeg flyttet hjemmefra for første gang og på alle opp og nedturer siden. Det ligger mye terapi i den myke pelsen hennes. Hun bare «var der» , alltid. Aldri i bånd, bare diltende etter. Hun hadde gått over glødende kull og kastet seg utfor stup om jeg sto med åpne armer. Og vist en lojalitet ikke et menneske på denne jord er verdig. 

 

Det er ingen mer kosesnorking på teppet under stuebordet, ingen mer gledesdans når jeg står opp om morgenen. Kongler betyr liksom ingenting lengre da hun ikke er der for å hente dem. Bjeffingen kunne jeg tidligere vært for uten, nå skulle jeg gitt alt jeg eier for å høre den igjen. 

 

Det er en ganske ensom sorg, men det er min sorg. Det viser bare det sterke båndet vi hadde som ingen andre kan forstå eller kjenne - og det er slik det skal være. 

 

Hjertet mitt skriker av sorg, og til tider kjennes ut som det ikke tåler mer savn, men min fineste venn i verden er nå fri for smerter. Og det gjør det så utrolig verdt det ❤️

9F1214B0-3612-4573-97F1-F2743692D4B1.png

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...