Gå til innhold
Hundesonen.no

Patella luksasjon - hvor alvorlig er det?


volca
 Share

Recommended Posts

Har vært og sett på en nydelig liten valp i dag, en Russisk Tsvetnaya Bolonka. Foreldrene er ikke avlsgodkjente, men det er kun "små feil" registrert på dem i Dogweb. Far har PL grad 1 og mor har mild grad av distichiasis/ ektopisk cilium (inngrodde øyehår). Far er 6 år og mor er 4 år. Hvor alvorlige er disse "feilene"? Bør jeg la være å kjøpe valpen? Valpen har også overbitt og et bittelite navlebrokk. Jeg har selvsagt falt pladask for denne lille valpen, den var så rolig og fin, og jeg har nok en tendens til å falle mest for dyr med litt skavanker, så det er vanskelig å la være og kjøpe den.. Hvor strevsomt kan det bli for en hund med overbitt? Og hvor kostbart kan det bli? Noen som har gode råd og erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkje foreldre eg ville hatt ein kvalp etter i vert fall, både med tanke på å støtte opp om slik useriøs avl (mulig det var uhell?) og med tanke på eventuelle veterinærkostnadar om kvalpen arvar ein eller fleire av skavankane. 

Min Etnahund fikk påvist alvorleg grad av PL på begge kne og vart operert når ho knapt hadde fylt 9 mnd. Operasjonen kosta rundt 25.000,- og hadde det ikkje vert for at ho då var (og fortsatt er) forsikra, så hadde eg aldri hatt råd til den operasjonen.  
Ein hund kan så klart fint leve med PL om den er av svak grad, men eg ville nok ikkje tatt sjansen på og kjøpe ein kvalp etter foreldre med PL. 

Så ville heller tatt meg tid til og leite etter oppdrettarar på rasen med friske foreldredyr :) 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en valp med overbitt i et kull, og solgte ham med prisreduksjon tilsvarende det operasjon ville koste om han fikk problem - om overkjeven vokser for mye i forhold til underkjeven, så vil hjørnetennene nede kunne gå opp i ganen. Om en ikke følger med, kan det føre til smertefulle gnagsår, som fylles med matrester og blir infiserte. Men om en vet om bittet, så følger en jo med på hvor tennene plasserer seg. Valpen jeg solgte har foreløpig ikke trengt å trekke hjørnetennene, og virker ellers ikke plaget av det. Noen hunder med overbitt sliter med å løfte ting, fordi de ikke får skikkelig tak med underkjeven, og for noen er det vanskelig å gnage på griseører, bein, etc. En bolonka har jo ikke så langt snuteparti i utgangspunktet, så om det er et stort overbitt og dermed markant underutviklet underkjeve kan det bli et større problem enn om det er et millimeter-overbitt. Det er ikke så lett å spå hvordan bittet blir som voksen.

Jeg mener jeg ga 4.000 kroner i prisavslag da ut fra veterinærens estimerte pris, men har ikke kontrakten foran meg akkurat nå.

Angående PL, så er det hunder med grad 1 som har store problem og hunder med grad 3 som ikke har noe problem. I noen raser er det greit å avle på grad 1, men når du sier far ikke er avlsgodkjent antar jeg at raseklubben ikke godkjenner grad 1. Det har de sikkert en grunn til å mene. Hvor gammel er PL-testen til far, og hva er status til hans foreldre og søsken? Jeg ville sett på helheten også, altså om PL er et gjennomgående tema i slekt. En PL-attest skal vel være maks et år gammel for å være gyldig, da de kan få sterkere grad med alderen.

Jeg ville også undersøkt med forsikringsselskap om de dekker eventuell PL-operasjon eller behandling av knesmerter når et foreldredyr har PL. PL er ikke et tema på min rase, men jeg vet for eksempel at mange forsikringsselskap ikke dekker behandling av HD (hofteleddsdysplasi) hos hund hvor ikke begge foreldrene er frirøntget. Hvis det er samme prinsipp for PL, så kan jeg garantere at det blir dyrere enn å trekke et par tenner.

Jeg kan ingenting om øyne, men et kjapt googlesøk viser at det er noe som kan være plagsomt og kan trenge operasjon. Generell avlsanbefaling ser ut til å være at mild grad kun brukes mot fritt - er far øyelyst i det hele tatt?

Det du i verste fall får, er en hund som må trekke hjørnetennene, som må operere øynene, og som må operere knærne. I beste fall får du en hund med en liten haikjeft (overbitt) som ikke affiserer den, og den lever i 17 år uten å halte eller ha rennende øyne en eneste dag. Dette vet verken vi eller oppdretter - men om du kjøper denne valpen, ville jeg hatt en god forsikring som dekker 50.000 i året de første årene, i hvert fall. 

Er det vanskelig å finne en valp av rasen hvor foreldrene har friske helsetester? Har oppdretter begrunnet hvorfor de gjør denne kombinasjonen? Vet du om valpene likevel blir registrert i NKK?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbakemeldinger! Blir viktig å sjekke med forsikringsselskapene. PL-fri er et krav for avlsgodkjenning for rasen. 

Mor er PL fri og mild grad av distichiasis.  

Far var PL-fri, men testet på nytt igjen da han var 4 og fikk da påvist grad 1. Øyelyst fri.

Ang. valpen så er jeg ikke kyndig til å vurdere hvor stort overbittet er, så bør vel be om en ny vurdering av veterinær. Får avslag i pris pga overbittet, men det er allikevel en klekkelig sum. Valpen har pass og helseattest fra veterinær, og det er registrert overbitt på attesten , men det er ikke skrevet noen merknad om hvor stort, hva som kan forventes etc. Alt annet er u.a. 

Hvor kan jeg finne ut av om valpene er registert i NKK? Ble fortalt at jeg får tilsendt stamtavle og eierbevis fra NKK så fort jeg er registrert som eier. Jeg får altså ikke utstedelse av eierbevis fra NKK før jeg er registrert som eier - får kun kjøpsavtalen. Er ikke dette vanlig? Stamtavlene til mor og far ligger ute, men kan ikke finne registreringer på PL. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er umulig å spå sluttresultatet for bittet - noen valper har overbitt ved levering, men ender opp med korrekt saksebitt, fordi underkjeven gjerne vokser noe saktere enn overkjeven. Noen valper har saksebitt ved levering, og ender med feil bitt. Noen valper har et lite overbitt, men får et stort overbitt - og noen leveres med det bittet de har resten av livet. Det ville være uetisk om veterinær sa noe om hvordan bittet vil ende, når det er umulig å spå. På valpen jeg solgte, så står det også bare overbitt i helseattesten.

Hvorvidt hjørnetennene vil gå opp i ganen avhenger også av om underkjeven er veldig smal - eller om den er så bred at hjørnetennene blir presset til å gå utenpå tennene i overkjeven.

Om jeg leser riktig om avlsanbefalingene for øyesykdommer, så er denne kombinasjonen innenfor siden en er fri og den andre bare har mild grad. Men en bør jo som valpekjøper fremdeles vurdere hva som føles riktig for seg. Det samme med PL - jeg vet om miniatyrraser hvor en slik kombinasjon er helt innenfor, mens bolonkamiljøet altså ønsker at begge er fri. Vet du om hannhunden har valper fra før av, og om de er PL-sjekket? Har far søsken og halvsøsken som er sjekket? Er det mye PL på linjene?

Nå har ikke jeg registrert valper siden 2014, så det kan være at registreringsrutinene er endret - men da registrerte jeg i hvert fall valpene, fikk tilsendt stamtavler og eierbevis hvor jeg som oppdretter sto som eier av alle, og om jeg registrerte valpekjøper som eier før valpene ble 3 måneder kostet det ingenting, og da ble nytt eierbevis sendt direkte til ny eier. Stamtavlene ble levert med valpekjøper da de hentet valpen, da jeg sørget for å registrere valpene så tidlig at de kom i tide (registrering på nett, og en til tre dager i postgang, altså ikke noe som må gjøres evigheter før levering). Altså kan kullet være ferdig registrert før levering. Men det er altså forbehold om at ikke registreringsrutinene er endret, kanskje noen oppdrettere som nettopp har hatt valper kan verifisere eller korrigere dette? @Snøfrost @Perfect Image @Line 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ALDRI kjøpt en valp etter foreldre som ikke er avlsgodkjente. Det er en grunn til at godkjenningen er der, og det er ikke spesielt høye krav heller. Fortsetter lettlurte kjøpere å støtte disse useriøse oppdretterne blir man aldri kvitt de, og de vil fortsette å produsere valper med skavanker og plager.

Nederst på denne siden kan du se aktuelle registrerte kull:

http://kjopehund.no/raser/russisk-tsvetnaya-bolonka-article8244-815.html

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skeptisk..av flere grunner. Som Wilhelmina nevner, klubben har ikke spesiellt høye krav når det kommer til avlsgodkjenning og alle de tre nevnte skavankene (PL, overbitt og inngrodde øyehår) kan komme til å kreve dyre operasjoner. Sånn rent bortsett fra pengene, så syns jeg ikke man skal avle frem hunder der det er en viss sannsynlighet for at hunden må gjennom en stor operasjon, for å leve normalt.  Det er uetisk i mine øyne. 

Jeg kikket litt på lenken ovenfor og ser at den ene oppdretteren oppgir 25 000,- som hvalpepris. Er det normal pris på rasen? 

Høye hvalpepriser er et tve-egget sverd.. På den ene siden så kan det avskrekke mulige useriøse kjøpere meeeen..på den annen side, er det ingen tvil om at det kan trigge useriøse oppdrettere..

Nå vet jeg ikke hvorfor oppdretter her parret to hunder der kullet ikke kan godkjennes. Det kan selvfølgelig være et hendelig uhell men 'uhell' er også fint å skylde på, hvis man vet at kullet ikke blir godkjent..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender også at raseklubbenes avlsregler er primært ment som rettesnorer for nye og uerfarne oppdrettere, og at av og til vil en erfaren oppdretter med god grunn ønske å gjøre en kombinasjon som ikke innfrir kravene - derfor er det viktig å snakke med oppdretter, og sjekke familien til avlsdyrene. Hvis hannhunden er brukt fordi han er eneste hannhund i et kull på seks, hvor alle fem søstre er fri for PL, så stiller situasjonen seg annerledes enn om de brukte han fordi han bor nærme og de trenger penger til Sydentur - satt på spissen.

Avlsregler er verken perfekte eller noen garantier - så snakk med oppdretter, kartlegg søsken, sjekk forsikringsselskapenes krav, og ta det derfra.

Overbitt er jo noe en kan være uheldig og få - som den jeg fikk, jeg anser meg ikke som en useriøs oppdretter fordi det dukker opp bittfeil i et valpekull, og det tror jeg ikke mange andre gjør heller. Denne kombinasjonen er på øyne innenfor Autoriserte Øyeleseres avlsanbefalinger, om jeg leser det dokumentet riktig - men dobbeltsjekk det, spør raseklubben hva som er vanlig på rasen - gjør et valg fundert på informasjon.

Det er jo også forskjell på å kjøpe en valp med én ting som taler imot den (for eksempel en bittfeil) - og å kjøpe en valp hvor det blir flere ting i kombinasjonen en er usikker på om en ønsker seg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@QUEST Det er det samme tankene som har slått meg.. Samtidig virker oppdretter utrolig hyggelig og oppriktig. Det kan jo være flere grunner til at oppdretter ikke melder inn hundene for avl i en klubb, ikke vet jeg. Men ja, det kan også være fordi hun vet at de ikke blir godkjent og ikke bryr seg om at det er registrert PL grad 1. Det er selvsagt uetisk å avle frem hunder som man vet at kan få store skavanker. Hvorfor bolonkamiljøet vil ha begge PL-frie, når andre godkjenner det, vet jeg heller ikke. Men oppdretter slår meg ikke som uetisk rett og slett. Kall meg gjerne lettlurt og naiv, men jeg liker ikke å være for kategorisk (men mulig man skal være det når man kjøper valp? Tror man får litt ulike svar der - forstår mer og mer at det er mange ulike meninger). Har ikke spurt om det var et uhell, men faren har tre kull det siste året, så jeg antar at det var planlagt? Jeg ser på dogweb at han har deltatt i mange konkurranser, men dette var før registreringen av PL. Finner ikke registrert PL bakover eller bortover i linjene, så dette må jeg spørre oppdretter om. 

Men ja, det er en høy pris for denne rasen, og det ligger mye penger i oppdrett, noe som lett kan utnyttes. Får inntrykk av at det er mange forskjellige interesser ute og i oppdrettsnæringen generelt, jeg blir mer og mer skeptisk egentlig. Ny verden for meg. 

Jeg har selvsagt sjekket NKK's annonserte kull, og også kullene på klubbsiden. Jeg synes 25.000 er mye penger å betale for for hund, derfor ville jeg sjekke ut valpen som ble solgt redusert. Hvis det kun hadde vært et overbitt hadde det ikke nødvendigvis vært så farlig. Jeg skal ikke ha utstillingshund eller avlshund. Men det er alle disse andre tingene som gjør meg skeptisk - og derfor spør jeg her. Synes jeg får gode svar, mange nyanseringer og gode spørsmål jeg skal stille oppdretter! Tusen takk!   

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, SFX skrev:

Det hender også at raseklubbenes avlsregler er primært ment som rettesnorer for nye og uerfarne oppdrettere, og at av og til vil en erfaren oppdretter med god grunn ønske å gjøre en kombinasjon som ikke innfrir kravene - derfor er det viktig å snakke med oppdretter, og sjekke familien til avlsdyrene. Hvis hannhunden er brukt fordi han er eneste hannhund i et kull på seks, hvor alle fem søstre er fri for PL, så stiller situasjonen seg annerledes enn om de brukte han fordi han bor nærme og de trenger penger til Sydentur - satt på spissen.

Avlsregler er verken perfekte eller noen garantier - så snakk med oppdretter, kartlegg søsken, sjekk forsikringsselskapenes krav, og ta det derfra.

Overbitt er jo noe en kan være uheldig og få - som den jeg fikk, jeg anser meg ikke som en useriøs oppdretter fordi det dukker opp bittfeil i et valpekull, og det tror jeg ikke mange andre gjør heller. Denne kombinasjonen er på øyne innenfor Autoriserte Øyeleseres avlsanbefalinger, om jeg leser det dokumentet riktig - men dobbeltsjekk det, spør raseklubben hva som er vanlig på rasen - gjør et valg fundert på informasjon.

Det er jo også forskjell på å kjøpe en valp med én ting som taler imot den (for eksempel en bittfeil) - og å kjøpe en valp hvor det blir flere ting i kombinasjonen en er usikker på om en ønsker seg.

Tusen takk for nyansert svar! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øyelysingen er godt innafor veterinærenes anbefalinger, så den ville jeg ikke tenkt på. Jeg har gjort det samme selv to ganger. Hva angår PL så er det mange klubber som sier 1 mot fri er helt greit. Så summa summarum handler det jo om din magefølelse.

Oppdretter får tilsendt eierbevis og stamtavle så fort kullet er ferdig registrert med chip knyttet til riktig navn. Det tar en dag eller to, og jeg har alltid kunne sende med stamtavle når valpen hentes. Når oppdretter foretar eierskifte i dogweb så kommer nytt eierbevis i posten til ny eier noen dager senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, volca skrev:

 Jeg har selvsagt sjekket NKK's annonserte kull

Det er ikke "annonser" som sådan, det er en oversikt over registrerte kull. Står ikke "ditt" kull der så er det ikke registrert.

At andre raseklubber godtar avl på PL synes jeg forsåvidt ikke er en unnskyldning for noe som helst. Kanskje gjelder det raser som har andre, mer alvorlige helseproblemer å ta hensyn til, og at man rett og slett har valgt å avle på PL som det minste av flere "onder" for å opprettholde genetisk variasjon. Det er jo ikke dermed sagt at det er nødvendig på din rase, og man avler naturligvis ikke på defekter uten god grunn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX ; Jeg vet ikke om det var meg du svarte ang overbitt? Selvsagt er du( eller andre) ikke useriøse oppdretter(e) selv om man skulle få en valp med overbitt eller  en annen feil , for den del. Selv om foreldrene er 'fri' i alle bauger og kanter, så kan det dukke opp diverse i kullene, som kjent. 

 

Jeg kjenner at jeg ble litt nysgjerrig på den høye hvalpeprisen på rasen. Hvis rasen er gjevnt over sunn og får store kull ( for størrelsen) , så hvorfor er rasen så dyr? :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er ikke "annonser" som sådan, det er en oversikt over registrerte kull. Står ikke "ditt" kull der så er det ikke registrert.

Skjønner det ?? men du ville ikke ha kjøpt en valp som ikke var registrert? Er det viktig at kullet er registrert før man kjøper? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg ville ikke kjøpt uregistrert fordi jeg ikke vil støtte useriøs avl, rett og slett :)

På den annen side så behøver 'registrert' ikke å bety seriøs i det hele tatt.. Det finnes nok av eksempler på fin fasade og mindre pent innhold..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Volca; jeg ville spurt oppdretter om hvilke problemer PL, inngrodde øyehår og mulig overbitt kan medføre for hunden ( og deg) . Hvis oppdretter bagatelliserer eventuelle problemer, ville jeg blitt svært skeptisk. Hvis oppdretter derimot fremstår som ærlig og opplyser om hvilke problemer dette kan medføre, stiller det seg litt anderledes. 

Noen ( husker ikke hvem) lenger opp i tråden anbefalte deg å sjekke med forsikringselskapene hvordan det stiller seg med dekking av eventuelle operasjoner. Godt råd, siden det fort kan bli smertelig dyrt ellers.. :/ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, QUEST skrev:

@SFX ; Jeg vet ikke om det var meg du svarte ang overbitt? Selvsagt er du( eller andre) ikke useriøse oppdretter(e) selv om man skulle få en valp med overbitt eller  en annen feil , for den del. Selv om foreldrene er 'fri' i alle bauger og kanter, så kan det dukke opp diverse i kullene, som kjent. 

Nei, det var ment som et generelt innlegg for å problematisere/nyansere hva som er seriøst og useriøst oppdrett. For her har vi altså en valp med bittfeil - og sånt kan skje, etter foreldre med øyelysningsresultat som er innenfor det anbefalte, og en svak grad PL som vi ikke vet motivasjonen for å bruke. 

Dessverre er jo ikke avl sort/hvitt, og det kan jo hende at hannhunden med 1 i PL representerer så mye annet bra at dette er en riktig kombinasjon å forsøke. Jeg har selv parret tispe fra et kull som var 100 prosent fritt for AD med en hannhund fra et kull som var 100 prosent fritt for AD, og likevel får et av avkommene E på albuene. Det eneste en vet om oppdrett, er at en aldri har garantier. Det er en hannhund i min rase som har D på hoftene, har fått 31 avkom - og hittil er 17 røntget, og 16 med A. Det er som sagt ikke sort/hvitt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Det eneste en vet om oppdrett, er at en aldri har garantier. Det er en hannhund i min rase som har D på hoftene, har fått 31 avkom - og hittil er 17 røntget, og 16 med A. Det er som sagt ikke sort/hvitt. 

Det var en gang et kull på min rase der far hadde C-hofter og mor hadde E-hofter... Alle valpene som ble hd-røntget fra dette kullet hadde A-hofter. Jeg ville like vel ikke gamblet på at man hadde sånn flaks i et annet kull, for å si det sånn. 

Jeg synes ikke nødvendigvis det er feil å bruke en hund med PL 1 mot en hund som er fri. Jeg synes heller ikke at det nødvendigvis trenger å være feil å bruke en hund med svak grad av feilstilte øyehår mot en hund som er fri. MEN - når man bruker hunder som påviselig har flere feil - altså at det BÅDE er PL og feilstilte øyehår i kombinasjonen - så synes jeg kanskje det er litt vel på grensa til hva jeg mener er seriøst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, har allerede stilt oppdretter mange fler spørsmål :) Slik jeg leser alle som har kommentert på denne feeden, så er det ingen som støtter useriøs avl. Men det betyr vel ikke at det er useriøst selv om det ikke er registrert som kull i NKK? Og at de blir registrert i NKK etterpå? Som @SFX sier så er det så mange nyanser, avl er ikke sort/ hvitt. Og det er derfor lett å bli forvirra, skeptisk, usikker, føle seg lurt, eller sikker på at det er helt riktig avgjørelse - for helt nye førstegangskjøpere som meg. 

47 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg kjenner at jeg ble litt nysgjerrig på den høye hvalpeprisen på rasen. Hvis rasen er gjevnt over sunn og får store kull ( for størrelsen) , så hvorfor er rasen så dyr? :)

 

Jeg har også blitt mer og mer nysgjerrig på prisen. Den er veldig høy! Hvem er det som egentlig setter pris? Det reguleres vel av tilbud/ etterspørsel som med alt annet? Og hvem er det som egentlig setter avlskriteriene? (og hvilke interesser har de som setter kriteriene?) Fakta er at det er få bolonkaoppdrettere i Norge, og enda færre godkjente avlshunder. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Autoriserte øyelyseres anbefalinger er at man kan bruke både mild og moderat mot fri, så det er en ikkesak sånn egentlig. Det handler ikke om inngrodde øyehår, men om feilstilte øyehår, og det er ganske vanlig på mange raser. Jeg har selv to hunder med mild grad, og vet av veldig mange som har det, og ingen har problemer med det. Man må se ting litt i proporsjoner her, og ikke overdramatisere noen feilstilte øyehår :) 

@volca du sier hannhunden har hatt flere kull tidligere? Har noen av disse avkommene arvet hans PL? 

Jeg synes det er snodig at en klubb for en rase med så lite avlsmateriale, siden rasen er så fåtallig som den er, har en slik restriksjon. Ut i fra det jeg leser på NKK så er de hverken for eller imot å bruke en hund med grad 1, men den skal være symptomfri og brukes mot fri. Så er spørsmålet, er status på knær innen rasen så dårlig at det er derfor de ikke aksepterer det? Eller er raseklubben en liten syklubb med personlig agenda?..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, volca skrev:

Tusen takk, har allerede stilt oppdretter mange fler spørsmål :) Slik jeg leser alle som har kommentert på denne feeden, så er det ingen som støtter useriøs avl. Men det betyr vel ikke at det er useriøst selv om det ikke er registrert som kull i NKK? Og at de blir registrert i NKK etterpå? Som @SFX sier så er det så mange nyanser, avl er ikke sort/ hvitt. Og det er derfor lett å bli forvirra, skeptisk, usikker, føle seg lurt, eller sikker på at det er helt riktig avgjørelse - for helt nye førstegangskjøpere som meg. 

Jeg har også blitt mer og mer nysgjerrig på prisen. Den er veldig høy! Hvem er det som egentlig setter pris? Det reguleres vel av tilbud/ etterspørsel som med alt annet? Og hvem er det som egentlig setter avlskriteriene? (og hvilke interesser har de som setter kriteriene?) Fakta er at det er få bolonkaoppdrettere i Norge, og enda færre godkjente avlshunder. 

Hva som er en 'seriøs' oppdretter er det jo tildels delte meninger om,  så her vil du nok få litt forskjellige svar. Hadde det vært så enkelt at alle de som registrerer hvalpene i NKK og tar de nødvendige tester , var seriøse .ja, da hadde det vært enkelt da! ☺️ 

Dessverre så er det ikke så enkelt. En oppdretter som ikke ville drømme om å registrere i NKK men som sjekker helsestatus på avlsdyrene og har stor kunnskap om sin rase, kan i realiteten være mye mer seriøs, enn den med kennelnavn og fine titler..

Når det er sagt, så skal det heller ikke unnslås, at det i mange tilfeller er en 'uheldig' grunn til at oppdrettere ikke registrerer hvalpene/får de registrert. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...